Skrevet av Leif-Harald Bremnes,
brannsjef i Orkdal, Skaun og Snillfjord.
“Melding om rasulykke, raset har truffet et hus som har kollapset. Et barn savnet.”
Dette var meldingen ved utalarmeringen av vår stasjon i Orkdal lørdag 15. februar kl. 1529. Vår utrykningsleder bekrefter mottatt melding og sender det han har av ressurser i beredskapen. 110-sentralen har alarmert frivaktmannskaper også, i tillegg til de fem på vakt stiller sju med frivakt, altså 12 mann. Jeg har selv overordnet vakt denne dagen, og er hjemme. Jeg bor tilfeldigvis ikke så langt unna stedet, og blir dermed første enhet på stedet kl. 1533.
Ved ankomst skadestedet ser jeg omfanget, det er verre enn forventet. Selve jordskredet har gått i en skråning ovenfor huset og truffet huset rett bakfra. Huset er en enebolig med sokkeletasje i betong og hovedetasje i tre. Sokkeletasjen har kollapset fullstendig og hovedetasjen er skjøvet ca. 4 meter framover og hviler delvis på den kollapsede sokkeletasjen og delvis på mark foran huset.
Idet jeg hopper ut av bilen møter jeg en mann som viser seg å være beboer og far i huset. Han oppholdt seg i hovedetasjen da skredet kom, og han sier at datteren hans befinner seg i sokkeletasjen. Selv kom han seg ut gjennom et vindu. Jeg er fortsatt alene på skadestedet, og må legge en strategi for videre arbeid. Jeg begynner med å ta en rask kikk rundt huset for å se etter mulig adkomst, samtidig som jeg tar en rask kikk på skredet og skredgropa for å vurdere faren for videre bevegelse og masseutglidning. Samtidig har jeg med meg beboeren som forteller hvor det er mest sannsynlig at datteren befinner seg. Han bekrefter at hun er i sokkeletasjen, enten på soverommet sitt eller på badet. Det kommer også fram at datteren ikke er et barn, men en voksen kvinne på 26 år. Faren er forbausende rolig og behersket, og tegner faktisk opp rominndelingen i sokkeletasjen på whiteboard for meg. Dette gir et godt grunnlag for forståelsen av hvordan sokkelen så ut før kollapsen. I etterkant viser det seg at faren er tidligere brannmann i Tyskland, det forklarer nok hvorfor han var såpass klar i innledende fase.
To minutter etter min ankomst ankommer to mann i fremskutt enhet, og de gjør umiddelbart klar frigjøringsverktøy og løfteputer, og like etter ankommer mannskapsbil med fem mann som rigger seg til med spader, motorsag, arbeidslys og håndverktøy som brekkjern, spett og halligan-tool. Også fra mannskapsbilen legges det ut løfteputer og skolingsblokker. Tre enheter til fra brannstasjonen ankommer fortløpende.
Plan og innsats
I akuttfasen rett etter ankomst foretok vi en vurdering av sikkerheten. Faren for ytterligere bevegelser i skredet ble vurdert som liten, da vi så at det øverste jordlaget (matjorda) i skredet hadde bygget opp en form for demning i bakkant av huset som holdt de mer flytende jordmassene i ro. Vår vurdering var dermed at vi så det som noenlunde trygt å begynne innsats i huset. Videre vurderte vi faren for ytterligere kollaps i huset, hele hovedetasjen var tross alt bikket fram over restene av sokkeletasjen. Det ene bakre hjørnet av hovedetasjen ble holdt oppe av en del av grunnmuren, mens resten av huset hvilte på sammenrast sokkeletasje. Hovedetasjen hadde på grunn av dette en vinkel på anslagsvis 30 grader, og det var mulig å komme inn under hovedetasjen nettopp der det hvilte på en del av grunnmuren i bakkant.
