Lillehammer og Øyer brannvesen

”Brannmannen” har avlagt OL-byen Lillehammer et besøk. Brannstasjonen på Lillehammer ligger sentralt plassert midt i byen. I tillegg omfatter også Lillehammer og Øyer brannvesen (LØB) Tretten brannstasjon med deltidsmannskaper som ligger noen mil lengre nord i Gudbrandsdalen. Til sammen har de to kommunene ca. 30.000 innbyggere, fordelt med ca. 5.000 i Øyer og 25.000 på Lillehammer.
Øyer og Lillehammer har samarbeidet om brannvern siden 1992. En arbeidsgruppe ledet av rådmennene i Øyer og Lillehammer utarbeidet et forslag til nye vedtekter og samarbeidsavtale. Dette ble vedtatt av begge kommuner i november 2002. I fra 1. januar 2003 ble LØB en realitet, og er nå et interkommunalt samarbeid i henhold til Kommunelovens § 27. Brannsjef i LØB, Svein-Erik Klouman, rapporterer direkte til styret som består av rådmennene ifra de to kommunene pluss tre politisk valgte.

Må endre
Et tema kan ikke unngåes når man har et intervju med brannsjef Klouman, det er nødsentraler og diskusjonen om felles nødnummer. Klouman er nemlig i den rollen at han i tillegg til brannsjef også er daglig leder av 110-sentralen. Det er vel ikke mange i brann-Norge som har vært så opptatt av temaene nødsentraler og nødnummer som han. Det er flott at vi har noen brannsjefer som virkelig vil stå opp og si sine meninger høyt og tydelig. 

LØB er nettopp ferdig med en tilsynssak i fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), og må gjøre noen endringer i sin 110-sentral. Frem til nå har de hatt en veldig fleksibel ordning med at mannskapene har rullert på å bemanne sentralen. En ordning både de ansatte og brannsjefen har vært veldig godt fornøyd med. Mannskapene drar frem hendelsen med jord- og leirraset som gikk i Lom i sommer. Det forårsaket et enormt trykk på 110-sentralen, men da hadde de fem mann som kunne trå til på sentralen til det verste var over. Denne ordningen synes ikke DSB noe om, og har krevd at i fra 1. januar 2007 må det gjøres endringer på dette.

Direktoratet mener at hver enkelt operatør får for liten erfaring, det vil si at de håndterer for få hendelser. LØB ansetter derfor i fra 1. januar 2007 fem faste folk til 110-sentralen som vil gå i 12-timers helkontinuerlig skift. Det blir poengtert i fra mannskapene at de aldri har hatt noen uønskede hendelser i 110-sentralen av alvorlig karakter, og derved heller ikke er med på DSB sin tankegang. En annen mulighet som nå blir borte, er at folk som sliter med den fysiske testen i forhold til røykdykking ikke bare kan settes inn på sentralen for en kortere periode.

Synliggjøre feil og mangler
Tilsynsoppgavene har fokus hos brannfolkene i LØB. Det de skulle ønske seg var flere samordnende tilsyn, det vil si felles tilsyn mellom Arbeidstilsynet, Helsetilsynet og brannvesenet. En annen ting de mener er viktig, er å synliggjøre når det har vært uønskede hendelser i kommunen. Som et eksempel nevnes en brann de hadde i en tomannsbolig for en kort tid siden. Brannutviklingen gikk unormalt fort, og hele tomannsboligen var totalskadet på en time. I etterkant tok brannvesenet kontakt med bygningsmyndighetene i byen for å spørre om de har sjekket disse boligene, for det viser seg at et ferdighusfirmaet som hadde oppført den aktuelle boligen også har satt opp flere boliger i det samme området. Spørsmålet brannvesenet stiller seg er om resten av boligene er tilfredsstillende i forhold til brannsikkerheten,.

– Poenget er at brannvesenet må gjøre noe etter slike hendelser, de må synliggjøre feil og problemer. Det kan bli vanskelig i noen situasjoner der brannsjefen også er teknisk sjef i kommunen, sier Klouman. 
Han får støtte av overbrannmester Knut Birger Bakken som er leder av forebyggende avdeling.
– En positiv effekt etter en brann i Storgata i 2000 er at vi har fått nesten 100 % dekning på gårdene der når det gjelder varslingsanlegg med direkte overføring til brannvesenet. Dette har skjedd på frivillig basis ved at brannvesenet og andre aktører som satt i en prosjektgruppe fikk skapt forståelse hos gårdeierne for viktigheten og effekten av direkte overført alarm. Vi sender heller ikke regning til eier ved unødig alarm, det ser vi på som en fin anledning å komme med gode råd og være i dialog med bygningseier i stedet for å bøtelegge.

