Overskrifter fra pressen som; «satt fastklemt i 90 minutter, døde på vei til sykehus» indikerer at liv sannsynligvis kunne vært reddet. Tiden fra skade skjer, (multitraume) til vedkommende tas under kirurgisk behandling på sykehus er avgjørende for overlevelse.
Overlege Johan Pilgram-Larsen var den første som gjorde ambulansepersonellet og andre innen prehospital medisin oppmerksom på at pasientene blødde i hjel ute på skadestedet. Dette fordi indre blødninger ikke lar seg stoppe før det blir gjort inngrep inne på et sykehus. Ikke minst bidro den intravenøse væsken som ble presset inn i pasienten til å forverre pasientens tilstand. Økt væskemengde forårsaket at blodtrykket ble høyere og følgelig blødde pasienten kraftigere.
«Load and Go»
Det ble derfor innført et nytt begrep og nye prosedyrer; Load and Go. Det vil si at pasienter med livstruende skader og tydelige tegn på indre blødninger skal fraktes til sykehus umiddelbart. Behandlingen på skadestedet skal begrenses til kun å sikre luftveier med unntak av det man i tillegg rekker å gjøre i den tiden pasienten sitter fastklemt. Tiltak og klargjøring av pasienten i ambulanse på vei til sykehus anses som gunstig og vil spare tid i akuttmottaket. Man ønsker her en gunstig kombinasjon av rask transport til sykehus og akuttmedisinske tiltak.
Det var nok vanskelig for personell ute i felten å akseptere og forstå dette til å begynne med; «skulle man ikke få gjøre jobben sin lenger?». Det er fortsatt enkelte som føler at det er flaut å komme inn med en pasient på sykehus uten at man har gjort noe.
Men det hjelper ikke at helsevesenet har vært klar over og praktisert «Load and Go» i flere år når man ikke har dratt med seg sine samarbeidspartnere. Det hjelper ikke at store blødninger/skader skal bringes til sykehus innen 20 minutter så lenge pasienten sitter fastklemt i et bilvrak i flere timer.
Det ble derfor tatt initiativ til å finne frem til metoder for frigjøring av fastklemte personer som ville lykkes innen den snevre tidsramme den medisinske ekspertise her foreslo.
Personell fra redningsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat, og personell fra ambulansetjenesten i Oslo gikk derfor sammen om å utvikle raskere og muligens noe mer «brutale» metoder for å frigjøre personer fra bilvrak.
Dette samarbeidsprosjektet er ment å være et pilotprosjekt hvor helsepersonell må trekke med seg samarbeidspartnere inn i akuttmedisinsk tenkning og tiltak. Målet må være samhandling hvor man tverrfaglig trener og utvikler kunnskap om metoder og tiltak.
Bruk av vinsj og kran
Etter at praktiske forsøk ble foretatt på ca. 90 bilvrak, kom man til at bruk av vinsj og kran for å strekke skaden ut samme vei den kom inn, gir en meget rask, sikker og skånsom frigjøring. Videre fant man at flytting av bilvrak ofte ga en bedre tilgang til pasienten i de tilfeller hvor flere biler var sammenfiltret eller kjøretøy stod smadret inn i faste gjenstander eller var vanskelig tilgjengelig.
Man kan kort og godt si at den metoden som man rundt i landet har iverksatt i ren desperasjon og etter at alt annet forgjeves er forsøkt, faktisk er en god losning som gir ønsket resultat innefor akseptable tidsrammer.
Begrepet «Load and Go» innebærer bruk av den metode eller kombinasjon av metoder som vil frigjøre den tilskadekomne raskest mulig. Man fant at den tradisjonelle kullsviertro på bruk av hydraulisk verktøy alene på ingen måte kunne forsvares, da slikt utstyr ofte er tidkrevende i bruk og innebærer mange forskjellige arbeidsmomenter for man lykkes. Man har i den senere tid også brakt i erfaring at krefter i redningsmiljøet både nasjonalt og internasjonalt stadig stiller større krav til sikring av egne og andre samt stabilisering av bilvrak for arbeidet igangsettes.
Slik kvalitetssikring er ikke forenlig med kravet om å bringe pasienten hurtig til sykehus. Små brannvesen har heller ikke personell å avse til å drive kvalitetskontroll av redningsarbeidet. Man må faktisk akseptere en viss risiko for skader på personell dersom menneskeliv skal reddes. Sikkerheten skal allikevel prioriteres der dette er mulig og ved bruk av trening og opplæring vil man oppnå en god sikkerhet.
Vår erfaring er at bruk av kran og vinsj initialt sammen med spreder og klippeutstyr gir en optimal løsning. For å lykkes med denne type frigjøring er det også viktig at ulykkesstedet ikke blokkeres av utrykningskjøretøy parkert nærmest mulig ulykkesstedet. Utrykningspersonellets Fellesutvalg – Oslo (UF-Oslo) har laget en modell for oppmarsj på skadested som vil gi flere etater gode arbeidsforhold. Det må alltid avsettes ca 20 meter frisone på begge sider av ulykkesstedet.
Krever nye rutiner
Skap tilgang til pasienten og plasser førstehjelper/akuttmedisiner inne i vraket sammen med pasienten for å ivareta kravet til ro og stabilitet og opprettholdelse av pustefunksjoner. Bruk av hjelm med visir og hansker er påkrevet. Ved bruk av verktøy er det viktig å ikke klippe vekk festemulighet for trekk med vinsj i startfasen. Ikke klipp av A-stolpen først. Ved trekk med vinsj oppdager man at dørene trekkes fra hverandre og spreder får raskt god tilgang rundt dørlåsen.
Bruk av backboard for å få ut pasienten bør øves og utvikles.
Dersom ambulansen på stedet ikke har plass til et backboard til daglig, kan dette med fordel plasseres på den stedlige brann/redningsbilen.
Denne type skadestedsarbeid føyer seg godt inn i de nye utdanningsmetodene som for eksempel PHTLS. Norsk Luftambulanse jobber i disse dager med å føye disse teknikkene inn i et fullverdig undervisningsopplegg der PHTLS er en bærende stamme.
Som følge av disse metodene vil også politiet trenge skolering og endring av sine rutiner på skadestedet. Åstedet vil raskt kunne forandres og kjøretøy vil ofte fjernes fra sin opprinnelige posisjon. Dette medfører at politiet bør sikre bevis allerede i akuttfasen. Dette vil si at fotografering av ulykken bør skje initialt for å sikre stedet slik det var. Kjøretøyenes plassering bør også raskt oppmerkes. Videre fotografering og oppmåling av åstedet kan deretter skje når akuttfasen er over.
Organisering av skadestedet er også en politioppgave og man bør tidlig sørge for at senere ankomne kjøretøy plasseres etter malen i figur 1.
Som man ser vil kravet til hurtigfrigjøring medføre forandringer for alle involverte etater, men hensynet til pasientens overlevelse må være styrende og alle andre hensyn må vike.
UF- Oslo har utarbeidet et tverretatlig undervisningsopplegg med tre timer teori og to timer praktisk øving/demo som vi tilbyr distriktene mot dekning av reiseutgifter og et bidrag til UF-kassa på kr. 3.000,-.
Det arbeides også for å få dette inn i grunnopplæringen til de respektive etater.
COMMENTS