Fakta
Utdannet adjunkt og har jobbet som lærer i 6 år og som undervisningsinspektør i 5 år. Har vært profesjonell trener i perioden 2003 til 2013. Vant NM gull i fotball med Medkila i 2003 og trente Tromsø IL i eliteserien i 2013.
Hva er ditt førsteinntrykk av brannmiljøet?
– Jeg har møtt et miljø som er preget av godt humør og en utrolig delekultur hvor alle stiller opp for å hjelpe. Jeg har følt meg inkludert fra første stund. Umiddelbart kan det virke som om miljøet er ganske konformt, men når man kommer i dialog med folk merker man ulikhetene og særegenhetene. Det er en spennende gjeng med stort engasjement.
Du har lang erfaring som pedagog og trener. Hvilke tanker har du om undervisningsmetoder og den undervisningen brannfolk mottar i løpet av sitt yrkesliv?
– Utdanningen av brannfolk kjennetegnes av at den er veldig kort med kurs som preges av mye innhold som skal absorberes på kort tid. Dessuten kan erfaringen og bakgrunn blant kursdeltagerne variere veldig. Utfordringen er å velge ut hva vi skal gjennom og formidle det på kort tid. Praktisk sett må vi ha tid til å automatisere og drive mer med ferdighetstrening.
– Fra vår side må vi prioritere planlegging av kurs høyere og få til gode faglige debatter. Norges Brannskole må være i forkant og for å få til det må vi blant annet ha faste fagdager. Vi må også utvikle pedagogikken med hensyn til metodikk og formidlingsevne. Alt i alt stilles det store krav til Norges Brannskole. Vi klarer ikke å løse alt over natta, men gjennom kontinuerlige evalueringer og strategiske prosesser må vi kunne se konkrete forbedringer på kort sikt.
Det har vært lite vekt på videreutdanning av brannfolk – hva kan gjøres her?
– Hva gjør en brannmann når han har vært i et brannvesen i 10 – 15 år – hvor henter vi kunnskapen han trenger videre? Dette er spørsmål vi må sette på dagsorden og debattere videre. Med dagens modell bør man ha en oppfriskning hvert syvende år. I en fremtidig fagskole må dette settes på dagorden og et mål kan være å ha en oppfriskning hvert femte år. Dette kan gjøres gjennom gode hospiteringsordninger. Fagseminar og konferanser er andre arenaer som er aktuelle.
Samhandling og samvirke er i vinden og vi ser at brann- og redningstjenesten arbeider tettere inn mot de andre nødetatene. Vil vi se ett tettere samarbeid også innen utdanning?
– Vi er i diskusjon med Politihøyskolen om en felles utdanning for alarmoperatører. Dette er fortsatt på planleggingsstadiet. Samtidig reviderer vi 110-kurset når vi nå har rullet ut nødnettet.
Norges Brannskole har et stort øvelsesområde med potensiale til å utvikles mye mer. Hva tenker du om dette?
– Vi har i dag et relativt godt utnyttet område, men det er fortsatt mye plass ledig som vi må videreutvikle i forhold til fremtidige scenarioer. Her må vi samarbeide med andre myndigheter og aktører i Europa slik at vi får et anlegg som møter fremtidens krav. Jeg ønsker også at Norges Brannskole skal ta en sentral rolle innen forskning og utvikling. Vi bør ha en testlab hvor vi kan utvikle metoder og utstyr. Brannsjefene i Norge skal komme til oss for å få hjelp til hvilket utstyr de skal kjøpe – vi skal også være en premissgiver overfor produsentene om hvilke produkter brann-Norge vil ha. Min visjon er at Norges Brannskole skal være en ledende aktør innen forskning, utvikling og opplæring for brann og redning i Norden. En øvingsarena som gir «kamplike» øvelser innenfor mange fagfelt vil være en sterk stimulans for å ta neste steg.
Det er et stort etterslep på utdanning av deltidsmannskaper – hvordan skal dette løses?