Vurderingen var at det innebar risiko å ta seg inn under hovedetasjen, den delen av grunnmuren som hovedetasjen hvilte på var i realiteten et felt mellom to vinduer med en bredde på ca. en meter. Muren var plasstøpt betong med isolerende lag av lettbetong innerst. Vi vurderte dette som det svakeste punktet, da bærende konstruksjon i hovedetasjen ikke var så veldig skadet akkurat der. Faren for at nettopp denne delen av grunnmuren skulle kollapse var det vi var mest redd for.
Vi visste at det var en savnet person i sokkeletasjen, enten i soverommet det var adkomst til utenfra eller på badet som lå lenger inne i sokkeletasjen. Vi tok sjansen på å sende inn tre mann for å gjøre et raskt søk i soverommet, de søkte så langt de kom til uten resultat. De tre ble raskt trukket ut igjen på grunn av sikkerheten. Den savnede var så langt vi kunne se ikke i soverommet, og med farens opplysninger kunne vi da anta at den savnede var på badet som lå lenger inne i sokkelen. I det området var sokkeletasjen fullstendig kollapset og umulig å komme til. Vi gjorde et forsøk med politihunder for å se om de kunne markere funn, men det gjorde de ikke.
Parallelt med dette gjorde vi en jobb for å sikre huset mot videre bevegelser. Gode råd er dyre i en slik situasjon, og en av brannkonstablene som jobber i et pukkverk i nærheten foreslo å hente en stor hjullaster for å støtte opp frontveggen av huset. Som sagt så gjort, to konstabler ble sendt med politibil for å hente hjullasteren og de kom raskt tilbake og fikk plassert den foran husveggen.
Vi hadde skredmassene under konstant overvåkning under hele innsatsen, med en mann som hadde som eneste oppgave å følge med evt. bevegelser i massene. Vi satte ut stikker i massene for å synliggjøre evt. bevegelser, og da det ble mørkt ble det satt belysning på disse stikkene. Dette var en viktig oppgave!
Vi rekvirerte tidlig USAR-teamet fra Trøndelag Brann og redningstjeneste (TBRT), og de ankom stedet ca. 45 min. etter første utalarmering. De stilte med fire mann og sin nye USAR-bil som inneholder mye aktuelt utstyr.
I samråd med utrykningsleder i USAR-teamet og politiet vurderte vi at vi ikke kunne arbeide trygt inne i huset, og sett i lys av hvor den savnede antatt befant seg besluttet vi faktisk å rive huset med gravemaskiner for å skaffe adkomst til de delene av sokkeletasjen. To gravemaskiner med klo ble rekvirert for å plukke ned huset ovenfra og ned.
Rivingsarbeidet med gravemaskinene ble gjort relativt skånsomt, særlig etter hvert som en nærmet seg etasjeskillet mellom hovedetasjen og sokkeletasjen. Gravemaskinførerne var så stødige på labben at de klarte å plukke fra hverandre hele hovedetasjen slik at etasjeskillet lå igjen, og de greide å løfte av etasjeskillet på en skånsom måte. Det var tross alt en mulighet for å finne den savnede i live, selv om sjansen nok ikke var så stor.
Med hele hovedetasjen borte så vi hvordan sokkeletasjen hadde kollapset, skredet hadde rett og slett veltet både bakveggen og frontveggen i sokkelen framover. Innvendige bærevegger i sokkelen hadde også veltet framover. Vi gjorde finsøk i ruinene av sokkelen, og fant den savnede omkommet på badet.
Pårørende var hele tiden til stede på skadestedet, og fulgte nøye med på vår innsats. Ikke bare var de vitne til en langvarig leting etter deres savnede datter, de var også vitne til at vi raserte alt de eide med gravemaskin. Heldigvis har Orkdal kommune et velfungerende kriseteam som tok godt vare på de pårørende gjennom hele prosessen.
Etter drøyt seks timers innsats var huset revet og den savnede funnet.
Hva lærte vi?
