Det er bekymringsfullt når ledere for deltidsbrannvesen sier om sitt lokale brannvesenet i ett tiårs perspektiv at de må være fornøyde hvis de kan greie å opprettholde den dårlige beredskapen de har i dag. Det er ikke mindre bekymringsfullt når halve brannkorpset på Sula sier opp fordi de er lei og frustrerte over å ikke ha godkjent utstyr og en gammel brannstasjon uten muligheter til engang å vaske seg etter innsatser. Og det er bekymringsfullt når politikere og kommuneledelse med argumentasjonen; ”Det brenner jo så sjelden i vår kommune” ikke vil bevilge nødvendige midler til forskriftsfestet opplæring eller godkjent utstyr til brann- og redningstjenesten.
Dessverre er det ikke et unntak, men en situasjon mange deltidsbrannpersonell og dets ledere har møtt. Da blir veien lang for å møte morgendagens utfordringer og skape forhold som gjør det attraktivt å være deltidsbrannmann. Og det vil handle mer og mer om å gjøre brann- og redningstjenesten attraktiv for de alle de som skal være deltidsbrannpersonell i vårt grisgrendte land for rekrutteringen blir stadig vanskeligere.
Brann- og redningstjenesten er lokalsamfunnets og kommunens største beredskapsstyrke. De siste år har vist at oppgavene for brann- og redningstjenesten vil dreie mer i retning av redningsrelaterte oppgaver fremfor brann. Fremtidens oppgaveportefølje vil avgjøre brann- og redningstjenestens struktur og organisering, men i vårt land vil vi bare i begrenset art greie å dekke opp beredskap der hvor det vil bli problematisk å opprettholde den. Derfor er det i beste fall en veldig kortsiktig løsning å ikke holde den lokale brann- og redningstjeneste oppdatert både materiellmessig og kompetansemessig. Og det er bare å innse at mennesker i 2008 krever mer både økonomisk og personlig gjennom å stille sin fritid til rådighet. For å løse morgendagens beredskapsbehov kreves nytenkning i forhold til organisering, men uansett vil det kreves at kommunene innser viktigheten av å ha motiverte deltidsbrannfolk. Der har også de statlige myndigheter sin jobb å gjøre både med å drive igjennom forskriftsfestede krav til opplæring og moderne utstyr og ikke minst påpeke overfor kommuner den samfunnsmessig viktige innsatsen som gjøres.
COMMENTS