Tre store saker for brann-Norge ble presentert ved jul- og nyttårstider. Arbeidsutvalget som skal vurdere modeller for organisering og dimensjonering av brann- og redningstjenesten og se hvordan de samlede ressurser kan benyttes best mulig, ble satt ned. Utvalget har et bredt mandat som gjør det mulig å se på alle muligheter for organisering og det forventer brann-Norge at utvalget gjør. Politiske synspunkter må heller ikke være begrensende for en reell vurdering av å organisere brann- og redningstjenesten på et annet nivå enn i dag. Uansett modell for organisering må utvalget være villig til å diskutere grep som gjør at landets innbyggere får en god brann- og redningstjeneste som ikke er avhengig av kommunepolitikeres prioriteringer av beredskap eller kommuneøkonomi.
Saken som har forårsaket mest debatt er naturlig nok DSB sitt vedtak om å legge ned 9 stk. 110-sentraler. Vedtaket kom uten noen kommunikasjon eller forhåndsvarsel. Det har vært uttalt at antall alarmsentraler totalt i Norge skulle reduseres, men det var forventet at reduksjonen ville tas i forbindelse med politireformen eller etter evaluering av pilotprosjektet for felles nødnummer. Årsaken til vedtaket nå er nødnettsutbyggingen som ble vedtatt i juni 2011. Kritikerne av vedtaket peker på den manglende prosessen i forkant av vedtaket og viser til at det eneste formelle vedtaket som de har hatt å rette seg etter er fremdriftsplanen for nødnettsutbygging. En debatt om antall sentraler og lokaliseringen ville man hatt uansett, men DSB har nå bidratt til langt mer støy og uro gjennom sin dårlige håndtering av saken. Det er å forvente en mer profesjonell håndtering av en sak som man vet vil få konsekvenser for samlet tilbud til innbyggerne, økonomi og arbeidsplasser.
Den siste saken vedrører forslaget til revidering av kongelig resolusjon for redningstjenesten. Her foreslås en sivil ledelse av Hovedredningssentralen mens politimesterens rolle i lokal redningssentral styrkes. Brann- og redningstjenesten er igjen omtalt som en samarbeidende partner på lik linje med forvaltningsetater og frivillige organisasjoner. Det er og blir et stort paradoks at den største beredskapsressursen i landet, med stående beredskap i alle kommuner, ikke får en fast rolle i de organene som styrer redningstjenesten. Brann- og redningstjenestens rolle skal i forslaget ivaretas av DSB i HRS, hvor et samvirkeråd skal være en arena for å diskutere forbedringer i redningstjenesten. Denne plassen burde brannsjefer i Stavanger og Bodø hatt fast, hvor de på denne måten også kunne være en operativ støttespiller i alle de situasjonene hvor brann- og redningstjenesten er premissleverandør.
COMMENTS