Brannvesenet i Mosseregionen dekker både by og landdistrikter i den nordøstlige delen av Østfold. Regionen som er i befolkningsmessig sterk vekst ligger sentralt til ved Oslofjorden og med store trafikkårer gjennom kommunene.
MIB er en del av det interkommunale selskapet MOVAR IKS, som i tillegg til brann- og feiervesenet, dekker samarbeid innen vann, avløp og renovasjon. Administrasjon og forebyggende avdeling holder til på den nye og flotte brannstasjonen i Moss hvor også Alarmsentral Brann Øst holder til.
Organisering
Beredskapsstyrken i MIB er fordelt på stasjonene i Moss og i Rygge. Moss har minimum fire mann i døgnkasernert styrke, mens Rygge har en deltidsstyrke på 23 mann i dag. Stasjonen i Moss har mannskapsbil, lift og tankbil i førsteberedskap mens Rygge brannstasjon har mannskapsbil og tankbil. Når Vestby kommune tilslutter seg samarbeidet fra 1. januar 2008 vil dette medføre endringer i dagens organisering. Brannstasjonen i Vestby sentrum vil da ha en styrke på minimum 16 deltidsmannskaper mens stasjonen i Son vil ha minimum åtte mannskaper i dreiende vaktordning. På stasjonen i Rygge vil det fremover være minimum 16 deltidsmannskaper i dreiende vakt.
Arbeidsoppgavene til beredskapsstyrken er i dag, foruten de lovbestemte, tauredning, overflate/isredning, flaggheising for kommunen, hjertestarter, utplassering av trygghetsalarmer i Moss kommune, samt en bred kurs- og øvelsesvirksomhet både internt og eksternt. I vinter avviklet MIB sitt første grunnkurs deltid med 14 deltagere.
Beredskapsavdelingen ledes av nytilsatt leder Kjerstin Rendalsvik som har fire mann i staben.
Forebyggende avdeling ledes av varabrannsjef Ole Kolsvik og har fem ansatte i tilsynsseksjonen. Seksjonen vil økes med en person fra høsten. Feierseksjonen har 11 ansatte hvorav fire er feierlærlinger og en er kontorlærling. Forebyggende avdeling utfører også en betydelig kurs- og øvelsesvirksomhet mot bedrifter og institusjoner. I 2006 utførte MIB 96 prosent tilsyn av i alt 369 objekter.
Risikoer
E6 og jernbanen gjennom regionen er hovedtrafikkårer mot kontinentet. Etter at ny firefelts E6 kom for tre år siden, har årlig antall omkomne i trafikkulykker blitt redusert til null, men antallet utrykninger til trafikkulykker har økt vesentlig. Moss har flere store industribedrifter med M. Peterson, Rockwool, Lantmännen Mills og Trio Ving som noen av de største. Det meste av den større industrien har oppegående industribrannvern som brannvesenet har et godt samarbeid med og gjennomfører felles øvelser sammen med.
Tre områder i Moss har tett trehusbebyggelse og her arbeides det med et prosjekt for sikring av disse. Mer trehusproblematikk blir det når de særegne trehusområdene i Hvitsten og Son kommer under MIBs ansvarsområde fra neste år. Denne bebyggelsen er ikke sprinklet i dag og utgjør således en stor utfordring.
En fremtid økt risiko kan bli lufttrafikken når Rygge flyplass åpner som sivil flyplass.
MIB ledes av brannsjef Jack Hatlen. Hatlen har tidligere erfaring som brannsjef i Træna kommune og i Nordre Follo brann- og feiervesen før han overtok sjefsjobben i MIB i 2003.
Hvordan er utdanningssituasjonen i MIB, er vårt første spørsmål til Hatlen?
– Utdanningssituasjonen i MIB er god og vi har prioritert utdanning høyt. Nesten alle våre deltidsmannskaper har gjennomført grunnkurs deltid som har vært avviklet regionalt for hele Østfold og enkelte Akershuskommuner. Denne modellen har vært en suksess og håpet er at vi kan fortsette denne utdanningen. I vinter gjennomførte 11 av våre deltidsmannskaper på grunnkurs deltid. Neste mål er å få alle mannskaper i Vestby opp på det samme nivået.
