Brannvesen og pyroteknikere var til stede da en av de mest påkostede og risikable scenene til grøsseren Skjult ble spilt inn på Askøy utenfor Bergen. Kamera går. En stor trailer må manøvrere inn i feil kjørefelt, og en uunngåelig kollisjon med en personbil følger. Bilen steiler ved et nærliggende tre, og snart står både tre og bil i full brann.
Treet blir overtent, og blir straks slokket av erfarne brannfolk.
– Det er blåsyre i røyken, ikke mye – men mer enn nok. Så hold dere på god avstand, og så lar vi røykdykkerne få gjøre jobben sin når det ikke er forsvarlig å fortsette lenger, briefer pyrotekniker Rune Andersen til folk på settet.
Realistiske brennende bil-scener
Rune Andersen jobber for firmaet Fiksern med alt fra filminnspillinger til kurs innen pyroteknikk. Bileksplosjoner og branner er ganske vanlig innen spillefilm, spesielt de actionorienterte.
– Jeg ser at det blir mer og mer vanlig i Norge å gå for mer realistiske bilbranner. Man jukser jo så mye på film, mange på settet tror også at flammer ikke er spesielt varme. De er ekte vare, og ikke helt ufarlig å jobbe med. – Brannen i bilen skjer på den måte at vi legger perforerte rør med en pilotflamme inn i bilen. Via slanger tilkobles gassflasker på sikker avstand. Når vi da åpner flaskene antennes gassen i bilen og vi kan justere høyden og hvor lenge det skal brenne bare ved å regulere på kranen.
– Å brenne bil på film krever mye og nøye forberedelser. Uten skikkelig preparering kan man risikere ukontrollert brannutvikling på settet, sier Rune. – Jeg tar alltid ut bensintanken, og vil helst også fjerne alt brennbart materiale i bilen. Gassen i bensintanken kan føre til en liten eksplosjon, som kan skremme folk på settet.
Å slokke en slik brann på en bil, som ikke er tømt for brennbare materialer, er også krevende.
– Skumgummi og plast brenner godt, og krever mye vann. Man må også være påpasselig med å få slokket både inne og under bilen, forklarer han.
– På en bil som ikke er tømt for brennbare materialer er også slokking krevende. Skumgummi og plast brenner godt, og krever mye vann. Man må også være påpasselig med å få slokket både inne og under bilen, forklarer han.
Ikke bare flammer
Rune Andersen har holdt på i mange år med dette.
– Det er flere innspillinger i året, såpass mange at jeg sluttet å telle, men jeg vil anslå rundt 30. Hovedsakelig reklamefilmer, spillefilm er noe mer sjeldent. Men jeg må vel gjerne presisere at det ikke er bare pyro-scener jeg gjør, men også andre spesialeffekter, som for eksempelvis å lage regn eller snø på film.
– Eksplosjoner og brennende biler er blant de mest vanlige pyro-scenene på film. Men jeg har også gjort andre ting. – Av de mer uvanlige jeg har vært med på er en scene i komedien «Kalde Føtter», hvor vi laget en gasseksplosjon mellom benene på en kvinne som lå i en seng (!)
Spektakulært og eksplosivt
Pyroteknikeren har også vært med på noen temmelig spektakulære pyro-scener til den snart premiereklare Max Manus, som handler om den norske krigshelten som kjempet mot den tyske invasjonen.
– Der laget vi flere kontrollerte eksplosjoner i en verneverdig bygning. På lerretet får man se åtte eksplosjoner. Det er en fantastisk scene.
På «Skjult» har også Andersen preparert andre pyro-scener. På en location med et stort, gammelt og forfallent herskapshus forberedte han tre innendørsbranner.
Interiøre utfordringer
– Gamle hus som det skal brenne i kan være «tricky», forklarer han.
– Når man jobber med kulisser har man langt større kontroll av hvordan brannen utvikles, ikke minst ved at man vet nøyaktig hvilke brennbare stoffer som er involvert. Det gjør man ikke i et gammelt trehus. Hvor raskt vegger tar fyr varierer voldsomt. Jeg kan smøre pyro-gel eller dusje p2 på vegger og detaljer som skal brenne. I tilegg bruker vi propangass og røykpatroner for å gjøre brann-scenarioet enda mer visuelt.
I ene av de krevende innendørspyroscenene på «Skjult» skulle en gutt stå mellom flammene.
– Der måtte jeg være ekstra forsiktig med brannutviklingen, forklarer Rune.
I den andre var gammelt inventar en utfordring.
– Tapetet var løst og tok veldig raskt fyr. Det samme gjaldt taket. Det ble en eksplosjonsartet brann. Vi hadde to røykdykkere fra brannvesenet inne i rommet samt to til på utsiden. At det skulle ta ordentlig fyr var jo en del av planen. Men brannen utviklet seg raskere enn tiltenkt.
Brannvesenet måtte gjøre et realt og omfattende slukningsarbeid. Men det blir i alle fall en effektfull og fin scene.
– Film-teamet ønsket opprinnelig å brenne ned hele det gamle huset, men det ga ikke brannvesenet lov til. Det var en risiko for at brannen kunne spre seg til nabohus. Jeg for min del er glad huset ikke skulle brennes opp. En husbrann utsetter bebyggelse og beboere rundt for risiko og jeg syntes ikke en film er verdt det.
Mange tror at pyroteknikere er cowboyer og actionjunkies, men dette avkrefter Rune Andersen på det sterkeste.
– Jeg er den minst spenningssøkende effekt-fyren i Norge. Det vi jobber med er ofte forbundet med risiko. Sikkerhet må alltid komme i første rekke.
COMMENTS