Prosjekt Brannsikker bygård

”Brannmannen” gjengir her et sammendrag av sluttrapporten for prosjektet ”Brannsikker bygård”. Det gis en kort innføring i problematikken ved branner i eldre murgårder, generell informasjon om prosjektet, samt konklusjoner og utvalgte anbefalinger til forebyggende tiltak.
”Eldre murgård” (også kalt 1890-gård) er Oslo brann- og redningsetat (OBRE) sin definisjon av en bygning med ytter- og bærevegger i murt teglstein, med etasjeskillere i tre (stubbloftskonstruksjon), med boligformål og hvor det er leiligheter som ligger i minst 3. etasje eller høyere. Slike bygninger er hovedsakelig oppført i perioden 1860-1930. Flesteparten ble bygget på 1890-tallet.

På grunn av flere store murgårdsbranner i 2001 og de svært høye redningstallene knyttet til disse, besluttet Oslo brann- og redningsetat å sette i gang et prosjekt for å bedre brannsikkerheten i byens murgårdsbebyggelse. Prosjektet ble igangsatt i januar 2002 og fikk navnet ”Brannsikker bygård”.

Det har vært mange store og dramatiske branner i eldre murgårder i Oslo opp gjennom årene. Grunnen til at branner i slike bygninger ofte blir store, er mangelen på gode brannskiller i bygningen. Dette medfører at en brann raskt kan spre seg til større deler av bygningen. Særlig kritisk er rask brannspredning til trapperom/rømningsvei på grunn av dårlige dører.
Spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsvei medfører at rask og sikker rømning av personer i bygget vanskeliggjøres eller ikke er mulig. Særlig kritisk er slik brannspredning i eldre murgårder hvor leiligheter kun har tilgang til ett trapperom.
Hvor kritisk slik brannspredning er, ble sterkt synliggjort av Oslo brann- og redningsetats svært høye redningstall i 2001 – hovedsakelig knyttet til tre store murgårdsbranner der brannen spredte seg raskt til trapperom og hvor hver leilighet kun hadde tilgang til 1 trapperom: 13 personer ble reddet med hoppepute, 30 personer ble reddet med stigebil/høyderedskap og 30 personer ble reddet av røykdykkere med følgemaske.
Mange av disse personene reddet trolig livet på grunn av det beredskapsnivået man har i Oslo. 
Kun to personer omkom i branner i Oslo dette året. Et svært lavt tall i et dramatisk brannår. 
Erfaringer omkring branntekniske svakheter m.m. fra branner i eldre murgårder er omtalt i rapporten ”Brannsikker bygård – prioritering av sikringstiltak” fra 2002

Generelt om prosjektet
Prosjektet ble delt opp i tre faser:
Fase 1:
Kartlegging av eldre murgårder i Oslo. Utarbeide informasjonsmateriell om brannsikkerhet i eldre murgårder til eiere/beboere og forberedelser til befaringer i murgårdsbebyggelsen.
Fase 2:
Utføre befaringer i samtlige eldre murgårder med boligformål, utarbeide kontrollskjema for branntekniske forhold i hvert bygg og gi muntlig informasjon til eiere/beboere.
Fase 3:
Utarbeide en sluttrapport for prosjektet med en brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen ut i fra branntekniske forhold kartlagt ved befaringene, samt å gi anbefalinger til videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdene.

Evaluering av Fase 1:
Kartlegging av eldre murgårder i Oslo:
• 2862 murgårdsadresser ble kartlagt i Fase 1 på bakgrunn av Byantikvarens oversikt over murgårdsbebyggelsen i Oslo (hovedsakelig bygninger fra 1860-1914).
• Underveis i Fase 2 ble ca. 720 nye murgårdsadresser kartlagt (de fleste er bygninger fra 1914- ca. 1930), mens ca. 410 adresser ble slettet da de lå utenfor definisjonen av en ”eldre murgårder” eller at bygningen var revet.
• 3187 murgårdsadresser er registrert i dag, men etaten vet ennå om flere adresser/bygninger som faller innenfor definisjonen ”eldre murgård”.

Rapport ”Brannsikker bygård” til eiere og beboere:
For å få fokus på og forståelse for brannproblematikken i eldre murgårder blant eiere og beboere, utarbeidet OBRE en rapport.

Rapportens tittel var ”Brannsikker bygård – prioritering av sikringstiltak”. Denne ble sendt til alle eiere av eldre murgårder som man hadde oversikt over og omhandlet:

• Særtrekk for murgårdsbebyggelsen i Oslo.
• Hvilken betydning disse særtrekkene har for brannsikkerheten.
• Hva som kan gå galt ved branner i eldre murgårder.
• Brannsikringstiltak i eldre murgårder.
• Økonomiske gevinster ved brannsikringstiltak.
• Lover og forskrifter som stiller krav til brannsikkerhet i bygninger.