Hvilket syn har du på forslaget til utdanningsreform?
– Jeg mener det er riktig å satse på en ny måte å utdanne brannmannskaper på og den foreslåtte fagskolemodellen er sannsynligvis den beste løsningen. Kravet må imidlertid være at vi får ut en brannmann etter den toårige utdanningen som kan brukes i praktisk brannmannsarbeid. Men jeg er bekymret av faglige årsaker hvis utdanningen i sin helhet skal legges til Tjeldsund. Dette har sammenheng med at jeg tror det vil være enklere å få gjennomført en god utdanning hvis utdanningen legges til et mer sentralt sted hvor det er annet utdanningsmiljø og flere lærekrefter å spille på.
– Når det gjelder lederutdanningen, så mener jeg at utrykningsleder må tilbys videreutdanning utover grunnutdanningen. Det optimale er at man får noen års erfaring etter grunnkurset før man tar lederutdanningen. Jeg er spent på overgangsordningene som vil komme – hvilket nivå skal de som allerede er i tjeneste inn på – hva blir godskrevet av kompetanse og hva må oppjusteres?
Det forebyggende arbeidet har de senere år vært preget av diskusjoner om kvalitet kontra kvantitet på tilsyn og hvordan man kan angripe problematikken rundt omsorgsboliger. Hva er ditt syn på saken?
– Jeg mener det er feil fokus i dag å legge så stor vekt på antall utførte tilsyn uten å belyse kvaliteten på det. Fokuset har hjulpet oss å løfte brannsikkerheten i store objekter, men nå er standarden jevnt over god her og nå må vi kunne dreie fokus mot andre risikoer. Jeg synes det vil være bedre i fremtiden å bli målt på hvor godt vi jobber mot eldre og pleie-/omsorgstrengende, som er den største risikogruppen i samfunnet. Det er i dag for lite fokus på boliger generelt fra myndighetenes side, noe jeg tror vil endres snart.
– Det er og har vært mye misforståelser angående begrepene rundt alle typer boliger for eldre og pleie-/omsorgstrengende, men dette har ikke vært noe hinder for oss for å sikre disse boligene bedre.
Utgangspunktet vårt har vært boliger hvor beboerne krever assistanse ved brann/rømning. Ønsket vårt er å innføre en lokal forskrift for å heve sikkerheten med både varige og midlertidige tiltak. Det optimale er å sikre installasjon av stasjonære slokkeanlegg, selv om det kan være en lang vei å gå. Et større fokus på fordelene ved dette samt de relativt beskjedne kostnadene det medfører, vil sammen med hjemmel i forskrift kunne bidra til å øke sikkerheten betraktelig.
– Jeg vil benytte anledningen til å berømme feierne som gjør en kjempebra innsats i sine tilsyn av boliger. Denne innsatsen bidrar utvilsomt til færre boligbranner og bedre brannsikkerhet i boligmassen, men feierne bør også kunne brukes til andre oppgaver som kan bidra til økt brannsikkerhet. De lovfestede tilsynene bør utvides til å rette fokus mot elektrisitet som brannårsak, og et utvidet samarbeid mellom el-tilsyn og brannvesen bør ha noe for seg. Etter endring av plan- og bygningsloven i 1997, mistet brannvesenet muligheten til å påvirkebrannsikkerheten direkte allerede i byggesaken.
Fungerer dette bra eller trengs det en endring?
– Mitt hjertesukk her er at brannvesenet kommer inn i byggesaken på et tidlig stadium som tidligere. Da kan vi bidra til å finne gunstige løsninger som sikrer at brannsikkerheten ivaretas, det blir vesentlig lettere å utføre tilsyn senere og ikke minst kan byggherren få et godkjent bygg uten branntekniske avvik den dagen bygget skal tas i bruk. Jeg tror også at konsulentbransjen vil tjene på dette ved at brannvesenet vil vedlikeholde/øke sin kompetanse og gjennom det bidra med kvalifiserte innspill.