Det er kun snakk om ca. 1 alarm pr. år pr tilknytning så det er ikke noe problem. Jeg synes faktisk det er klønete å bøtelegge i slike situasjoner. En ting er inntjening på kort sikt, men hva med gevinsten på lang sikt, sier brannsjefen.
Klouman er heller ikke helt enig med DSB i sitt store fokus på sprinkleranlegg.
– I mange tilfeller vil det kanskje være viktigere at brannvesenet får et tidlig varsel fra en direkte overført alarm med god detektering, enn at det er montert et sprinkleranlegg.  Det forutsetter selvfølgelig at du har et kasernert brannvesen i nærheten, understreker Svein-Erik Klouman.

Brenner minst i landet
I følge statistikk fra DSB i 2005 er Lillehammer den byen i landet hvor det brenner minst. Lillehammer ligger på topp, eller bunn etter hvordan man ser det, med 0,12 branner pr. 1000 innbyggere. Stavanger følger på andre plass med 0,19 branner. I følge Knut Birger Bakken skyldes dette flinke innbyggere i kommunen i tillegg til godt forebyggende arbeid. 
– LØB har i flere år hatt gående et prosjekt hvor alle 6. klassinger er invitert til et to timers undervisningsopplegg på brannstasjonen. Dette er en aldersgruppe som lytter til erfarne brannfolk, og som er flinke til å ta med seg disse kunnskapene hjem. Det har vi fått mange tilbakemeldinger på i fra foreldre. Det er ca. 500 brannvernere som får denne informasjonen hvert år. De kommer både i fra Lillehammer og Øyer, så vi når mange på denne måten. I tillegg kommer jo åpen dag på brannstasjonen som også er veldig populært. Videre kan nevnes av byens 236 særskilte brannobjekter har vi faktisk 100 % dekning på tilsynet, sier en stolt leder av forebyggende avdeling.

Smertegrense
Av oppgaver utover de vanlige er LØB vertskommune for beredskapsregion 6 – Oppland, når det gjelder IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning). De har RVR-bil som dekker alle kommunene i Oppland bortsett fra Jevnaker. De har alt rundt trygghetsalarmer bortsett fra selve utrykningen. Brannvesenet utfører service på håndslukkere, årskontroller av slukkemidler, salg av sikringer utenom butikkenes åpningstid, utleie av redningsvester (administreres av idrettslaget), alarmoverføring fra private varslingsanlegg. Når det gjelder varslingsanlegg og håndslukkere, ønsker brannsjefen å poengtere at de ikke selger selve produktet. Det er for å holde klare grenser til kundene, og at ikke brannvesenet skal få for mange hatter. 
Utrykningsstyrken ønsker å poengtere at de synes det begynner å ta litt overhånd når det gjelder trygghetsalarmer, selv om de ikke har selve utrykningen. Brannfolkene står for alt det tekniske, det vil si nymontering, remontering, service osv. I snitt bruker de ca. 1 ½ time pr. abonnent pr. år.  Mannskapene føler nå at de er ved en smertegrense på antall oppdrag mot trygghetsalarmene. 

– Det tar så mye tid at det går utover øvelser og mer brannrelaterte ting når vi skal drive med mye inntektsbringende arbeid ved siden av, sier guttene samstemt.
En positiv effekt av dette, er ifølge Klouman at mannskapene kommer rundt og får se og høre mye, og derigjennom kan drive mye forebyggende arbeid. 
Brannvesenet holder også en del slukkekurs og lignende. De priser dette nesten bare til selvkost. De er opptatt av at for eksempel helseinstitusjoner og lignende i byen ikke skal kutte ut dette for at det blir for dyrt.

Øvelsesmuligheter
I dag har brannvesenet et bra anlegg nord i byen, men det er bare på kort sikt. Anlegget som eies av Oppland fylkeskommune skal rives og det skal bygges studentboliger. LØB kommer da i samme problemstilling som så mange andre korps i landet. Publikum vil ha et så godt brannvesen som mulig, med topp trente røykdykkere, men ingen vil ha øvelsesanlegg i nærheten av egen bolig på grunn av utslipp, støy og lignende. Det er et område som kunne være aktuelt å legge et øvelsesområde, men det blir for nære drikkevannsreservoaret for byen. Så foreløpig er dette en nøtt de ikke har løst på Lillehammer.

”Brannmannen” stilte til slutt noen spørsmål til brannsjef Svein-Erik Klouman: 
Hvordan er LØB utstyrt til tjenester som overflateredning og urban tauredning?
– Når det gjelder overflateredning har vi utstyr til det i form av Hansaboard, båt på henger og enkle drakter. I forhold til tauredning ligger vi helt i startgropa, her er ikke ting helt på plass enda. Vi har drevet noe samarbeid og opplæring gjennom Olympiaparken. Nå har vi også fått landets eneste gondolbane i distriktet, så vi må se på et samarbeid med Hafjell rundt dette.