Plakat og brosjyre for varsling av befaringer:
For at etatens befaringer kunne varsles på en enkel måte, ble det utarbeidet en plakat for å henge opp i oppganger og en brosjyre for å legge i alle postkasser. Brosjyren var en kortfattet utgave av rapporten og hadde som hensikt å vekke interessen til eier/beboere i forkant av etatens besøk. I mer enn 90 % av murgårdene har eiere/beboere møtt opp til tidspunktet for befaringen (kun varslet ved hjelp av plakat og brosjyre). Dette tilsier at plakaten og brosjyren har fungert svært bra med hensyn til varsling av befaringene.

Utarbeidelse av kontrollskjema:
Det ble utarbeidet et kontrollskjema for bruk ved befaring i de enkelte murgårdene. Skjemaet hadde til hensikt å kontrollere følgende hovedpunkter:

• Hvilke muligheter folk har til å komme seg ut av bygget ved brann (antall rømningsveier pr. boenhet i bygget og ”kvaliteten” på disse).
• Byggets tilstand med hensyn til å kunne hindre brannspredning mellom de forskjellige bruksenhetene/områdene (branncellene) i bygget.
• Om bygget er sikret mot ildspåsettelse (avlåsing av fellesarealer og ryddighet i/rundt bygget).
• Er det forhold i bygget som kan hindre effektiv slokke- og redningsinnsats (kjørbar adkomst til bygget, fremkommelighet rundt og i bygget, uforsvarlig oppbevaring av brannfarlig vare m.m.).

I løpet av Fase 2 ble det klart at kontrollskjemaet var for svakt formulert. Begrep som ”Tiltak anbefales” og ”Tiltak nødvendig” gjorde at påpekte forhold som var avvik fra krav i Brann- og eksplosjonsvernloven, i flere tilfeller kun ble oppfattet som anbefalinger fra etaten. Det ble derfor utarbeidet et forklarende vedlegg til kontrollskjemaet.

Evaluering av Fase 2 – Befaringer i murgårdsbebyggelsen:
Befaringene i murgårdsbebyggelsen har hatt to hovedmål:

• Møte eiere og beboere i gårdene og gi de en grunnleggende vurdering av brannsikkerheten i deres murgård (kontrollskjema) og generell informasjon om brannsikkerhet.
• Kartlegge brannsikkerheten i hver enkelt murgård slik at OBRE har et grunnlag for å gjøre en samlet brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo. 

Befaringene har kun omfattet fellesarealer i bygget.
”Østkanten” ble prioritert ved oppstarten av befaringene fordi byggeskikken medførte at murgårdene på østkanten som oftest kun har 1 trapperom pr. leilighet og at det hadde vært flere branner i denne delen av byen.
Befaringene startet opp i november 2002 og pågikk til utgangen av 2005. Det er utarbeidet kontrollskjema for 3084 murgårdsadresser, og det har vært 3-5 ansatte som har jobbet med prosjektet.

Eiere og beboere – respons, holdninger og kunnskap:
De som har møtt opp på befaringene har vist stor interesse, men som regel er det liten vilje til å investere penger i brannsikkerhet. Lite kjennskap til brannlovgivningen og det at folk flest ikke har opplevd brann, er trolig grunnen til dette.
Personer som kjøper leiligheter i eldre murgårder har tilsynelatende stor tiltro til kunnskaper hos meglere og takstmenn. Når brannsikkerhet ikke blir nevnt som en ”mangel” i takstrapporter og prospekter, velger folk å tro at brannsikkerheten i bygget er i orden. Vi har avdekket flere loftsleiligheter som er omsatt på boligmarkedet og som ikke er byggemeldt eller hvor det ikke er gitt brukstillatelse – det vil si leiligheter som er i ulovlig bruk i henhold til Plan- og bygningsloven. Dette burde være grunnleggende forhold å avklare for takstmenn og meglere ved salg av leiligheter.

Etaten har erfart at det er sterke bevaringsinteresser, for eksempel knyttet til originale trapperomsdører, blant eiere og beboere i eldre murgårder. Som oftest er det de samme bygningsdelene man ønsker å bevare som også utgjør de største branntekniske svakhetene i bygget. Å få til anerkjente løsninger for ”bevaringsvennlig brannsikring” er derfor noe OBRE bør jobbe videre med.
Samarbeidspartnere i Fase 2:
I forbindelse med befaringene i de eldre murgårdene, har OBRE hatt et fast samarbeid med Plan- og bygningsetaten, de største forsikringsselskapene, Finansnæringens hovedorganisasjon – FNH og Oslo Politidistrikt.

