Kvalitetssikring av brannetterforskning

1. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til retningslinjer for kvalitetssikringssystem for brannetterforskning hva angår lokalisering av arnested og angivelse av årsak. Videre utarbeide retningslinjer for enhetlig kvalitetskontroll av denne etterforskningen.
2. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til sammensetning, organisering, opplæring og enhetlig utrustning av distriktsvise brannetterforskningsgrupper. I den forbindelse skal det legges vekt på forpliktende samarbeid og oppgavefordeling mellom politiet, DBE/brannvesenet og Produkt- og elektrisitetstilsynet/DLE, samt de økonomiske og administrative konsekvensene forslaget vil medføre.

Arbeidsgruppen hadde følgende representanter;

• Politiavdelingssjef Reidar Nilsen, Kriminalpolitisentralen
• Forsker Terje Kjeldsen, Kriminalpolitisentralen
• Politiførstebetjent Leif Riise, Oslo politidistrikt
• Politiførstebetjent Finn Fjeldbu, Kongsvinger politidistrikt
• Seksjonsleder Bjørn Kaldal, Drammen Energinett AS
• Sjefingeniør Hans Kr. Madsen, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
• Sjefingeniør Torgeir S. Gjørva, Produkt- og elektrisitetstilsynet (medlem AKB 1)
• Overingeniør Erling Falck-Ytter, Oslo brann- og redningsetat (medlem AKB 1)
• Direktør Kjell Schmidt Pedersen, SINTEF/Norges branntekniske laboratorium (medlem AKB 1)
• Brannsjef Guttorm Liebe, Skien brann- og feiervesen (medlem AKB 2)
• Senioringeniør Bjørnar Brattbakk, Produkt- og elektrisitetstilsynet (medlem AKB 2)

Gruppen ble ledet av Reidar Nilsen, mens Terje Kjeldsen satte sammen og førte rapporten i pennen.
Mandatet var arbeidskrevende og gruppen fant det hensiktsmessig å avgi en egen innstilling om mandatets del 1. Gruppens første innstilling ble lagt fram for Justis- og politidepartementet i en egen rapport vinteren 1999.
Gruppen ble, etter at første delrapport var framlagt, endret fordi man mente at SINTEF/Norges branntekniske laboratorium ikke ville være noen aktuell premissleverandør til del 2.  I tillegg  ønsket man en representant for et middels stort brannvesen med erfaring fra et uformelt samarbeid mellom de tre aktørene. 
Arbeidsgruppens siste innstilling ble lagt fram for Politidirektoratet vinteren 2002.
De to rapportene er for enkelthetsskyld i det videre omtalt som AKB 1 og AKB 2.

AKB 1
AKB-1 rapporten beskriver politiets, det lokale elektrisitetstilsynets og brannvesenets organisering, samt melding om brann, utrykning og ankomst til brannstedet  Første enhet på brannstedet er ofte bil fra brannvesenet. Det er derfor viktig at brannmannskapene observerer og merker seg hva man står overfor. Det samme gjelder også for første politienhet på stedet.   
Beslutning om undersøkelse, krav til åstedsgransker og åstedsundersøkelsen er sentrale tema i AKB 1 rapporten. Likeledes gjelder det den videre behandling av saken herunder sikring av materiale/spor, vurderinger/analyser og konklusjoner. Alle elementene er ledd i hvordan dagens brannetterforskning kvalitetssikres og kontrolleres.

Arbeidsgruppen foreslår tiltak med sikte på å kvalitetssikre lokalisering av arnested og angivelse av årsak. Forslagene er mange og spenner fra hvordan man sikrer seg opplysninger, gjennomføring av åstedsundersøkelsen, til vurderinger og beregninger som kan være nødvendige for på best mulig måte å kunne lokalisere arnested og angi brannårsak.
Det er videre gitt konkrete forslag til hvordan man skal konkludere og utforme rapporter. Kompetanse for aktuelle aktører innen brannetterforskning, det være seg politi, elektrosakkyndig bistandspersonell, brannvesenets personell, påtalemyndighet og sakkyndige er beskrevet. Rapporten sier også noe om hvordan saker bør presenteres i retten.

I rapportens siste del har arbeidsgruppen pekt på en rekke faktorer som man mener er vesentlige i et kvalitetssikringssystem for bestemmelse av arnested og årsak. Listen er ikke uttømmende, men den gir et godt grunnlag for å vurdere brannsaker uavhengig av hvor brannåstedet er rent geografisk.

