Et stort antall bedrifter og myndigheter i området rundt Oslo S ble uten strøm og teleforbindelse. Som følge av sammenbruddet forsvant forbindelsen mellom politiet og deres nasjonale kommandorom – selve hovednerven ved krisesituasjoner og terroraksjoner. Det skulle absolutt ikke kunne skje.
Etter brannen har det blitt reist kritikk om manglende reservesystemer for strøm på Oslo S. Jernbaneverket skjøv tidlig ansvaret videre til BaneTele, men det har også blitt stilt spørsmål om myndighetenes rolle som tilsynsmyndighet i forhold til et så sårbart objekt som Oslo S.
I en lederartikkel i DN to dager etter brannen reises det kritikk mot DSB for utsagnet til direktør Jon Lea om at han ikke visste om beredskapen var god nok. I et debattinnlegg i Aftenposten noen dager senere går leder av ElsikkerhetsForbundet, Jon Henrik Leere ut og karakteriserer DSB sitt arbeid innen elsikkerhet som en fiasko. Leere peker på manglende risikovurdering og tilsyn av elektriske anlegg og mener DSB ikke har kontroll.
Brannen fører også til spørsmålet om hva de lokale tilsynsmyndighetene i Oslo kan gjøre for å forhindre en slik hendelse. Brannvesenet er en sentral tilsynsmyndighet, men har de muligheten til å se helheten ved å be eier om branndokumentasjonen eller krever det at nærmere kontroll utføres?
”Brannmannen” ba brannsjef Jon Myroldhaug om han syn på saken. Her er hans svar:
Må stille de ”vanskelige” spørsmålene
Oslo stoppet opp på grunn av hendelsen på Sentralbanestasjonen. En liten brann midt i et knutepunkt i samfunnet hindrer daglige rutiner for et stort antall mennesker i flere timer.
Sårbarhet er et populært uttrykk og denne hendelsen viser til gangs at vi er sårbare også for mindre hendelser. Noen krise er det ikke. Krisebegrepet må vi ikke misbruke. Ingen omkom, ingen ble skadet. Ingen skader på miljøet. Små materielle skader. Men, det koster selvfølgelig at byen stopper opp – i ergrelser og penger.
Denne hendelsen bør mane til ettertanke hos oss som driver tilsynsarbeid og skal gjøre eiere/brukere risikobevisst samtidig som vi avdekker svakheter i sikkerhetsarbeidet. Vil samfunnets tilsynsordninger kunne avdekke summen av de svakheter vi ser at brannen på Sentralbanestasjonen avdekker? Tilsynsordningene er fragmentert på fagfelt og det er kanskje ikke gitt noen å ha tilstrekkelig kompetanse til å dekke alt. Det må likevel være noe å strekke seg mot. Vi kan og skal kreve at det utarbeides risikovurderinger, men noen må kunne stille de ”vanskelige” spørsmålene.
Oslo brann- og redningsetat vil plukke ut noen sentrale knutepunkter i Oslo og se om dagens tilsynsmetodikk og tilsynsorganisering gir tilstrekkelig sikkerhet for at små hendelser ikke skal få store konsekvenser. Arbeidet vil kreve internt samarbeid mellom forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen, at vi utnytter våre kunnskaper fullt ut og at vi samarbeider med andre tilsynsmyndigheter.
Jon Myroldhaug, brannsjef
Oslo brann- og redningsetat
Lars Grimsgård var fungerende brigadesjef ved brann i kulvert på Oslo Sentralstasjon 27. november. Dette er en kort oppsummering fra han.
Brannen ble meldt klokken 23:47 over Infranet (auto alarm). Hel branngruppe og redningsavdelingens enheter pluss kommandobil/brigadesjef ble utvarslet fra hovedbrannstasjonen til Jernbanetorget 1, med inngang fra Jerbanetorget (angrepspunkt 1). Totalt 13 mann.
Meldingen lød på røykutvikling fra kulvert ved spor 3 – 4. Angrepsstedet ble tidlig endret til drosjeholdeplassen i Biskop Gunnerus gate (angrepspunkt 4). Kommandobil med brigadesjef kjørte til Drosjetorget på Sjøsiden (angrepspunkt 2) etter gjeldende instruks.
