Christian Kjeldal
Seksjonsleder Beredskap og Krisehåndtering, NRBR.
Regjeringens stortingsmelding om fremtidens Brann og redningsvesen peker på at
Brannvesenet fremdeles skal være en desentralisert og kommunal beredskapsressurs.
Likevel er stortingsmeldingen tydelig på fordelene ved større brannvesen, og oppfordrer
til frivillig sammenslåinger av mindre brannvesen. Større organisasjoner, stiller høyere
krav til ledelse og styring. Jeg mener derfor at brannvesenet snarlig må styrke
lederutdanningen, for å være rustet for fremtidens større enheter.
Sammenslåing krever lederkompetanse
Det kan argumenteres for at dette innlegget på mange måter bekrefter et allerede kjent
behov, da stortingsmeldingen fra 2024 er tydelig på manglene i dagens lederutdanning
(se utklipp). Når flere brannvesen slås sammen, oppstår det naturlige utfordringer
knyttet til kulturforskjeller, økt geografisk ansvar og større kompleksitet i operativ og
administrativ ledelse. Slike sammenslåinger innebærer ikke bare å samle ressurser, men
også å sikre at organisasjonen opererer effektivt og samhandler tilstrekkelig. For å lykkes
med dette trenger brannvesenet ledere som har solid kompetanse om organisasjon og
ledelse. Hvis ikke, frykter jeg at organisasjonene vil vokse, uten at ledere innehar
kompetansen til å lede de voksende organisasjonene. Dette kan fort bli fatalt, da det er
forskjell på å lede et landhandleri, og et større konsern.
Utklipp fra Stortingsmeldingen
«Dagens lederkurs ved Brann- og redningsskolen er korte og må videreutvikles for å
ivareta behovet for kompetanseutvikling i lederrollen. Kursene gir ikke tilstrekkelig
kompetanse innen organisatorisk og administrativ ledelse (virksomhetsledelse),
overordnet ledelse av innsatser og utrykningsledelse. Særlig er kompetanse innen
personalledelse i liten grad dekket i dagens lederopplæring. (pkt 8.1.2 i Stortingsmelding
2024)»
Hva kan vi lære av andre?
Ledelse i operative miljøer er ikke et unikt fagfelt, og det kan derfor være naturlig å se til
hva andre beredskapsaktører gjør, eksempelvis Forsvaret. Dette kan være et godt
sammenligningsgrunnlag fordi den hierarkiske strukturen med vaktlag og brigade/tropp
ligner på hverandre. I Forsvaret har alle troppssjefer (Brigadeledere) en 3-årig
bachelorgrad i ledelse, men er vesentlig yngre, og har begrenset praktisk og operativ
erfaring før de går inn i en lederrolle. Til forskjell har brannvesenets ledere lang og
praktisk erfaring, men lite akademisk utdannelse. Brannkonstablenes erfaring er et solid
fundament for ledelse, som det bør bygges videre på. Derfor kan det være
hensiktsmessig å utvikle en kortere, modulbasert utdanning, fremfor et lengre
sammenhengende utdanningsløp som Forsvaret har for sine offiserer. Slike korte
modulbaserte utdanningsløp finner du i Forsvarets utdanningsløp for sersjanter. I likhet
med brannkonstablene innehar sersjantene lang og operativ erfaring, som man bygger
på med mer formell kompetanse av kortere varighet.
Fordelene ved å styrke lederutdanningen
Ved å satse på en styrket lederutdanning kan brannvesenet oppnå bedre samhandling,
og en mer effektiv organisasjon. Man vil også få muligheten til å ha en bedre
sammenheng mellom de forebyggende, og beredskapsmessige sidene ved
organisasjonen. I tillegg vil man utvikle mer attraktive karriereveier ved at
brannkonstabler fremdeles vil kunne kvalifisere seg for fremtidige lederposisjoner som
avdelingsleder og Brannsjef. I dag er det dessverre få kvalifiserte søkere med
konstabelbakgrunn på slike stillinger. En felles akademisk utdanning vil gi felles
kunnskapsgrunnlag, som kan styrke samhandlingen mellom ulike avdelinger og regioner.
Den kan også bidra til å profesjonalisere brannvesenet ytterligere, styrke tilliten med
både samfunnet og andre nødetater.
Ledelse er beredskap
«Nå er det alvor» er tittelen på regjeringens Totalberedskapskommisjon fra 2023. Krigene
i Ukraina og Midt-Østen skaper en mer urolig verdensorden. I en kompleks, dynamisk og
krevende tid mener jeg at brannvesenets største «interne trussel» er evnen til å holde
organisasjonen samlet. Brannvesenet er fullt av eksempler på varslingssaker og interne
konflikter som river fra hverandre enhetene. Når organisasjoner går i oppløsning i
«fredstid», er det lite som tyder på at dette vil holde sammen i kriser og utfordrende
perioder. En styrket lederutdanning på alle nivåer kan bidra til å sikre at ledere har
verktøyene som trengs for å navigere gjennom vanskelige perioder og holde
organisasjonen samlet. Det gir både økt beredskap, og motstandsdyktighet mot interne
og eksterne trusler.
Samarbeid med høyskolemiljøer
Norges Brannskole leverer i dag flere operative kurs for ledere, med fokus på
hendelseshåndtering. Norges brannskole ligger på Tjeldsund i Nord-Norge, noe som
medfører betydelige utfordringer knyttet til logistikk og reisetid for deltakerne. Derfor
mener jeg at en akademisk lederutdanning heller bør foregå i samarbeid med ulike
høyskoler. Ved å samarbeide med eksisterende kompetansemiljøer på høyskoler og
andre beredskapsetater, kan man både redusere kostnader og dra nytte av allerede
etablerte utdannings ressurser. Felles utdanning for nødetater ved politihøyskolen er et
godt eksempel på dette, men har dessverre for få plasser til å alene fylle behovet. En
desentralisert utdanning ved ulike høyskoler gjør utdanningen lettere tilgjengelig for
deltakere over hele landet. Dette vil ikke bare øke deltakelsen, men også bidra til å styrke
de lokale beredskaps miljøene, og sannsynligvis være attraktive for de ulike
høyskolemiljøene. Dette er en løsning som er både effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet.
Veien videre
Som samfunn forventer vi at brannvesenet leverer når det virkelig gjelder. Større og
regionale brannvesen vil sikre robuste beredskapsmiljøer med mange tilgjengelige
ressurser. For å kunne utnytte effekten av, og opprettholde slike større organisasjoner
må vi investere i lederutdanning som sikrer ledere på alle nivåer den kompetansen som
kreves. Dette handler ikke bare om å lede i krisesituasjoner, men også om å bygge en
arbeidskultur preget av samarbeid, tillit og kontinuerlig utvikling.
Med en styrket lederutdanning vil brannvesenet være bedre rustet til å levere de
samfunnskritiske tjenestene i fred, krise og krig. Med et tett og godt samarbeid med
eksisterende kompetansemiljøer på høyskolene vil dette sannsynlig vis kunne realiseres
snarlig, og uten uforholdsmessige kostnader. DSB bør derfor raskt ta initiativ til
samarbeid med høyskoler for å utvikle et nasjonalt program for lederutdanning i brannvesenet.