Hvilke nye beredskapsmessige oppgaver ser dere for dere i fremtiden?
– På sikt vil vi bli mer involvert i ulykker samtidig som antall branner kanskje reduseres noe. Først og fremst tror jeg at vi vil se færre store branner fordi det blir mer fokus på tekniske tiltak, slokketaktikk og nye slokkemetoder. Klimamessige forhold kan føre til ulykker av en annen art enn de vi vanligvis håndterer, og her er det viktig at brannvesenet har nødvendig kunnskap og kompetanse for å håndtere disse. Som kommunens store beredskapsorganisasjon forventes det at brannvesenet skal håndtere alle typer situasjoner.
– Nye utfordringer vil kreve at brannvesen spesialiserer seg, men alle kan ikke utføre alt. I MIB har vi valgt å satse på urban tauredning som vi kan bistå andre kommuner i regionen med. Her har vi bygd opp en god kompetanse som krever stadig vedlikehold. Ved behov for andre spesialiserte tjenester som redningsdykking og bistand ved større ulykker med farlig gods, vil vi dra nytte av nabobrannvesen som har erfaring og god kompetanse på dette samt samarbeidsavtaler som ivaretar regional bistand. Det er viktig for oss å ha samarbeidsavtaler og planverk på plass, og at vi får gjennomført samtrening med ulike samarbeidspartnere slik at kan håndtere en situasjonen sammen når den oppstår.
Østfold fylke består av 18 kommuner, men det er fortsatt 13 brannvesen. Hvilket potensiale for samarbeid er det her?
– Østfold fylke med sitt begrensede areal burde kunne ha ett felles brannvesen. Det kunne igjen vært delt opp i for eksempel tre brannvernregioner. Det finnes fortsatt motstand mot interkommunalt/regionalt samarbeid generelt, men i løpet av ti år vil vi se mange samarbeidsløsninger og kanskje ett Østfold brannvesen. Dette vil tvinge seg fram av åpenbare faglige gevinster som enhetlig behandling, større fagmiljøer samt bedre og enklere ressursutnyttelse.
– Erfaringene fra vårt samarbeid i MIB er gode, men det skal ikke legges skjul på at det er en utfordring å få alle ansatte til å identifisere seg med MIB, istedenfor et kommunalt brannvesen. Vi er også i den særstilling at MIB er en del av et større interkommunalt selskap MOVAR IKS.
Etter en brann i 2005 hvor to brannmenn fra MIB ble skadet under en brann, kom det krav fra det lokale Arbeidstilsynet om bedre rutiner og dokumentasjon. Hva har dette ført til i MIB?
– Arbeidstilsynet ønsket mest mulig detaljerte rutiner og vi var veldig ambisiøse i å skulle etterkomme dette. Erfaringene våre viser imidlertid at det er vanskelig å ha noe som er så detaljert at alle kan bruke det til enhver tid. Prosedyrene må gjøres mer generelle og vi vil derfor revidere vårt HMS-system og slå sammen flere prosedyrer og samtidig gjøre de mindre detaljerte.
MIB har gått til innkjøp av Mercedes Benz Vito utstyrt med skjærslokker og IR-kamera. Denne såkalte fremskutte enheten leveres til høsten og er bl.a. beregnet på å dekke deler av beredskapen i Son. Hvilke fordeler vil en fremskutt enhet ha i MIB sitt distrikt?
– Vi satser på en modell hvor to mann kjører ut med bilen fra brannstasjonen i Moss samtidig som to mann i Son blir alarmert. I tillegg vil resten av mannskapet fra Moss komme etter med større utrykningskjøretøy. Vi vil i løpet av 2008 utføre en ROS-analyse for hele vårt dekningsområde, og antar at fremskutt enhet vil kunne være et fornuftig bidrag til å løse beredskapen i vårt område. Det er viktig å påpeke at verktøy som f. eks. skjærslokker primært er der for å heve sikkerheten for mannskapene, de erstatter ikke normal innsats eller nødvendig personell.