– Per idag er det over 3000 deltidsmannskaper og – ledere som mangler utdanning. På Norges Brannskole har vi hatt en geografisk gjennomgang av situasjonen for å se hvordan vi kan samkjøre utdanningen best mulig. Samtidig må vi også se på andre undervisningsmetoder – det optimale vil være at mannskapene gjør halve utdanningen som e-læring mens den andre halvparten er i klasserom eller på øvelsesfelt. E – læring diskuteres nå som en helt reell mulighet.
– Vi må også øve mer effektivt og finne metoder som gjør at vi trener momentene og ferdighetene best mulig. PLIVO-konseptet kan også være en mulig undervisningsform for å implementere ny kunnskap ved at man trekker inn instruktører til sentral opplæring som igjen formidler dette i sine regioner. Så må vi utvikle kraftsentre og kompakte undervisningsmiljøer som kan serve sine regioner. Norges brannskole skal her være katalysatoren og koordinatoren.
Norges Brannskole har fått kritikk for å være for sent ute med å formidle ny kunnskap – hvordan kan Norges Brannskole komme i forkant?
– Norges Brannskole skal være ledende og vi må jobbe på mange felter for å oppnå dette. Et virkemiddel er å etablere et fagråd som skal gi innspill om trender, ny problemstillinger og diskutere løsninger. Vi skal også arbeide tett med tilsvarende skoler i andre nordiske land for å dele kunnskap. Her har vi gjennom erasmus + prosjektet høstet gode erfaringer og knyttet faglige bånd til hele Norden. Norges brannskole ønsker å gå fra å være litt perifer til å være en aktør som setter premisser for utdanning og prioriteringer, samt at vi aktivt er tilstede der kunnskap og læring skjer. Det gjelder alt fra konferanser til tilstedeværelse på hendelser og liknende.
Hvordan skal Norges brannskole rekruttere fremtidige lærerkrefter?
– Fagskolen kommer om noen år og fram til da må vi vise at vi leverer på et nivå som gjør at vi tiltrekker oss de beste. Vi ønsker å få avtaler med de største brannvesen hvor vi sammen tilrettelegger for at ansatte fra dem kan ta engasjement hos oss i en kortere eller lengre periode. Når fagskolen er på plass vil vi trenge både pedagoger og fagfolk. Mange av disse vil være fast ansatte, men det vil være viktig å ha folk fra brannvesen her i perioder for å få fersk kunnskap fra miljøet. Jeg har stor tro på at vi skal klare å rekruttere nødvendig personell gjennom å være en attraktiv kunnskapsenhet. Samtidig må brann-Norge ha forståelse for at vi må løfte sammen for å heve kunnskapen.
Agnar Christensen har 30 ansatte i sin avdeling og har klare mål for å løfte disse.
– Norges brannskole leverer mye bra, et eksempel er det forebyggende kurset tidligere i år som ga veldig gode tilbakemeldinger. Men vi trenger å bygge en prestasjonskultur som består av visjon og lojalitet. Da drar vi i samme retning og kan levere høyere kvalitet på alle våre tjenester. Ansvarliggjøring, involvering og hardt arbeid er nøkkelord for å lykkes.
Fagskolen vil kreve en helt annen skole med hensyn til kapasitet, fasiliteter, undervisningsmetoder, studentgruppe – hvordan vil dere jobbe fremover mot etableringen?
– Det ble ikke satt av midler på statsbudsjettet til en fagskole inneværende år, men det er satt ned en prosjektgruppe som skal arbeidet i 2016 med planlegging. Arbeidet vil bli ledet av Morten Støldal i DSB.
– Det er åpenbart at det er mange behov som skal dekkes her når 160 elever i hvert årskull skal bo på skolen, undervises både teoretisk og praktisk og ha fritidstilbud.
For å løse dette må internatene bli flere og bedre, undervisningsarealene større, kantinen må bygges ut og vi må samarbeide med kommunen og lag i nærmiljøet om utvikling av fritidstilbud. Men jeg er overbevist om at vi skal klare det ved å dra sammen og ha en klar visjon. For brann-Norge blir det en stor overgang å ikke ansette og lære opp sine nye brannkonstabler, men som profesjon er jeg sikker på at det vil styrkes. Da kan brannvesen velge de beste blant studenter som har fått en fullverdig og lik utdanning og som kan gå rett inn i jobben, avslutter Agnar Christensen.
COMMENTS