IUA-ordningen – ikke god nok!

Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning ble etablert for å ivareta forurensning både fra olje og andre kjemikalier og skal dekke både sjø, land og vassdrag. Men mange i brannmiljøet mener at fagmyndighetene Kystverket og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har alt for stort fokus på forurensning i sjø kontra på land. Kritikken går også på mangelfullt opplæringstilbud, dårlig tilsyn med ordningen og manglende økonomiske tilskudd.

Den kommunale beredskapen er organisert i 34 beredskapsregioner som dekker alle landets kommuner. Hver region ledes av et IUA. Utvalget er ansvarlig for driften av beredskapen og vil også lede aksjoner mot akutt forurensning innen regionen.
IUA disponerer lettere beredskaps- og saneringsutstyr, og kan rekvirere beredskapspersonell fra lokale etater og bedrifter. I hver region har SFT, i samråd med daværende DBE, utpekt en vertskommune. Vertskommunen har en meget sentral plass i beredskapen, både administrativt og operativt. 
Alle beredskapsregionene har i dag godkjent beredskapsplan. Beredskapsplanen beskriver blant annet organisasjonen, dens ansvar og oppgaver. Etablering av beredskap mot akutt forurensning medførte i varierende grad investeringer i nytt utstyr for landets kommuner. Spesielt var innsatsutstyr for andre kjemikalier enn olje mangelvare.

Sogn og Sunnfjord IUA
Med sitt store areal og lange og kronglete innsatsveier, har Sogn og Sunnfjord IUA sett det hensiktsmessig å organisere seg etter en annen modell enn den Kystverket og SFT har lagt opp til. 
Sogn og Sunnfjord IUA innbefatter 16 kommuner i Sogn og Fjordane med Flora brannvesen som vertsbrannvesen. Alle brannvesen har kun deltidsmannskaper. Distriktet har ca. 70.000 innbyggere og et areal på 13.240 km2. Ordningen var opprinnelig basert på mange oljeverndepoter i dette IUA-distriktet, men i dag har man kuttet dette ned til tre depoter hvor Flora har materiell for forurensning i sjø mens Førde og Sogndal har materiell for innenlands forurensning. Med disse tre depotene dekker man hele distriktet på en time.
Ved en aksjon fungerer Flora brannvesen som hovedstasjon og vakthavende brannbefal som aksjonsleder. Skadestedsleder blir brannvesenets utrykningsleder i den kommunen hvor innsatsen er og han kommuniserer med aksjonsledelsen i Florø som har den administrative og operative ledelsen av aksjonen. Aksjonsledelsen har fast tilhold i Alarmsentralen i Sogn og Fjordane. 
Sogn og Sunnfjord IUA har i likhet med flere andre IUA, inngått samarbeid med Norsk Oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Samarbeidet har ført til at NOFO har kjøpt seg inn i IUA-ordningen og bidratt med midler til kystnære distrikter.  

Et beredskapsstyre med fem medlemmer, ledet av brannsjefen i Flora, er deltagerkommunene sitt administrative og utførende organ i beredskapsarbeidet. Beredskapsstyret har ansvar for at det til en hver tid foreligger en beredskapsplan og skal påse at personell- og utstyrsressurser er i forhold til skadepotensialet i distriktet samt at personellet har nødvendig kompetanse. 
Gjennom politiske vedtak i alle kommunene er myndighet om å iverksette en IUA-aksjon delegert til Flora brannvesen.

IUA-ordningen i Sogn og Sunnfjord koster 4 kroner per innbygger mens landsgjennomsnittet ligger mellom 10 – 15 kroner. 
– Vi omorganiserte IUA-ordningen i Sogn og Sunnfjord fordi vi mente at den tidligere ordningen ikke var god nok for vårt distrikt. Tidligere hadde vi flere depoter og i alle kommuner hadde man permer med planverk man skulle følge ved en aksjon. Dette var ikke hensiktsmessig i vårt distrikt med mange små kommuner. Derfor valgte vi å kutte ned depotene til tre større som dekker hele distriktet på en time og gi personell i kommunene praktiske verktøy de kan bruke i en aksjon. Permene med planverk har vi nå kun i Florø, mens hvert brannvesen har fått tiltakskort som beskriver de ulike funksjonene under en aksjon. Så vil vi bistå de med faglige og operative råd og administrere aksjonen for dem, sier varabrannsjef Eivind Ask i Flora brannvesen til ”Brannmannen”. 