• Plan- og bygningsetaten – har mottatt kontrollskjemaer i tilfeller hvor det er antatte ulovligheter i forhold til Plan- og bygningsloven.
• Forsikringsselskapene – har mottatt samtlige kontrollskjemaer til hjelp for å vurdere brannrisikoen hos sine kunder.
• Oslo Politidistrikt – har mottatt samtlige kontrollskjemaer til hjelp ved etterforskning av eventuelle branner i den enkelte murgårder.

Informasjonstiltak:
OBRE har aktivt brukt media for å formidle informasjon om prosjektet og om brannproblematikken knyttet til eldre murgårder. Prosjektet har blitt mye omtalt i media og tidsskrifter. OBRE har i tillegg holdt foredrag om prosjektet for blant annet store eiendomsforvaltere/forretningsførere, ved årsmøter for takstmenn, for ansatte i forsikringsselskaper og for andre brannvesen/fagmiljøet.

Andre tiltak:
Branntesting av original trapperomsdør fra eldre murgård:
Viktigheten av å hindre spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsveier har medført at prosjektets befaringer har hatt sterkt fokus på svakheten som de originale trapperomsdørene erfaringsmessig utgjør ved branner i eldre murgårder.
For å kunne synliggjøre/avklare dette forholdet ytterligere, gjennomførte etaten en branntest av en original trapperomsdør hos Norges Branntekniske Laboratorium (Sintef NBL).
Døren som ble testet var representativ for eldre murgårder. Testkriterier som skal overholdes i minst 30 minutter for å kunne få godkjent en B30-dør (NS 3919), ble overskredet etter henholdsvis 2, 6, 10 og 19 minutter.

Sluttrapporten omtaler også enkelte av de andre tiltakene som er utført i forbindelse med prosjektet:

• •Brannsikker bygård – Valkyriegata 21” (”bevaringsvennlig brannsikring” av en eldre murgård).
• Bistand til Boligbygg Oslo KF i forbindelse med utarbeidelse av 5-årsplan for brannforebyggende tiltak.
• Branntesting av containerbod (brannsikret bod for beholdere for husholdningsavfall og hvorvidt denne kunne plasseres inntil fasade uten fare for brannspredning).
• Deltagelse i forbindelse med revidering av renovasjonsforskrift for Oslo (med hensikt at forskriften skal gi føringer for brannsikker håndtering og oppbevaring av husholdningsavfall).
• Studietur til USA – studie av sprinkleranlegg som brannsikringstiltak i eldre murgårder.

Statistikk for branntekniske forhold m.m. i murgårdsbebyggelsen:
Sluttrapporten har et omfattende kapittel hvor statistikker for de branntekniske forhold m.m. som er avdekket ved befaringene er fremstilt.

Branner i eldre murgårder 2000-2005:
OBRE har ikke lykkes med å få fram noen god statistikk for hvorvidt antall og konsekvensen av branner i eldre murgårder har blitt redusert i perioden som prosjektet har pågått. Det har derimot ikke vært branner siden 2002 som kan sammenlignes med de store og dramatiske brannene fra 2001.
Sluttrapporten innholder derimot statistikker for branner i eldre murgårder i perioden 2000-2005 med hensyn på arnested for brannene, hvilke gjenstander og områder i bygget som er utsatt for ildspåsettelse og på hvilken tid av døgnet branner blir påsatt.

Effekten av prosjekt Brannsikker bygård:
For å få en indikasjon på effekten av prosjektet, har etaten gjennomført en spørreundersøkelse. 86 av 307 svarte på spørreundersøkelsen og resultatene er presentert i eget kapittel i sluttrapporten. Av de som har fått påpekt avvik/anmerkning for forskjellige forhold i kontrollskjemaene gir spørreundersøkelsen følgende tall (utvalg):

• 34,8 % har oppgradert/utbedret brannskille mellom kjeller og trapperom                                           
• 20,3 % har oppgradert/utbedret brannskille mellom leiligheter og trapperom
• 36,6 % har montert/utbedret dørpumper på trapperomsdører
• 30,0 % har installert automatisk brannalarmanlegg i bygget

Egnede brannsikringstiltak i eldre murgårder:
To hovedprinsipper for brannteknisk oppgradering av eldre murgårder vurderes som aktuelle:
1. Utskifting av trapperomsdører til brannklassifiserte dører med dørpumper og installering av brannalarmanlegg der hvor det kun er ett trapperom pr. leilighet.
2. Installering av sprinkleranlegg i bygget for å i større grad kunne bevare originale bygningsdeler/trapperomsdører. Sprinkleranlegg gir i tillegg høyere sikkerhet for personer som oppholder i leiligheten/branncellen hvor en brann starter.
Andre tiltak som kan forbedre brannrisiko i eldre murgårder:

• Bedre sikring mot ildspåsettelse (husholdningsavfall, avlåsing m.m.).
• Sikre god tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper.

