Turnus og spesielt lengden på vaktene er stadig et tema. 48 timers helgevakter har mange hatt lenge. Det siste er 63 timer i ett strekk. Disse løsningene innebærer at det ikke er noen utskifting av mannskaper i helgene. Skal den lokale beredskapen i verste fall kunne bestå av pendlere? Hva hvis ingen er der for å avløse under de største hendelsene i helgene? Dette kan bli en sikkerhetsutfordring for mannskapene, og det er neppe å sette kommunenes beredskap og innbyggernes behov i sentrum.
Tilstedeværelse nok i seg selv
Noen vil sikkert hevde at det er like effektivt å jobbe 63 timer som 24,12 eller 8 timer. Jeg har liten tro på det. Skjer det ikke noe med oss når vi skal være veldig lenge på jobb? Er det ikke da en større sjanse for at tilstedeværelse føles som jobb nok i seg selv? Kombinert med få oppmøter på jobb, må det være en utfordring å opprettholde fokus på det som skal være den enkeltes hovedarbeidsplass.
Umulig å argumentere for stor belastning
Særaldersgrensene kommer til å bli utfordret framover og mange i brann- og redningsvesenet er naturlig nok veldig opptatt av dette. Vi er friskere og lever lengere og lengere. Det kan likevel finnes grunner til å beholde en særaldersgrensen i den operative tjenesten. Man skal være egnet for å utføre jobben og turnusarbeid kan være en belastning i godt voksen alder. Hvis vi tåler 63 timer i strekk i denne jobben er det faktisk helt umulig å argumentere for at brann- og redningstjeneste er en belastning. Ikke turnusarbeidet heller.
Vi må få en utvikling mot kortere vakter i brann- og redningsvesenet, ikke lengere.
COMMENTS