Skred er ikke så unormalt, det skjer stadig vekk. Det som ikke er så vanlig er bygninger som kollapser i skred. Geoteknikere på stedet antydet at vekten på massene som traff huset var mellom 800-1200 tonn, og at farten på massene godt kunne ha vært 30-40 km/t da massene traff huset. Det som er spesielt med dette raset er at det ikke er kvikkleire i området og at arealet som raste var dyrket mark, altså drenert mark. Værforholdene har nok vært en viktig årsak, med langvarig kuldeperiode først og påfølgende mildvær med mye nedbør. For å finne ut mer om hvorfor det gikk skred akkurat her er det satt ned en granskningskommisjon som skal finne ut mer om dette. Her er kommunen, NVE, NGU, NTNU og flere med i granskningen.
Rent organisatorisk for oss i brann og redning har vi erfart at grunnprinsippene i vår organisering fungerer like godt i en slik hendelse som i andre mer dagligdagse hendelser. I Orkdal har vi hatt eget kurs i 7-trinnsmodellen, og det viser seg også her at grunntankene i modellen fungerer godt.
Forsterkningen fra TBRT’s USAR-team fungerte godt, og vi organiserte oss slik at deres utrykningsleder styrte deres innsats og vår egen utrykningsleder styrte våre mannskapers innsats. Begge rapporterte til overordnet vakt som koordinerte ut fra planen. Innsatsen var til dels risikopreget, særlig for de tre som tok seg inn under huset i akuttfasen. Dette tok vi på alvor, og gjennomførte en skikkelig debrief i etterkant, samt et oppfølgingsmøte dagen etter.
Orkdal kommunes kriseledelse sendte ut sms-varsel til alle som bor i området, både under innsatsen og i dagene som fulgte. Mange var redde for nye skred, og orientering om geoteknikernes vurderinger ble formidlet ut til beboerne i området. Tilbakemeldinger viser at dette fungerte godt.
Den viktigste lærdommen etter denne hendelsen må være av mer generell karakter. Er vi nok forberedt på naturskapte hendelser? Vi ser stadig mer ekstremvær, flom, ras og skred. Dette får vi mer av, og vi må være forberedt på å takle stadig flere hendelser på dette området. Det er en lærdom vi tar med oss inn i beredskapsplanleggingen vår.
Ressursene
Orkdal Brann og redning: 12 mann, 1 fremskutt enhet, 2 mannskapsbiler, overordnet vakt og tankbil.
Trøndelag Brann og redningstjeneste: 4 mann, USAR-bil og mindre bil.
Politiet: 7 mann, tre patruljer og innsatsleder. To hundeførere med hver sin hund.
Ambulansetjenesten: 4 mann og to ambulanser. Luftambulanse med crew.
Redningstjenesten: SeaKing fra Ørland fløy inn ettersøkshund og fører.
NVE: 2 Geoteknikere
Orkdal kommune: kommunal kriseledelse satte stab, kriseteam tok seg av pårørende på skadestedet og i etterkant. Kriseteamet hadde også med kommuneoverlegen ut på skadestedet. Kommunen har hatt tett oppfølging i etterkant, rent praktisk med bolig osv., og kriseteamet følger opp videre.
To entrepenørfirma stilte med hjullaster og to gravemaskiner med førere til rivingsarbeidet.
Orkland Energi: elektrikervakt som tok ut strømtilførselen til bygget.
Fakta om Orkdal Brann og redning:
Driver branntjenesten i Orkdal, Skaun og Snillfjord kommuner. Til sammen 21 000 innbyggere.
I ferd med å etablere Orkland kommune etter kommunereformen, som betyr at også dagens Agdenes og Meldal kommuner kommer til. Da blir det til sammen 26 000 innbyggere.
Brannstasjoner:
Orkdal: 22 mann, dreiende hjemmevakt med lag på fire mann + overordnet vakt. Etablerer dagkasernert vakt fra 2020.
Skaun: 16 mann, dreiende hjemmevakt med lag på fire mann
Krokstadøra: 9 mann uten vaktordning
Sunde: 9 mann uten vaktordning
COMMENTS