Konklusjoner i sluttrapporten basert på resultatene av kontrollene
Brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen i Oslo:
På bakgrunn av branntekniske forhold som er kartlagt på etatens befaringer vurderes brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen samlet sett som høy:

• Det er et stort antall murgårder hvor alle/flere leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom (70,0 %).
• Det er fare for rask spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsvei, på grunn av dårlig brannteknisk tilstand, i mer enn 50 % av murgårdene.
• Ca. 75 % av murgårdene har ikke noen form for felles varsling av brann i bygget.

Hva kan gjøres videre for å følge opp/forbedre brannrisikoen:
Utvalgte punkter fra sluttrapporten:

1. 1For å imøtekomme sterke bevaringsinteresser hos eiere/beboere må det jobbes videre for å få til anerkjente branntekniske løsninger for ”bevaringsvennlig brannsikring”.
2. Erfaringer fra branner må brukes aktivt i forbindelse med etatens informasjonstiltak omkring brannsikkerhet i eldre murgårder. Flere informasjonstiltak er aktuelle for å bedre kunnskap om brannlovgivningen, branntekniske svakheter i eldre murgårder og brannsikringstiltak hos eiere og beboere.
3. Etaten må informere om sprinkleranleggets gode egenskaper, både med hensyn på å hindre brannspredning og å redde liv, slik at dette er et tiltak som i større grad blir vurdert/valgt ved brannsikring av eldre murgårder.
4. Videreføre samarbeidet med Renovasjonsetaten for å sikre brannsikker oppbevaring og håndtering av husholdningsavfall, samt å gi informere om enkle tiltak for sikring mot ildspåsettelse (avlåsing og ryddighet).
5. Takst- og meglerbransjen vurderes å kunne gi et viktig bidrag til at brannsikkerheten i byens eldre murgårder forbedres. Det er også andre aktører som kan bidra og som etaten bør jobbe opp i mot.
6. For å kunne utføre tilsyn (= kontroll + reaksjon) i eldre murgårder på en enkel/lite ressurskrevende måte vil det være nødvendig med en lokal forskrift om ”adgang til å føre tilsyn med brannsikkerhet i eldre murgårder”.
7. Prosjektet/brannsikkerhet i murgårdene må følges opp gjennom tilsynsvirksomhet.
8. Tiltak rettet mot parkering i gater med murgårdsbebyggelse og gatetun for å tilrettelegge for rednings- og slokkeinnsats, bør prioriteres.
9. Opprettholde beredskapsnivået mot branner i Oslo.

Hovedrapporten er på snaut 100 sider og gir blant annet en detaljert beskrivelse av hvilket arbeid som er utført i forbindelse med prosjektet, hvilke erfaringer man har gjort seg i denne sammenheng, og en omfattende statistikk for branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen. Den fullstendige sluttrapporten finnes på www.bre.oslo.kommune.no

Hva har vært de største utfordringene i prosjektet?
– Prosjektet har utført over 3000 befaringer i eldre murgårder og har hatt en omfattende informasjonsaktivitet for å nå ut til alle. I tillegg har man håndtert et stort antall henvendelser fra eiere og beboere. Dette har vært en utfordring ressursmessig. En annen utfordring har vært at brannlovgivingen er lite kjent blant folk. De fleste kjenner bare de grunnleggende krav om røykvarsler og slokkeutstyr i boliger. Vi har sett at holdninger til brannsikkerhet har endret seg når vi har informert om farene, men likevel kvier mange seg for å gjøre tiltak når det koster penger.

Hva har vært de største effektene av prosjektet:
– Det har vist seg vanskelig å finne noen målbare tall på effektene av prosjektet fordi det i DSBs statistikkmateriale ikke foreligger spesifikke tall for eldre murgårder. Vi har heller ikke lyktes med å få frem statistikk for skadeutbetalinger i forbindelse med branner i eldre murgårder. Vår klare oppfatning er derimot at omfanget av branner i murgårder har blitt mindre. Bygningsmessig er det imidlertid ikke den store effekten. Tall fra vår spørreundersøkelse viser at ca. 30 % har utført ulike branntekniske tiltak. Den største effekten ligger nok i en økt bevissthet om brannsikkerhet, sier Johansen.