IUA i Sogn og Sunnfjord har valgt å gi utrykningsledere fra deltagerkommunene en målrettet opplæring på sitt øvelsesområde i Florø samtidig som personell fra de 16 kommunene har fått opplæring i bruk av utstyr. 
Eivind Ask er ikke fornøyd med Kystverket og deres tilbud til vertskommunene.
– I oppstarten av IUA-ordningen så var SFT flinke til å gi hjelp og det var gunstige økonomiske støtteordninger for innkjøp av utstyr. Dette er helt borte i dag. Nå virker det som at Kystverket generelt har veldig lite fokus på IUA-ordningen. Det lille fokuset de har, er rettet mot forurensning på sjø og det ser ikke ut til at de har tatt konsekvensen av landbaserte oppgaver. I dag finnes 15 depoter rundt om i landet til forurensning på sjø og dette er bra, men det finnes ikke ett depot med større utstyr mot store forurensninger på land. I Sverige finnes fire store depoter med utstyr mot forurensning på land, sier Ask. 

Ask synes heller ikke at opplæringstilbudet fra Kystverket er godt nok.
– Opplæringstilbudet er også veldig fokusert på oljevern og lite på landbaserte oppgaver. Det hjelper dessuten lite å sende personell fra kommunene på kurs i Horten med mange års mellomrom, da er det bedre å gi dem relevant opplæring årlig i hjemdistriktet. 
SFT utfører tilsyn med IUA-ordningene regelmessig men disse tilsynene er ikke gode nok, mener Ask.
– Tilsynene er generelt for dårlige. Man kjører vanligvis en enkel tabletop-øvelse, men dette avdekker ingenting. Alle er i stand til å greie dette, mener Ask.

Eivind Ask mener at mange av landets IUA-ordninger fungerer dårlig og etterlyser mer fokus på landbaserte oppgaver og mer støtte fra Kystverket og SFT. 
– Vi har funnet en modell som passer vårt distrikt godt, men dette har vært uten støtte fra Kystverket eller SFT. Skal vi i Norge ha en god interkommunal beredskap mot forurensning på både sjø- og land, så må myndighetene gi mer støtte både administrativt og økonomisk.
Enkelte i brannmiljøet har også hevdet at IUA-ordningen fører til uklare ansvarsforhold blant annet med hensyn til mannskaper og frivillige, men dette anser ikke Ask som noe problem.
– Mannskapene er forsikret gjennom kommunene under hele innsatsen og frivillige mannskaper blir midlertidig ansatt i kommunen hvor aksjonen er.

Færre IUA-distrikter og  mer økonomisk støtte
I Sør-Trøndelag IUA-distrikt som dekker 29 kommuner, hvorav fire kommuner i Nord- Trøndelag, ledes IUA av et beredskapsråd. Politimester i Sør-Trøndelag politidistrikt er leder av beredskapsrådet. Brannsjef Bjørn Olav Heieraas i Trondheim brann- og redningstjeneste er nestleder. Faste medlemmer i rådet er: politimester i Nord-Trøndelag samt representanter fra Fylkesmann, Sivilforsvaret, Fiskeridirektoratet, industrien og Trondheimsfjorden interkommunale havn. I tillegg har brannsjefene fra distriktet fast plass i rådet med en virketid på to år som går på rundgang. Brannsjefen i Ørland kommune er fast medlem av beredskapsrådet. 
Den daglige driften av IUA Sør-Trøndelagregion ivaretaes av en person som er fast ansatt i stillingen som daglig leder. Stillingen er tillagt Trondheim brann og redningstjeneste.

