Norsk Brannvernforening bekymret for manglende oppfølging
I ett intervju i forrige utgave av bladet om problematikken med brannsikring av vernede og fredede bygninger, ble det stilt spørsmål til brannsjef Helge Eidsnes fra Bergen om den kritikken som hadde fremkommet mot Bergen brannvesen. Den sterkeste kritikken kom fra Norsk Brannvernforening som i en pressemelding skrev at de hadde avdekket grov systemsvikt hos Bergen brannvesen i forkant av brannen i Skuteviksboden nr. 13. Bakgrunnen var manglende oppfølging av pålegg om sprinkling.
Eidsnes svarte på kritikken ved å si følgende:
– Vi ser i dag at vi burde ha gitt tvangsmulkt til eier av Skuteviksboden nr. 13 når pålegget av 1996 om sprinkling ikke ble gjennomført, og vi må tåle kritikk for det. Nå skal vi gjennomgå den håndtering alle brannvesenets avdelinger har hatt med brannene, både operativt og forebyggende. Så vil vi kvalitetssikre fremtidige prosesser, men samtidig må jeg få si at det blir å skyte langt over mål når Norsk Brannvernforening skriver; Grov systemsvikt hos brannvesenet i Bergen. Grov systemsvikt handler om gjentatte eller gjennomgående feil, men denne saken handler ikke om det. Brannvernforeningen har vurdert brannvesenets tilsynsrapporter for Skuteviksbodene og ikke brannvesenets systemer for tilsyn og oppfølging av avvik, systemer som er blitt endret og forbedret en rekke ganger siden 1990-tallet. Videre er brannvernforeningen vel kjent med at brannvesenets årlige tilsyn i de fredede bygningene har resultert i at tidligere registrerte avvik som automatisk brannalarmanlegg, rømningsveier og ledelys er fulgt opp av eier etter påtrykk fra brannvesener, men det passer tydeligvis ikke i bildet som brannvernforeningen ønsker å formidle, sa Eidsnes.
Administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim sier dette til Brannmannen om bakgrunnen for deres kritikk;
– Umiddelbart etter brannen i Skuteviksboden nr. 13 7. september stilte vi oss spørsmålet hvorfor en slik fredet bygning ikke var sprinklet. Vi kontaktet derfor Bergen Brannvesen og fikk tilgang til deres brannsynsdokumenter fra 1994 og frem til i dag. Dette viser at Bergen brannvesen allerede i mars 1994 kom med krav om sprinkling i sin brannsynsrapport. Dette kravet ble gjentatt etter brannsyn i januar 1995. Så sender Bergen brannvesen i januar 1996 brev hvor de viser til tidligere krav om sprinkling og i mai samme år kommer de med pålegg om sprinkling.
Frist for pålegget var august 1996. Hele denne prosessen fra Bergen brannvesen så langt i denne saken er meget god. Men så går det tre år før brannvesenet utfører nytt tilsyn og her vises det ikke til tidligere pålegg om sprinkling. Tilsyn året etter og i år viser heller ikke til pålegget om sprinkling. Det er her vi mener at grov systemsvikt har funnet sted i Bergen brannvesen ved at man ikke har klart å følge opp historikken i saken og uteglemt tidligere pålegg. Det er også verdt å legge merke til at brannsjef Eidsnes etter brannen uttaler at alt var i orden med hensyn til Skutviksbodene, sier Kalheim.
Kalheim er opptatt av å sette fokus på konsekvensene av manglende oppfølging fra brannvesenet sin side.
– Fra Norsk Brannvernforening sin side er vi ikke opptatt av å henge ut brannvesen, men vi er opptatt av signaleffekten som kan oppstå hvis pålegg ikke følges opp. En lignende sak hadde vi i fjor da Dombås hotell brant ned. Derfor er det viktig å sette fokus på dette. Samtidig vil jeg påpeke at Bergen brannvesen er ett av de bedre brannvesen med hensyn til forebyggende arbeid. Men generelt synes jeg det virker som at brannvesen i slike saker tar for mye hensyn til økonomien til eierne. Det mener vi er feil. Brannvesenet skal forholde seg til forskriftsverket, så får andre ta seg av økonomien. Vi synes vel også det virker som at brannvesen ikke synes det er like viktig å følge opp krav i vernede og fredede bygninger på samme måte som de gjør ovenfor andre § 13-objekter. Det er bekymringsfullt, sier Kalheim.
COMMENTS