I en by med over 8 millioner innbyggere, en urban bebyggelse, høye skyskrapere og en kystlinje som strekker seg godt rundt alle bydelene, er det ingen tvil om at New York ville bli rammet hardt. Hvor ille det ville bli og omfanget av skadene visste man ikke før stormen slo til for fullt, men etter erfaringer med stormen «Irene» i 2011 og snøstormen i 2010 var FDNY helt klare på at de måtte stålsette seg og forberede både innbyggerne og ansatte på det aller verste.
Forberedelser
Brooklyn, 24. oktober 2012: Telefonene slutter ikke å ringe på kontoret til James Esposito, beredskapssjef i FDNY. Meteorologene hadde akkurat sendt ut et varsel om at en orkan var på vei opp langs kysten og mest sannsynlig ville den ramme et sted i New York-området. Amerikanerne hadde orkanen Katrina fra 2005 friskt i tankene, og husket godt hvordan den slukte og la byen New Orleans i ruiner. Hvis man ville få lignende tilstander i verdensmetropolen New York ville utfallet bli katastrofalt, ikke bare for USA, men også for verdensøkonomien og handelsstanden. Det var ingen tid å miste. Som et av verdens største brannvesen er det ikke rart at man har tenkt tanken på at noe slikt kan kunne skje, og man må mobilisere og sette inn ressursene der det trengs. FDNY har ved flere tidligere hendelser erfart gevinsten av å dimensjonere seg med mindre og mobile redningsenheter ved mindre flom og oversvømmelser, men Sandy skulle vise seg å være mer enn bare en flom og kom til å sette både ledelsen og mannskapene i FDNY på en stor prøve.
Klokka 16 ba Esposito operasjonssentral (dispatch) i hvert distrikt om å gjøre klar for fase «rød». Dette er en alarmeringskode som forteller vaktmannskapene at de skal klargjøre for lengre innsatser og mobilisere for å kunne håndtere naturrelaterte hendelser.
Samtlige brannstasjoner har egne sjekklister som tar for seg gjøremål som må utføres så raskt som mulig. Under er noen av de umiddelbare tiltakene som ble utført:
– Ekstra drivstoff plasseres på kjøretøy.
– Mannskaper på frivakt blir innkalt.
– Tilleggsutstyr, som er beregnet på søk og redning, plasseres på bilen.
– Stasjoner som ligger i de utsatte flomområdene (sone A) omdisponerer mannskap og kjøretøy til annet egnet sted.
– Terrenggående kjøretøy plasseres på oppmøtesteder nærmere kysten og rundt de utsatte områdene i Queens og Brooklyn.
Hvert distrikt sin operasjonssentral
Brigadesjefer i de ulike distriktene fikk i oppgave å informere vognlederne i sitt område om detaljer rundt evakueringspunkter, samleplasser for evakuerte og tilfluktsrom. I enkelte tilfeller skulle brannstasjoner brukes som møteplass for evakuerte.
Vognlederne informerte sine mannskaper om situasjonen og dro på befaringer i de utsatte områdene for å forberede seg på det som kom.
Det er fem bydeler i NYC og det er i dag en distriktssjef, som har en administrativ rolle i det daglige. Hvert distrikt har også sin operasjonssentral. Av erfaringer fra tidligere hendelser vet FDNY at det vil bli mange henvendelser og meldinger som vil komme inn og som skal videreformidles. For å sørge for en bedre flyt og effektiv kommunikasjon for innsatsmannskapene, valgte man nå å lage flere utskutte KO med mannskaper og utstyr som kunne betjene den operative radiokommunikasjonen på skadestedet. Disse jobbet i KO sammen med distriktssjefen, som ble flyttet ut i felt og fikk en viktig rolle til å drifte og ha det operative ansvaret på det området vedkommende hadde. Dette gjorde at de kunne styre og omdisponere mannskaper uten å belaste operasjonssentralen og deres ressurser.
Distriktssjefen fikk på forhånd utdelt en god del ressurser fra operasjonssentralen. Slik var de også informert om hvilke enheter som bundet opp til sin distriktssjef, og man unngikk dermed at det ikke ble brukt ressurser som var avsatt til et spesifisert område eller oppgave (se tegning).