Ved en IUA-aksjon, overtar brannsjefen i Trondheim aksjonsledelsen når liv og helse ikke lenger er truet. 
IUA Sør-Trøndelag har organisert en aksjonsstab med personer som har faste funksjoner. Dette er funksjoner de har til daglig i sine respektive etater. Målet er at denne organiseringen også kan brukes på andre type aksjoner.
I dette IUA-distriktet har alle kommunene et depot, med et minimum av utstyr. 19 kommuner har et lite depot. Åtte kommuner har et mellomstort depot mens to kommuner har et stort depot, Trondheim og Ørlandet. For å imøtekomme kjemikalieulykker har alle kommuner fått splashdrakter, som benyttes ved livreddende innsatser, og ex-målere. Alle kommuner med mellomstort og stort depot har blitt utstyrt med barkspredere. Alle kommuner har fått en pall med bark. Samtlige kommuner har fått oppblåsbare redningsvester som er et bedre arbeidsplagg ved aksjoner i strandsonen.
Kostnad per innbygger for IUA Sør-Trøndelag vil være syv kroner fra nyttår. Dette er en økning fra 5,50 kroner for å dekke opp utgifter til fast stilling.

Branninspektør Karl Kristian Hjelseth har hatt full stilling som daglig leder av IUA Sør- Trøndelag de to siste årene. Han mener at flere forhold kan forbedres med dagens IUA-ordning:
– Opplæringstilbudet må forbedres hvis kvaliteten skal holdes på et høyt nivå. Vi har lagt vekt på økning av kompetansen og fått Kystverket til å avholde kurs sammen med oss. Dette har vært både laglederkurs, skadestedslederkurs og aksjonslederkurs. Det er også gjennomført forkurs kjemikalievern for ca 100 personer i regionen i samarbeid med Erik Bleken i DSB. Tilbudet har først og fremst vært rettet mot utrykningsledere fra kommunene.

Kursene har ført til en betydelig kompetanseheving, men det er problemer med kapasiteten til å utdanne folk. Det er rett og slett for få kompetente lærekrefter innen akutt forurensning og kjemikaliebekjempelse. Dette må økes, sier Hjelseth.
– I dag vet vi at 98 % av all landtransport med farlig gods er hydrokarbonprodukter, altså olje, bensin, diesel m.m. Ulykker med dette må vi kunne klare bra i dag med vårt utstyr og kompetanse. Når det gjelder storulykker med andre stoffer, så kan ting forbedres blant annet med utstyr og opplæring. Men utgangspunktet er at lokale brannvesen kan klare en livreddende aksjon, så får store brannvesen bistå senere i fasen, sier Hjelseth.
Han anser at Norge burde vært inndelt i færre IUA-regioner. 
– Staten og oljeselskapene, som i dag sitter med den økonomiske gevinsten, bør komme sterkere på banen med økonomiske bidrag til kommunene/ IUAéne. Det ville medført at flere distrikter hadde fått mulighet til å ha folk i faste stillinger til å lede IUA-arbeidet til daglig.

Øke fokuset på landbaserte oppgaver
I Bergen IUA har man en todelt ordning hvor havnedirektøren er aksjonsleder sjø, mens brannsjef Helge Eidsnes er aksjonsleder på land. Havnedirektøren er leder av styret i IUA og brannsjefen er nestleder. IUA Bergen dekker 22 kommuner og koster 30.000 kr. pr. kommune og 2,20 kr. pr. innbygger. IUA Bergen har hoveddepot og egen farlig godsbil i Bergen og to mindre depoter i Voss og Lindås. Kommunene har noe forskjellig grunnutstyr.

– Jeg synes det er beklagelig at statens støtteordning til utstyr er falt bort, men samtidig har kommunene en viss mulighet til selv å prioritere og påvirke gjennom egne budsjettmidler, sier brannsjef i Bergen Helge Eidsnes, som er fornøyd med den todelte ordningen og samarbeidet i styret i IUA.
Eidsnes er enig i at det har vært stort fokus på forurensning på sjø og mener at dette kan ha sin bakgrunn i de reelle hendelsene som har vært:
– Det har vært flere store oljeaksjoner på sjø, mens det ikke har vært noen større landbaserte uhell innen akutt forurensning. Dermed har mye av oppmerksomheten blitt rettet mot sjø. Sjødelen er viktig, men det er ingen tvil om at fokuset på landbaserte oppgaver nå må økes. Her kan vi bli bedre både med hensyn til kompetanse og utstyr. Vi har reist rundt med våre instruktører og farlig godsbil til kommunene med opplæring og øvelser. Videre har vi arrangert både grunnkurs og lederkurs i kjemikalievern for IUA-regionen. For noen kommuner er imidlertid kostnadene ved dette en ekstra byrde da det fortsatt er flere brannvesen som sliter med midler til ordinær utdanning innen brannvernet, sier Eidsnes.

