I 2012 ble skumvæsken Moussol faset inn på alle Avinors lufthavner. For å gi en liten pekepinn på mengden skumvæske som Avinor årlig handler inn, trenger Oslo Lufthavn ene og alene ca. 6000 liter.
Brannmannen (nr. 5-2014) intervjuet toksikolog Trine Reistad i Avinor om skumvæske og hvor miljøfarlig dette egentlig er. I dette intervjuet sa hun ”at ved neste anskaffelsesprosess av brannskum, vil lista bli lagt enda høyere for miljøkravene enn forrige gang.” Valget deres har nå blitt samme type skumvæske.
Hvordan skal vi ved anskaffelse gå frem i denne jungelen av produktdatablad, som omtaler tester knyttet til miljøfare, men som ikke er laget for at brukerne skal forstå det?
Brannmannen har vært i kontakt med Avinor og Ole Jakob Hansen i forbindelse med selve anskaffelsesprosessen, hvor han har vært sentral.
Ole Jakob Hansen har lang og bred erfaring innen brann og redning. Her kan nevnes ulike roller i Asker og Bærum brannvesen, instruktør ved Norges Brannskole, leder av seksjon brann og redning i Luftfartsverket, avdelingsleder brann og redning ved Oslo lufthavn og nå seniorrådgiver brann og redning ved Oslo lufthavn.
Internasjonale krav til mengde
Skumvæsken hos Avinor brukes primært til slokking av brann i fly. Det er krav til hvor mye skum og vann hvert flyplass skal ha i henhold til hvor store fly som lander på flyplassen. Skummet brukes selvfølgelig også til andre hendelser flyplassens brann- og redningstjeneste rykker ut til.
Miljøkrav
Hva var de viktigste miljøkravene dere la til grunn for dette anbudet?
– Skumvæsken skal ikke inneholde noe som har en skadelig effekt på miljøet på flyplassene og områdene rundt. Leverandørene må oppgi miljødata for alle stoffer/ingredienser i skumvæsken. Leverandørene liker ikke å oppgi alt hva skumvæskene inneholder, men de hos Avinor som gjennomgår dette undertegner taushetserklæring på å hemmeligholde informasjonen, som kun benyttes internt av Avinor.
Har dere tatt hensyn til noen helsekrav?
– Ja, Avinors HMS-avdeling har gjennomgått helsekravene, slik at skumvæskene ikke inneholder stoffer som er skadelige for brukerne.
Anskaffelsesprosessen
Å gå til anskaffelse av den mest miljøvennlige skumvæsken stiller store krav og kompetanse til kjøper og forbruker. I Avinor har de denne kompetansen. Avinor har egen miljøavdeling og fagpersoner fra denne avdelingen er med i innkjøpsgruppen, som inngår skumavtalene. Kravene bestemmes av Avinor sentralt.
Avinor har testet forskjellige skumtyper. Dette er gjort flere ganger på Oslo lufthavn, blant annet for å se på slokkeeffekten på de nåværende skumtypene – fluorfrie skumtyper som Moussol FF etc. – sammenlignet med de filmdannende skumtypene (AFFF) som de tidligere brukte. Det samme har ICAO (Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen) gjort.
Ole Jacob Hansen sier:
– De nåværende skumtypene slokker omtrent som de tidligere typene med marginalt dårligere slokkekapasitet. Det krever dog en litt annen bruksmåte.
Avinor opprettet en innkjøpsgruppe som evaluerte tilbudene fra leverandørene. Gruppen besto av:
– Brann- og redningsfaglige personer, blant annet Ole Jakob Hansen fra Oslo Lufthavn og en person fra fagavdeling i Avinor.
– En person fra miljøavdelingen
– En person fra innkjøps/kontraktsavdelingen.
Underveis i prosessen var det mange spørsmål til leverandørene som de besvarte og sendte tilbake.
Tilbudene ble vektet slik:
40 prosent miljø
30 prosent kvalitet/slokke kapasitet
30 prosent pris.
Tilbudene ble gjennomgått og det ble avholdt møter med alle tilbydere. Tilbudene ble gitt poeng fra 1 til 10 hvor 10 er best, for hver del. Poengene ble sammenstilt og leverandør valgt.
Gruppen brukte denne gangen seks måneder før leverandør ble valgt.
– Prosessen som Avinor bruker er stort sett bra. I våre dager kan man ikke unngå å ikke ta hensyn til miljøkravene, sier Ole J. Hansen.
Går utover slokkeeffekten
Hansen ville imidlertid som brannfaglig ansvarlig, gjerne ha vektet slokkeeffekt/kvalitet høyere.
– Jeg pleier å si at det er vel og bra at vi overholder miljøkravene, men det er jo også greit at skummet kan slokke brann.
Vil du si at våre krav til en stadig bedre miljømessig skumvæske går på bekostning av skummets slukkeegenskaper?
– Ja, jeg mener det. Hver gang det kommer nye miljøkrav blir slokkeeffekten noe dårligere. Dette kompenseres ved at produsenten stort sett klarer å finne nye typer som slokker så godt som like bra. Men hvis kravene etter hvert tvinger oss over på proteinskumtyper er jeg meget betenkt. I tillegg vet vi ikke om de nye skumtypene, som leverandørene etter hvert kommer med, inneholder andre stoffer som kan bli forbudt av miljømessige hensyn.
Samordne krav
Bør myndighetene og DSB ta ansvar for slike store prosesser med tanke på de store kostnadene/tidsforbruket dette vil påføre brannvesenet, samt at det er en miljømessig gevinst?
– Prosessen er nok vanskelig for de fleste kommuner. De har ikke de samme ressursene og fagpersonene, men de store kommunene bør kunne gjøre omtrent det samme.
Ole J. Hansen mener absolutt at DSB bør involvere seg mer i dette arbeidet. Både med hvordan og hva som innkjøpes, samt det kostnadsmessige. Det kan være store økonomiske utfordringer hvis kravene til skumvæskene blir miljømessig enda strengere. Ingen av de fluorfrie skumvæskene som brukes av de fleste land i Europa og USA i dag er helt uten innhold av fluor. De er under dagens minstekrav (10 000 ng/l), som miljømyndighetene har fastsatt i Norge og Europa. Det pågår imidlertid en diskusjon i EU om å gjøre dette kravet enda strengere ved at skumvæskene ikke skal inneholde fluor i det hele tatt. Det vil bety at man må gå tilbake til protein skumvæsker som man brukte i tidligere tider. For å oppnå samme slokkeeffekt med slike skumtyper kreves det mye mer vann og skum. Hvilket igjen vil bety at man må kjøpe nye og større brannbiler. Uten slike ny innkjøp vil brannvesenene, og spesielt de på flyplassene, sitte med brannbiler med mye dårligere slukkekapasitet og for lite skum i henhold til kravene.
Hvis du til slutt skal komme med ett råd til brannvesen som skal teste og gå til anskaffelse av skumvæske, hva er det, spør vi Ole J. Hansen?
– Det er det å kjøpe skum på omtrent samme måte som Avinor gjør. Det kan også være smart å kontakte steder som kjøper og bruker mye skum som for eksempel Brann og Redning på Oslo lufthavn.
COMMENTS