Røykdykker alvorlig skadet

Små marginer

Vi vil i det følgende beskrive hendelsesforløpet og ikke minst gi en tilbakemelding på hvilken lærdom denne hendelsen har gitt oss, og gjennom dette kanskje kunne tilføre noen nyttige erfaringer til også andre i ”BRANN-NORGE”.

Onsdag 16.juli 2003 kl. 02.10 fikk 110-sentralen på Romerike melding om brann i bygning.
Vaktstyrken på åtte mann og overbefal ble utalarmert. Fra brannstasjonene ble det rykket ut med to mannskapsbiler samt tankbil. Ved fremkomst ble det anmodet om høydeassistanse fra Oslo brann- og redningsetat.

To kom ut ved egen hjelp
Ved fremkomst ble det bekreftet at det ikke var mennesker igjen inne i bygget. To hadde kommet seg ut ved egen hjelp. Deler av bygget var overtent, men ”boligdelen” var oversiktelig og det ble bestemt å iverksette røykdykking – innsatsnivå 1 – fra inngangsdør ”bolig” i nordenden av bygget.

Røykdykkerinnsatsen
To røykdykkere ble sendt inn med 1 ½ ” slange og 300 liters strålerør. Røykdykkerleder stod først ute, men for å hjelpe til med slangen gikk han inn i gangen. De to første røykdykkerne gikk opp en trapp til andre etasje og søkte litt. Røykdykkerleder som da var i gangen, hørte at det brant i et rom til høyre for gangen i første etasje. Han ba da en røykdykker som var ute, om å slokke denne brannen. Samtidig ga røykdykkerleder ordre til det første røykdykkerparet om å trekke seg ut på grunn av at brannen intensiverte seg.

En røykdykker savnet
Da røykdykkerne var på veg ned trappa tok brannen seg kraftig opp, og vi fikk antennelse av røykgasser i gangen. Ved utgangen ble det oppdaget at det manglet en røykdykker. Det ble iverksatt søk etter den savnede, som ble funnet stående ca tre meter innenfor døren til et rom på ca 100 kvm.
Den savnede røykdykkeren ble funnet etter ca 1 – 2 minutter i et rom som har en fullt utviklet brann i et areal på ca 100 kvm. Det antas at temperaturen han var blitt utsatt for utgjorde ca. 600 – 1.000 C grader.

Alvorlige brannskader
Røykdykkeren som ikke hadde hansken på venstre hånden, ble tatt ut. Den manglende hansken har røykdykkeren en naturlig forklaring på (Se avsnittet Røykdykkerens opplevelse). Brannskadene ble kjølt ned med vann, og det ble lagt på Watergel (brannbandasje). Ambulansen som var på stedet (rutine ved alle bygningsbranner) kjørte den skadede straks til lokalt sykehus (Ahus). Derfra ble han fraktet til Haukeland sykehus med alvorlige brannskader.

Skadeomfang
Det ble store brannskader på begge hender og underarmer – alvorligst på venstre hånd på grunn av hansken som ble tatt av. Det var også en alvorlig brannskade i nakken og skuldrene.
Ved ankomst Haukeland sykehus utgjorde brannskaden 17 prosent – etter ni dager utgjorde brannskaden 28 prosent.

Røykdykkerens opplevelse
Røykdykkeren som har jobbet nesten seks år i NRBR, opplevde etter overtenningen at han falt i trappa på vei ut. Han var overbevist at han var havnet i kjelleren fordi han ikke fant igjen brannslangen. Det var også et område hvor det ble iverksatt søk. Han hadde krabbet rundt en stund før han reiste seg opp. Det var slik han ble funnet. Årsaken til at han ikke hadde hansken på venstre hånd, var at han selv hadde tatt av seg hansken for å finne nøklingsbryteren til røykdykkersambandet. Det var første brann han brukte denne nye plasseringen av nøklingsbryteren.

Fra alvorlig til kritisk
Etter en uke på sykehus hadde han lungebetennelse, som det i ettertid viste seg var forårsaket av en sykehusinfeksjon. Dette utviklet seg til en livstruende situasjon. Heldigvis, etter noen alt for nervepirrende dager, gikk det bra. Dette var takket være en hestekur av en behandling og ikke minst at røykdykkeren var i en så god fysisk form.