Hvordan er den økonomiske situasjonen i LØB?
– I fra 2003 ble det mer forutsigbart. Brannvesenet får 1 million på fond hvert år til materiell og utstyr, dette gjør at vi kan planlegge litt fremover. Vi har også hjemlet i vedtektene at overskudd i drift går til et driftsfond.

Hvilke forventninger har dere til nytt nødnett, dere er jo allerede i utbygningssone 2?
– Det må jo bli vesentlig bedre enn nå hvis det blir som lovet. Vi har ikke nedprioritert sambandet i påvente av nødnettet som det har blitt antydet at noen brannvesen har gjort. Vi fikk også foretatt en oppgradering i forbindelse med OL, men det skal likevel bli bra å få nødnett.

Hvordan ser brannvesenet ut om 20 år?
– Fortsatt er nok vann vann og skum er skum. Det brenner nok også da som nå, men det er kanskje noen endringer på hjelpemidler og utstyr. Samt at brannvesenet driver enda mer utadrettet virksomhet, og har enda større kontakt med publikum for å kunne drive et enda bedre forebyggende brannvern. Og så vil det være færre nødsentraler, sier Klouman.

Hvordan er rekrutteringen til korpset?
– Til det kasernerte korpset er det ingen problemer, men det begynner å bli verre å få folk til innkalling på Tretten. Det skyldes jo at det ikke er så fryktelig mye folk der, men også at det begynner å stilles mye krav til disse folkene også. De har samtidig et annet arbeid i fulltid de skal skjøtte.

Stortingsproposisjon nr. 1, 2005 -2006 sier at det skal settes i gang en pilot med felles nødnummer 112 i 2006. Det ser ikke ut til å bli en realitet, selv om justisminister Storberget svarte deg på et innlegg i Brannmannen tidligere i år med at dette skulle følges tett opp. Hva synes du om det?
– Det ser ut til at sentrale myndigheter har gjort dette til et ikke-tema. Det som er synd er at jo lengre de gjør det, jo dyrere blir det.

Brannmannen spør til slutt brannsjefen om han har noen ønsker for fremtiden.
– Når det gjelder personell og det tekniske utstyret har vi det bra nå. Dagens standard må opprettholdes. Det er en fare at det gode forebyggende arbeidet resulterer i nedprioriteringer på beredskap, det er ikke ønskelig. Ingen må komme og pelle på dette, avslutter Klouman.

Den dagen ”Brannmannen” var på besøk på Lillehammer var de travelt opptatt med å ordne i stand til julebord. En del av julebordet var lagt til Maihaugen hvor en av deres tidligere kollegaer skulle ha sitt eget show. Etter å ha kombinert humor-rollen i flere år tok Bjørn Kleiven steget helt ut, han sluttet i LØB i fjor, og ble komiker på heltid.
De som ønsker mer innformasjon om LØB kan gå inn på 
www.lillehammer-oyer-brannvesen.no

FAKTA

Kjøretøyoversikt:

• Utrykningsbil, Scania P 94 D B 4×2 m. dobbelkabin, 2.800 l. vann. 1998-modell.
• Brannlift, Scania P 113 H L 6×2 m. Bronto Skylift F 32 HDT. 1992-modell.
• Utrykningsbil, Scania P 92 M 4×2 m. dobbel kabin, 2.000 l. vann og 200 l. skum. 1987-modell.
• Tankbil, Scania P 124 GB 6×2 NA 400, 12.000 l. vann
• Redningsbil, Toyota HiAce 4 WD. 2002-modell.
• RVR-bil, Mercedes Benz 410 D/37. 1991-modell.
• IUA-Oppland skapbil, Volvo FL 614 4×2. 1987/1998-modell.
• Kommandobil, Toyota Landcruiser 4×4. 2004-modell.
• Snøscooter, Nordtrac Lynx GL 3900 syncro
  I tillegg kommer materiellbil, tilsynsbil og feierbiler. 
  På Tretten brannstasjon står utrykningsbil, mannskaps- og redskapsbil og tankbil.

Kostnader brannvesen per innbygger: kroner 446 (2005)

Utrykninger 2005 (nøkkeltall):

Bygningsbranner 8
Falske alarmer 14
Unødige alarmer 379
Annen brann 36
Brannhindrende tiltak 14
Trafikkulykker 18
Akutt forurensning 9
Oppdrag med snøscooter 1
Annen assistanse 133
Totale oppdrag 666