Høyesterett ga i dom 12. desember 2024 brannmann fullt medhold i sak mot staten om yrkesskadegodkjenning av følgeskade av yrkessykdom. Fagforbundet var partshjelper i saken. Fagforbundet ved undertegnede representerte brannmannen i saken, og hadde med advokat Lars Olav Skårberg, LO, som representerte partshjelper. Kreftforeningen innga et støtteskriv i saken.
Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat
Fagforbundet
Saken gjaldt godkjenning av følgeskade etter godkjent yrkesbetinget kreft i yrket som brannmann. Behandling av leddsykdommen Bekhterev med biologisk medisin måtte avsluttes på grunn av den godkjente yrkessykdommen. Han fikk en vesentlig forverring av Bekhterev, som han hadde fungert med siden ung voksen og i yrket som røykdykker og brannmann. Spørsmålet for Høyesterett var om forverringen av Bekhterev kunne godkjennes som følgeskade.
Høyesterett redegjorde grundig for kravene som gjelder for godkjenning av følgeskader. For å få godkjent følgeskade kreves det at den godkjente yrkesskaden eller yrkessykdom er hovedårsaken til følgeskaden, og at dette også gjelder indirekte følgeskader. I saken var spørsmålet knyttet til en grunnlidelse som var oppstått før yrkesskaden. Høyesterett foretar en grundig og riktig vurdering av at også forverring av grunnlidelser kan godkjennes så lenge hovedårsaken til forverringen er yrkesskaden eller yrkessykdommen.
Høyesterett konkluderte etter dette med at yrkessykdommen lymfekreft er hovedårsaken til forverringen av Bekhterev sykdom, og at denne forverringen skal godkjennes som følgeskade.
- Vi er svært fornøyde med dommen, som omgjør en enstemmig lagmannsretts og Trygderettens kjennelse om avslag på godkjenning. Dette betyr svært mye for vårt medlem, som er veldig glad for resultatet.
Dommen gir en viktig og grundig avklaring av reglene om følgeskade, som også vil få betydning for mange andre saker.
AVSLAG VANSKELIG Å FORSTÅ
Fagforbundet har høy prioritet knyttet til saker hvor brannkonstabler har fått kreft. Fagforbundet tok videre til Høyesterett en sak knyttet til prostatakreft for en brannmann, men hvor Høyesterett dessverre ikke fant grunnlag for å godkjenne med den forskning som er kjent på domstidspunktet. Både Fagforbundet, Brannmenn mot kreft og Kreftforeningen var partshjelpere i denne saken.
Vi ble svært overrasket over dommen, og mener dommen er altfor streng når det gjelder hvilke krav som kreves for å bevise at din kreftsykdom er forårsaket av yrket. Høyesterett løfter bevisbyrden for yrkessykdommen over på den enkelte, i strid med hva vi mener har vært formålet med yrkessykdomsreglene – nemlig at det er en presumsjonsbestemmelse – altså skal legges til grunn at det er en yrkessykdom med mindre annet bevises fra NAV/Forsikringsselskap. Dette til tross for at mer enn 100 000 forskningsartikler nærmest entydig viser at brannfolk har en hyppigere forekomst av alle typer kreft, men særlig prostatakreft, og at også IARC, det internasjonale kreftregisteret, har klassifisert brannyrket som kreftfarlig.
Man kan stille seg spørsmål om hvordan det er mulig å få avslag da? Det er fordi STAMI-legene og forskerne ikke har sannsynliggjort det konkrete stoffet eller påvirkningen som gir prostatakreft, og dermed legges det inn en hypotese om at den økte forekomsten/risikoen har sammenheng med at brannfolk har regelmessige helsesjekker og dermed avdekker tidligere kreft. At det er en cocktail av eksponering gjennom brannrøyk, og umulig å finne konkret i etterkant, er ikke vektlagt.
HVA ER STATUS I ANDRE SAKER?
For det første har Høyesterett i dommen gitt et signal om at videre forskning er viktig, og at dette kan gi en annen vurdering. Det er derfor viktig å støtte opp under den forskningen som skjer på kreftrisiko i yrket. Her er både Brannmenn mot kreft og Kreftforeningen også sammen med Fagforbundet.
Vi følger også med på forskningen og den kunnskapen som er om eksponering, og mener det er ny forskning og kunnskap som burde tilsi en annen vurdering av disse sakene. Vi tar derfor alle saker knyttet til kreft for brannfolk videre til Trygderetten, også prostatakreft.