Røykdykkerbekledningen
Vi har gjennom denne ulykken til tross for skadeomfanget, sett hvor viktig det er med god og riktig vernebekledning. Som underbekledning hadde røykdykkeren 400 gram ullfrotè. Han hadde nytt solid utrykningstøy av PBI/GoreTex og Dräger hjelm. Hjelmen er tydelig merket av varmepåvirkningen, men det er ingen skade på innerhjelmen. Utrykningstøyet var lite merket av hva det hadde vært igjennom.

Røykdykkerutstyret
I tillegg til at Arbeidstilsynet har gått gjennom alt utstyr, har NRBR foretatt en intern gjennomgang og kontroll av alt røykvernutstyret som ble benyttet. Utstyret er påført en del skader. Det hadde brent hull i slangen til lungeautomaten. Det er usikkert når det skjedde, men det har ikke hatt noen konsekvenser for skadebildet.
Røykdykkeren har ikke tatt inn noe røyk, og masken har forhindret brannskader i ansiktet.
Når slangen til lungeautomaten var skiftet, ut virket røykdykkerapparatet tilfredsstillende ved testingen, men utstyret er påført så store skader at det i likhet med alt annet personlig utstyr er kondemnert.

HMS-rutiner
Det er når man opplever en slik ulykke at det er godt å ha gode rutiner. Rutinene til NRBR er tuftet på prosedyrer og arbeidsinstrukser samt dokumentasjon på kontroll av utstyret. I tillegg bygger rutinene på årlige øvelsesplaner som blir fulgt opp med skriftlig øvelsesdokumentasjon knyttet opp mot den enkelte fra brannkonstabel til overbefal. HMS-ansvarlig kan til enhver tid gå inn å sjekke denne dokumentasjonen.
Et annet viktig element er prosedyrer knyttet opp i så vel fysiske tester for ansatte i beredskapsavdelingen og retningslinjer i forbindelse med fysisk trening. Denne ulykken viser i særdeleshet viktigheten av at det stilles fysiske krav til blant annet røykdykkere.

Informasjon
Denne ulykken har satt på prøve vår informasjonsberedskap, et tema som vil være med når vi senere skal evaluere vår kriseberedskap.
NRBR har innført innkalling av mannskap via et system som bærer navnet Broadcasting og som er et internettbasert system som gir varsel via mannskapenes mobiltelefoner. Knyttet til dette systemet har man også mulighet for å sende ut tekstmeldinger. Dette var en informasjonssvei som ble aktivt bruk i den kritiske fasen, og som ble meget positivt mottatt. I starten var det utrykningsmannskapene, 110- personellet og overbefalet som fikk denne direkte info. Etter hvert ble tjenesten utbygd til å omfatte alle ansatte i NRBR.

Rutiner ved traumatiske hendelser
Vi har gjennom denne hendelsen fått satt på prøve våre rutiner ved traumatiske hendelser. Vi har gjennomført to tekniske debrifinger hvorav den ene etter vaktskifte ulykkesmorgenen.
Dertil har det i regi av vår bedriftshelsetjeneste vært gjennomført en emosjonell debrifing. Dette er utført fra HMS-avdelingen og ikke på medisinsk grunnlag. I slike traumatiske hendelser som rammer ”brannfamilien” så sterkt, vil det være vanskelig for ikke å si umulig å benytte personell fra kollegastøttegruppen til å ta gruppeoppfølgingen. Derimot vil kollegastøttegruppen være nyttig for individuell oppfølging. I det hele tatt har denne tragiske hendelsen ført til at vi har gjort nyttige erfaringer, som vil bli knyttet opp i en revidert prosedyre som omhandler rutiner ved traumatiske hendelser.

Kontakt mot familien
Brannsjefen hadde den første kontakten med familien ulykkesdagen. Etter den tid har NRBR bevisst brukt en av de ansatte, som har hatt relasjoner mot familien, til å ivareta den løpende og hyppige kontakten. Dette har vi bare positive erfaringer fra.

Besøk
Vi har hatt god og positiv kontakt mot Bergen brannvesen, som selv har erfaringer fra liknende hendelse. Denne positive kontakten innbefatter også besøk og samtaler med vår skadede røykdykker.
Det har også vært oppfølging fra ansatte i NRBR, som har reist over til Haukeland sykehus.
Mange av disse har reist over på eget initiativ etter en oppsatt besøksplan, og har med litt økonomisk støtte fra NRBR betalt reisen av egen lommebok. Det viser i praksis samholdet og at man bryr seg.