Incident management team
Å være leder for så mange ressurser og stadig ha behov for å få gjennomført og opprettet nye ting gjør at man er avhengig av hjelp. Derfor ble det også opprettet et bindeledd mellom distriktssjef og den øverste ledelsen som satt på operasjonssenteret i Brooklyn (FDOC). Incident management team (IMT) ble satt inn for å bistå med registering og kartlegging av skader og oversikt over mannskaper som ankom eller ble trukket ut. Biler som ble satt ut av drift, hvilke områder som var ferdig søkt og farer som kunne oppstå, ble opplyst videre til distriktssjef. Fortløpende innrapportering om status fra de ulike skadestedene og rekvirering av utstyr, mat, drikke, medisinsk utstyr ble også tatt hånd om av IMT. Det vil komme mer om IMT og deres rolle i neste nummer av Brannmannen.
Special Operation Command
FDNY er organisert med flere seksjoner innenfor beredskapsavdelingen og har egne betegnelser på ulike typer enheter som utfører arbeid utover brannslukking.
Special Operation Command (SOC) er den avdelingen som har redningstjeneste, farlig gods, tauredning, USAR og dykkertjenesten. De har fordelt ressurser i alle fem bydelene og har ansvaret for enheter som «Squad» og «Rescue». Disse er enheter med erfarne mannskaper som er plukket ut for å gjøre tjeneste der. I dag er det fem slike enheter og hver bil har alltid med seg seks mann og kan levere alt fra vanndykkere, utstyr til skinnegående materiell, USAR, vinsjer, løfteputer, farlig gods, lettbåt og frigjøringsverktøy. I tillegg har hver rescue tilgang på en egen bil med utstyr for USAR ferdig rigget på stasjonen.
Squad er basert på et mannskapsbilskonsept, riktig nok med mer utstyr opp mot farlig gods og mannskapene har trening og utdanning til å utføre tauredning, overflateredning og søk av personer i sammenraste bygninger. Det er syv slike enheter i NYC i dag. Disse rykker ut sammen med rescue for å bistå med mannskaper og ressurser ved større branner og redningsoppdrag som krever spesialkompetanse for å kunne utføres.
Ledelsen for SOC så behovet for å ha enda flere enheter med spesialkompetanse i drift under stormen og har valgt å etablere flere «task forces» som består av personell som kan utføre overflateredning. Det ble opprettet syv slike enheter og gruppen inneholdt seks mannskaper og en leder som disponerte en Zodiak lettbåt, motorsager, samband og enkelt verktøy til å kunne evakuere og arbeide i flomområder. Samtlige mannskaper i gruppen har tørrdrakter, hjelm og flytevest som standard utrustning for å kunne utføre overflateredning. I FDNY er over 900 ansatte sertifisert til å utføre overflateredning.
Rapid Response vehicle
Terrenggående kjøretøyer, som ble flyttet nærmere flomområdene, ble bemannet med redningspersonell og utstyrt med bårer, hjertestarter, tau, motorsager og annet utstyr som kunne komme til nytte ved arbeid i forbindelse med sterk vind og flom. Disse bilene fikk fort tilnavnet Rapid Response vehicle (RRV), da de kunne ta seg fort frem selv i oversvømte områder. Dette besto av både 4×4 skogbrannenheter, men også mindre ATVer. Det ble også etablert en ytterligere rescue, som skulle disponeres utover hele byen.
I tillegg skulle alt personell som jobber på trenings- og utdanningssenteret til FDNY utplasseres på ulike enheter ut fra personens tidligere erfaring og kompetanse. Samtlige mannskapsbiler (engines) i byen skulle få økt bemanningen fra fire til fem mannskaper på bilen. Dette ble gjort gjennom innkalling av ekstra brannmannskaper.
Målet til SOC var å forsøke så godt som mulig å opprettholde den normale beredskapen best mulig, med den hensikt at man skulle bruke de nyopprettede enhetene Task forces og Rescue 6 på hendelser i tilknytning til orkanen.
Del 2 om orkanen Sandy kommer i neste utgave av Brannmannen
Artikkelforfatteren er fast leser av magasinet WNYF (With New York Firefighters) og har i den forbindelse lest og tatt ut noen punkter fra brannvesenet i New York (FDNY) sine erfaringer etter orkanen «Sandy» som rammet byen i 2012.
COMMENTS