Arbeidsgruppen foreslår at brannrapporter, særlig konklusjonene, alltid må kontrolleres og godkjennes av minst en person, i tillegg til rapportskriveren, som har kompetanse innen det samme fagområdet. Dette gjelder spesielt ved store og/eller alvorlige branner. Kontrollpersonen skal ideelt sett ha en viss avstand til den konkrete sak.

AKB 2
Vinteren 2002 overleverte arbeidsgruppen sin siste rapport som beskriver behovet for distriktsvise brannetterforskningsgrupper, og hvordan slike kan organiseres. I AKB 2 rapporten foreslår arbeidsgruppen at det etableres et forpliktende samarbeid mellom politi, lokalt eltilsyn og brannvesen. 
I rapporten foreslås det at de distriktsvise gruppene bør organiseres slik at det minst er en slik gruppe i hvert politidistrikt. Arbeidsgruppen har kommet fram til at på landsbasis vil ca 1100 branner være så store eller kompliserte at de vil utløse et formelt samarbeid mellom de tre aktørene gjennom de distriktsvise brannetterforskningsgruppene.

Brannvesenets representanter i etterforskningsgruppene vil ha som hovedmål å evaluere branner med tanke på å finne fram til hva som forårsaket brann- og røykspredning. Videre vil det være behov for å se på om regelverksbestemte branntekniske krav er ivaretatt eller ikke. 
Det foreslås videre at deltagere fra brannvesen bør være personer med tilknytning til forebyggende avdelinger, fortrinnsvis branningeniører, men også andre med spesiell kompetanse kan utføre denne type arbeid.

Det lokale eltilsyn vil ha som oppgave å undersøke et brannsted med tanke på forhold knyttet til elektrisitet. Branner hvor elektrisitet er årsak til brannstart utgjør ca 36 % av alle branner etterforsket av politiet, og dette dreier seg om alt fra rene tekniske årsaker som lysbuer og kortslutninger, til feil bruk av elektrisk utstyr som tørrkoking av kjeler og tildekking av stråleovner.

I rapporten er det utarbeidet forslag til standard rapportskjemaer til bruk for brannvesenet og det lokale eltilsyn. For brannvesenets og det lokale eltilsyns del er deltagelse i distriktsvise brannetterforskningsgrupper motivert ut i fra to forhold. Begge etater skal gjennom sin deltagelse tilføre politiets brannetterforskning en brann- og elfaglig styrking. Dette vil gi et bedre grunnlag for å lokalisere arnested og bestemme årsak til brannstart.
I tillegg er det viktig at de to etaters medvirkning også kommer deres eget forvaltningsområde til gode. Gjennom et forpliktende samarbeide vil både brannvesenet og det lokale eltilsyn få tilgang på kunnskap som ikke er tilstrekklig systematisert i dag.

Rapporten beskriver også de økonomiske og administrative konsekvensene som følger av å opprette distriktsvise brannetterforskningsgrupper. Arbeidsgruppen forslår at det opprettes prøveprosjekter innenfor fire politidistrikt, med varighet i ett år. Etter endt prøveperiode bør prosjektene evalueres, med tanke på om det er grunnlag for å gjennomføre tiltaket i alle landets politidistrikt.

Konklusjon/oppsummering
Det arbeidet som er gjennomført av arbeidsgruppen for kvalitetssikring av brannetterforskning er et viktig tiltak for å styrke kvaliteten på den tekniske brannetterforskningen, og særlig gjelder det lokalisering av arnested og angivelse av årsak. I tillegg vil deltagelse i distriktsvise brannetterforskningsgrupper gi brannvesen og eltilsyn systematisk erfaringstilbakeføring. Denne kunnskap vil gi grunnlag for målrettet og styrket  tilsyns, informasjons- og beredskapsmessige tiltak i framtida.

For brannvesenets del er systematisk brannevaluering omtalt og beskrevet i Stortingsmelding nr 41 om brann. Slik støtter også opprettelse av distriktsvise brannetterforskningsgrupper tiltaket om å etablere systematisk brannevaluering, og oppgaven ligger vel til rette for interkommunalt samarbeide.

I 2001 viser tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon at erstatningsutbetalingene fra norske forsikringsselskaper etter branner oversteg fire milliarder kroner. Samtidig viser brannstatistikken fra DBE at brannvesenet rykket ut til mer enn 3000 bygningsbranner. Disse tall viser at vi må ta nye virkemidler i bruk for å demme opp for brannskadene. Bedre kvalitetssikring og –kontroll med den tekniske brannetterforskningen gjennom forpliktende samarbeid mellom politi, brann og det lokale eltilsyn vil være et godt bidrag for å få ned omfanget av branner og erstatningsutbetalingene etter disse.