Øykommunen Frøya med sine 4500 innbyggere ligger sør på Trøndelagskysten. Kommunen hadde i likhet med resten av kyst-Norge fra Rogaland til Nordland hatt lite nedbør og vegetasjonen var knusktørr.
Da brannen startet klokka 11 på dagen 29. januar brant det fortsatt i Flatanger, hvor nærmere 70 bygninger gikk tapt i lyngbrannen. Faren for en lignende situasjon var tilstede også på Frøya.
Straks bedt om assistanse
Brannen startet ved et vann og spredte seg raskt opp en skråning mot sydøst. Snart var brannen fullt utviklet og man hadde ikke mulighet til å stanse den. Fra utrykningsleder ble det umiddelbart bedt om ekstra ressurser og Sivilforsvaret på Frøya samt brannvesenet i nabokommunen Hitra ble kalt ut. Det ble også bedt om støtte av helikopter til slokkingen.
Frøya brannvesen har selv brannstasjoner på Sistranda med 16 mann og med åtte mann på Nordskag stasjon. I tillegg finnes depoter på to øyer.
– Brannen på Flatanger var da slukket og helikoptrene var ledige. Det gjorde at vi fikk to helikopter allerede to og en halv time etter at brannen startet. De ble satt i innsats fram til mørkets frembrudd, sier brannsjef Andreas Kvingedal.
Stab ble satt tidlig på kommunehuset med beredskapsledelsen i kommunen. Her ble det også satt KO med brannsjef, som senere fikk lederstøtte fra Trøndelag brann- og redningstjeneste og Dag Botnen, som er en del av temaet som følger med skogbrannhelikopteret som lederstøtte.
– Strategien vår var å stoppe brannen mot nord hvor det er bebyggelse. Her er et eide på 30-50 meter mellom to vann, hvor vi satte inn alle ressurser. 30 mann med støtte av helikopter jobbet iherdig og klarte å stoppe brannen her. Hadde den gått over det skillet ville det vært kritisk mot bebyggelsen som lå 1 km unna. To store tankbiler fra Ørland flystasjon bidro til å dynke bakken med vann for å hindre antennelse bak barrieren, sier brannsjefen.
Underveis fikk Frøya assistanse fra brannvesenet i Orkdal og Snillfjord, Gauldal og Hemne samt fra FIG Orkdal og Heimevernet lokalt. Etter hvert var også hele seks helikopter til disposisjon. Totalt var ca. 100 brannfolk i innsats i brannen på Frøya.
Enorm innsats
Ut på natta ble det kritisk for om brannen skulle spre seg mot øst og den tette bebyggelsen i Nesset.
– Mannskapene gjorde en enorm innsats i mørke, i sterk vind og 3-4 minusgrader for å begrense brannen inntil morgenen da helikoptrene kunne gå opp igjen. Brannen gikk også vestover. Her ble det lagd branngate, men brannen var lettere å kontrollere i den retningen på grunn av at vinden løyet noe.
I løpet av onsdag hadde Anna Karin Hermansen og Nils Kristian Johnsen fra TRBT kommet til Frøya sammen med brannsjef Dag Botnen. Sammen med brannsjef og lokal ledelse lagde de en innsatsplan som ble iverksatt om morgenen etter. Området ble delt opp i fire sektorer med hver sin leder og man startet i øst hvor det var nærmest til bebyggelsen.
– Planen fungerte bra og vi fikk slokket ned alt med bistand av fire helikopter i lufta.
Lærdom
– Lærdommen vår fra denne brannen er hvor viktig det er med terrenggående kjøretøy og bærbare pumper. Brannvesenet har selv ingen ATV, men folk stilte opp med sine og bidro til transport av utstyr og annet. Så må det sies at vi hadde flaks med at helikoptrene var disponible og i Flatanger da vi trengte dem. Det gjorde at innsatsen kunne startes så tidlig fra lufta. Det var også heldig at bakken var frosset så vi kunne enkelt komme fram også over islagte vann. Minuset med innsatsen var dårlig kommunikasjon. Vårt eget samband fungerte …. og mobildekningen er mange steder dårlig på Frøya. Jeg ser derfor fram til å få Nødnett.
Kun en hytte og en koie gikk tapt i brannen og av skader ble det bare meldt om en forstuet fot. Alle mannskaper som deltok i slokkingen måtte innom kontroll hos Røde Kors før de ble dimittert.
Ville en annen organisering med fylkesbrannvesen kunne endret på resultatet?
– Nei, det ville ikke endret noe. Vi fikk det vi hadde behov for av hjelp. Alle nabobrannvesen, Sivilforsvar og andre stilte opp slik vi er vant til at man gjør når noen trenger hjelp. Blant annet overtok Gauldal brannvesen beredskapen for oss da våre mannskaper trengte hvile.
Brannsjef Andreas Kvingedal er opptatt av at brann-Norge må samarbeide mer, men er skeptisk til for store enheter.
– Vi samarbeider allerede om felles feiervesen og vil snart starte et forebyggende samarbeid, men målet må være et Hitra og Frøya brannvesen. Jeg er redd for at for store enheter vil føre til tap av lokalkunnskap samtidig som man mister tilhørighet og entusiasme lokalt. Det er farlig når mange allerede i dag sliter med rekruttering, avslutter brannsjefen.
COMMENTS