– Jeg håper også at man i fremtiden gjennom lov og forskrift vil kunne dimensjonere brannvesen etter risiko og ikke etter minimumskrav som i dag. Det tror jeg vil gi løsninger innen beredskap som er enklere å få gjennomført økonomisk og politisk.
Østfold og Follo-regionen vil være først ute med nytt nødnett og MIB vil være det første brannvesen som får utstyret. Hvilke utfordringer ligger i dette?
– Jeg har klokketro på at dette vil gå greit fra dag 1. Opplæring i og bruk av radioene tror jeg ikke vil by på problemer. Jeg har gjennom en studietur sett på erfaringene fra utbyggingen av nytt nødnett i Sverige, og de viser at den norske løsningen med bl.a. plikt til å knytte seg til nødnettet fra oppstart er langt bedre.
– Det er mye fokus på driftskostnadene og mange vil nok oppleve at det blir dyrere enn i dag. I MIB regner vi med en dobling av utgiftene, men samtidig er det viktig å tenke på at dette er noe helt annet enn dagens analoge sambandsutstyr. Jeg tror det ligger mange ”skjulte” kostnader knyttet til samband for mange brannvesen i dag, og sammenligninger av opplevd kostnad og faktisk kostnad kan bli feil.
Hvilke mål har MIB?
– Vi vil satse på en større forebyggende aktivitet rettet mot brannsikring hos eldre og pleie-/omsorgstrengende. På beredskapssiden skal MIB øke sin kompetanse for å være i stand til å løse nye oppgaver. Dernest er det viktig å heve kompetansen og utnytte ressursene best mulig når MIB utvides fra neste år. Vi tar sikte på å være et ressurssenter for vår region og bidra med opplæring av deltidsmannskaper, bedrifter og innbyggere. Og til slutt vil vi vise at vi driver et brannvesen som gjør oss interessante og attraktive for andre å slå seg sammen med på sikt.
Fakta:
Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen (MIB) dekker Østfoldkommunene Våler, Råde, Rygge og Moss med et innbyggerantall på ca. 53.000. Etter at Vestby kommune i Akershus tilslutter seg MIB 1. januar 2008, vil innbyggerantallet ligge på ca. 67.000.
MIB har i dag 65 ansatte hvorav 23 er deltidspersonell. Når Vestby tilslutter seg, vil minst 24 deltidspersonell komme i tillegg.
MIB har brannstasjoner i Moss og Rygge. Stasjonen i Moss har døgnkasernerte mannskaper mens stasjonen i Rygge har deltidsmannskaper med dreiende vaktordning. Fra 2008 vil antall stasjoner utvides med Vestby og Son brannstasjoner.
MIB hadde i 2006 25,7 millioner kroner i driftsutgifter. Netto driftsutgift per innbygger var kr. 470,- (ikke inkludert feiertjenesten).
Utrykninger 2006 (tall fra 2005 i parentes):
Brann i bygning 44 (22)
Andre branner 122 (157)
Unødige alarmer 326 (306)
Falske alarmer 16 (13)
Brannhindrende tiltak 43 (42)
Trafikkulykker/ulykker 70 (57)
Akutt forurensning 14 (5)
Annen assistanse 97 (81)
Vannskade/oversvøm. 14 (10)
Totalt 746 (693)
Materiell:
Moss brannstasjon:
Scania mannskapsbil 2005-modell.
Scania tankbil 1989-modell med 10.000 liter vann.
Scania med 27 meters Bronto Lift 2000-modell
Scania mannskapsbil 1994-modell.
I tillegg kommer kommandobil (for overordnet vakt), 16 fots båt med henger og 2 varebiler.
Rygge brannstasjon:
Mercedes mannskapsbil 1988-modell. (Ny mannskapsbil leveres høsten 2007)
Volvo tankbil 1983-modell med 7.000 liter vann.
I tillegg kommer 16 fots båt med henger og befalsbil (utrykningsleder).
COMMENTS