Kommunevalget nærmer seg og partiene kjemper for å overgå hverandre med løfter om bedre forhold innen de vanlige kampsakene, som først og fremst er skole og eldreomsorg. Vår sektor er igjen like fraværende i debatten som vanlig. Betyr så det at brann- og redningstjenesten lever et godt liv i hele landet med tilfredstillende rammevilkår? Eller betyr det vi som jobber i brann- og redningstjenesten er for dårlige til å markedsføre oss selv og påpeke behovene?
Svaret er trolig ganske differensiert. Brann- og redningstjenesten har de siste ti årene blitt langt mer profesjonell og kompetansenivået har økt betydelig. Likevel er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene når det gjelder brann- og redningstjenestens kår. Det viser en reportasje i dette bladet fra Torsken kommune i Troms hvor brannvesenet besitter gammelt utstyr og hvor midler til opplæring ikke finnes. Og situasjonen vil bli langt verre der hvis politikerne opprettholder varselet om kutt på 100.000 kroner i budsjettet neste år. Det kanskje mest skremmende i Torsken er likevel enkelte kommunepolitikeres syn om at det ikke trengs faste brannmannskaper, man kan jo bare bruke tilfeldig personell når det brenner! Politikernes holdning i Torsken kommune er trolig ikke helt enestående i Norge, mange kommuner sliter fortsatt med dårlig kommuneøkonomi og teknisk sektor er som alltid salderingsposten.
I et intervju med brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo påpeker han nettopp at brann- og redningstjenesten som en stor, og kanskje den største redningsressursen i landet, bør markedsføre seg bedre og være mer offensive. Det handler ikke bare om å skaffe ressurser til å heve standarden på den enkelte brann- og redningstjeneste, men også om å få brann- og ulykkesproblematikken opp på det nivået hvor samfunnsdebatten skjer. I et land som fortsatt har høye erstatningstall etter branner og som kan ende opp med rekordhøye tall på antall branndøde i år, kan ikke brannproblemet være en sak som nesten utelukkende den ”indre kjerne” debatterer.
COMMENTS