Vi har sammen med Brannfolk mot kreft dokumentert at hypotesen om helsesjekker ikke er riktig. Dette er spilt inn til STAMI og forskerne, og er også tatt med i saker for Trygderetten. Det er også ny kunnskap knyttet til bl.a. asbest på branntomter, og det er nye studier fra Danmark – som også tilsier en ny vurdering. Vi har også hatt fokus på alderen ved konstatering av kreftsykdommen.
Foreløpig har vi fått avslag på alle saker knyttet til prostatakreft etter saken for Høyesterett til tross for denne dokumentasjonen, senest Trygderettens kjennelse TRR-2024-3261. Denne saken gjaldt en brannmann som hadde arbeidet i ca 30 år som brannmann. Trygderetten legger avgjørende vekt på at det fortsatt ikke var dokumentasjon som rokket ved Høyesteretts dom, og uttaler videre at «anførselen om at PSA test under de regelmessige helseundersøkelsene i praksis ikke ble foretatt ikke hadde avgjørende betydning, og at det dermed fortsatt forelå deteksjonsbias/ overvåkningsbias.» Retten la videre til grunn at Høyesterett også hadde vurdert overhyppighet av prostatakreft hos yngre arbeidstaker og konkluderte med at dette heller ikke medførte et annet resultat. Trygderetten uttaler endelig at «det heller ikke dokumentert at prostatakreft var et karakteristisk symptombilde etter selvstendig eksponering for asbest/ asbeststøv».
Høyesterett ga Fagforbundet medhold i saken om at den pensjonerte brannmannen Erik Hagglund fikk følgeskader som resultat av godkjent yrkesbetinget kreft.
VANSKELIG Å GJENNOMSLAG
Dermed er det en ganske låst situasjon og bratt å få gjennomslag for kreft for brannfolk.
Det er ikke helt svart: Vi har fått godkjent flere krefttyper i NAV og Trygderetten, bl.a. lymfekreft, lungekreft, blodkreft og blærekreft. Det var også veldig viktig og gledelig at Trygderetten i kjennelse TRR-2024-1147 godkjente tykktarmkreft som yrkesskade. I denne siste kjennelsen viser Trygderetten til at «IARC hadde klassifisert asbest i gruppe 2 i forhold til tykktarmkreft. Selv om brannmannyrket i nyere publikasjoner var klassifisert i gruppe 1 for kreft var det begrenset bevisgrunnlag for å trekke en slutning mellom yrkeseksponeringen og tykktarmkreft. Disse omstendighetene medførte betydelig tvil rundt om vilkåret i bokstav a var oppfylt. Trygderetten fant også under betydelig tvil at mannen i tid og konsentrasjon hadde vært utsatt for påvirkning av asbest og øvrige kreftfremkallende stoffer som finnes i brannrøyk i en slik grad at det var en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og påvist tykktarmkreft slik at vilkåret i bokstav b var oppfylt. Mannen hadde arbeidet som brannmann i over 37 år og hadde gjennom ulike roller rykket ut på branner i et omfang som tilsa at han hadde vært eksponert for asbest ved flere tilfeller i året, samt jevnlig vært eksponert for brannrøyk.»
- Dette viser at vårt arbeid gir resultater, og at vi må fortsette å jobbe med sakene.
- Denne siste kjennelsen gir oss viktige momenter som også kan brukes i andre saker. Fagforbundet har i dag flere saker til behandling i trygdesystemet, og følger dette opp videre.
VEIEN VIDERE:
- Det er bratt og vanskelig å få gjennomslag, men vi fortsetter å jobbe med disse sakene. Når ikke loven og domstolene gir oss medhold, så må vi påvirke politisk for å få endret lovgivningen. Vi har som mål å få kreft for brannyrket og for feiere inn på yrkessykdomslisten. Dette vil være et viktig skritt for å få nye gjennombrudd i dette sakskomplekset.
- For Fagforbundet er dette en svært viktig sak og vi har derfor hatt mange møter med de som forvalter regelverket i departementet for å få synliggjort manglene i regelverket, og vi har også møtt mange fraksjoner og politikere på Stortinget. Vårt krav er at når over 100 000 forskningsartikler ikke er nok, så er lovgivningen feil og for streng!
- Fagforbundet er også veldig opptatt av at yrkesskaderegelverket generelt må endres, for det er ikke bare kreft, men også nødvendig å endre arbeidsulykkebegrepet. Det kan ikke aksepteres at det er normalt for en i risikoyrker, som brann- og redning, at skade skjer, men ikke er dekket av reglene. Dette gjelder under yrkesutøvelsen, men også under øvelser og tester, slik bl.a. politifolk har fått endret politiloven.