Brigadesjef tok seg opp i togledersentralen i DA-byggets 9. etasje. Brannalarmanlegget var utløst også i denne delen av bygningsmassen. Varslingsanleggets støynivå gjorde det vanskelig å kommunisere i togledersentralen. Klokkene lot seg ikke avstille. Sentralen var på dette tidspunkt ikke eksponert for branngasser.
Det ble tidlig fastslått at arnestedet ikke hadde elkraft som hadde med togdrift å gjøre. Likevel ble Jernbaneverkets (JBV) sterkstrømsavdeling tilkalt. Hafslunds Vaktsentral ble kontaktet av leder for kopling (JBV). Hafslund bekreftet at det lå høyspentkabler i kulverten, og at de hadde feilindikasjon på strekningen. Brigadesjef fikk overrakt telefonen og ba om frakopling av strøm i kulverten samtidig som mannskaper fra Hafslund ble rekvirert til stedet. På dette tidspunkt var togledersentralen i ferd med å bli branngasseksponert. All kjørestrøm ble lagt ut, nødsamband startet og togledersentralen evakuert.
Etablering/sikring
Fra angrepspunkt 4 ble det lagt ut normalutlegg. Basepunkt ble lagt ved nedgang til kulvert. Ståldør i tredje underetasje merket med ”Trafo” var låst. Nøkkel ble mottatt etter noe tid. Døra ble åpnet, men angrep ble ikke foretatt på grunn av manglende bekreftelse på strømløshet i kulvert. Mannskap fra Hafslund ble iført følgemaske og tatt med i annet trappeløp for jording/frakopling av 10.000 Volts kabler. Dette lot seg av uklar årsak ikke gjennomføre.
Fordelingshallen ble etterhvert mer eksponert for branngasser. Enheter fra Briskeby og Kastellet brannstasjon var nå utvarslet. Primæroppgavene for disse mannskapene var å redusere/forhindre videre røykspredning i bygningsmassen som består av Byporten kjøpesenter, Østbanebygget, Sentralhallen og DA-bygget.
KO ble etablert i røykfritt område i Fordelingshallen.
Angrep/drift
Omfattende overtrykksventilasjon ble etablert. Kun et fåtall av røyklukene i fordelingshallen lot seg avfyre. Da nødstrømaggregatet ble lagt ut, for sikring av innsatsmannskapene, lukket de få åpne lukene seg. Røyklukene lot seg ikke åpne etter dette. Fordelingshallen ble stadig mer røykfyllt. KO ble flyttet til angrepspunkt 4. Det var nå branngasspredning til Postgirobygget, som er forbundet med Sentralhallen samt branngasspredning til Østbanebygget og DA-bygget. Paralellt med dette arbeidet ble det stadig avventet bekreftelse på strømløshet i kulvert. Hafslund bekreftet klokka 01.28 at kulvert var strømløs med hensyn til 10.000 Volts anlegg. Angrep ble umiddelbart iverksatt med to røykdykkerpar. Brannen var slokket klokka 02.19.
Overtrykksventilasjonen ble optimalisert, samtidig som røykutviklingen avtok gjennom slokkeinnsats. Dette førte til bedring av miljøet i fordelingshallen, etter hvert også forøvrig i bygningsmassen.
Noen betraktninger…:
Brann i et så samfunnmessig viktig område med så sammensatt bygingsstruktur byr på store utfordringer. Mange aktører med forskjellig engasjement og fokus vanskeliggjør nødetatens arbeid.
Servicevakter, stasjonskontor, NSB Eiendom, Jernbaneverket, Hafslund, og forskjellige vekterselskaper var noen av aktørene under hendelsen denne natta. Det vil være hensiktsmessig med en samordning av ressursene under èn kontaktfunksjon.
En mer omfattende sårbarhet- og risikoanalyse bør utarbeides. Gjennom strukturerte helhetlige sikkerhetsvurderinger og jevnlig tverretatlig kontroll av disse, vil hendelser ikke like lett kunne oppstå. Samtidig vil konsekvenser ved framtidige hendelser gjennom dette arbeidet kunne reduseres.
COMMENTS