Bedre opplæringstilbud
Brannsjef Nils Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brannvesen IKS leder Østerdalen IUA, ett av de få IUA uten kystlinje. IUA i Østerdalen dekker 13 kommuner, alle med deltidsmannskaper. Hoveddepot er i Elverum mens Tynset har et mindre depot. Det er investert i noe utstyr til kommunene som skum og splashdrakter. Kostnaden per innbygger er her 4 kroner inklusiv investeringer.   
Østerdalen IUA har kjørt egne akutt forurensningskurs etter modell av de gamle SFT-kursene. Dette er som en følge av at Kystverket kuttet ut sine opplæringstilbud. De fleste utrykningslederne i kommunene har gjennomført ukeskurs lokalt i akutt forurensning. I tillegg har farlig gods-bilen fra Elverum vært rundt i alle kommunene så mannskapene der skulle bli kjent med utstyr og hva de skal kunne gjøre i akuttfasen.
– Jeg savner at Kystverket generelt kommer mer på banen. Det sterke fokuset på forurensning i sjø er dessuten lite relevant for vår del, sier Haagenrud som ønsker bedre opplæringstilbud fra Kystverket. 
Tidligere ga Staten penger til materiell, men dette er kun kommunens ansvar i dag. 
– Den trange kommuneøkonomien fører til få kurs og lite investeringer i utstyr. Hvis staten mener at brann- og redningstjenesten skal kunne takle store ulykker med farlig gods, som beskrevet i storulykkeforskriften, så må det skytes inn midler, mener Haagenrud.

Lars Brenden,
”Brannmannen”
 

Velfungerende ordning

– IUA-ordningen er en velfungerende ordning. Gjennom øvelser med IUAène, ser vi dyktige og kompetente folk fra IUAène som løser oppgavene innenfor faglig aksepterte normer. Vi mener også at vi har et godt samarbeid mellom Kystverket og IUAène, men vi kunne ønsket oss en enda tettere tilknytning, sier beredskapsdirektør Tor C. Sletner til ”Brannmannen”.

Sletner er ikke uenig i at Kystverket har det største fokuset på forurensning i sjø, og sier dette er naturlig.
– Vi har hatt ulykker med oljeforurensning på sjøen de senere årene, men de store har vi unngått. De verste hypotetiske tilfellene vil alltid være vanskelig å forberede seg på, men dersom de inntreffer vil det ha astronomiske samfunnsøkonomiske konsekvenser – det må samfunnet bare erkjenne. Våre risikoanalyser viser at potensialet for forurensning og konsekvensene vil være størst fra store oljeforurensninger på sjø. Årsaken er økt transport av olje langs norskekysten og prognoser som viser at dette vil øke i årene fremover både i nord og i sør. Men Kystverkets døgnkontinuerlige vaktsystem registrerer samtidig at de fleste hendelser med forurensning skjer på land og det gjør at vi også er veldig opptatt av en god beredskap på land.
 

– De mindre hendelsene på land håndterer dagens vaktordning tilfredsstillende med hjelp av IUA. De store hendelsene skjer takk og lov sjelden og da må vi spille på samarbeidet med andre land – her har vi et godt samarbeid og øver jevnlig med først og fremst Sverige og Danmark. I slike situasjoner må vi bruke all tilgjengelig internasjonal ekspertise og trekke på ressurser – blant annet det industrien sitter med av utstyr. Vi kunne ønske oss mer midler til utstyr og opplæring, men vi må prioritere uti fra våre rammer og moderne utstyr til oljevern er særdeles viktig. Staten har behov for større investeringer i utstyr mot akutt forurensning, det er mye gammelt utstyr og det trengs store løft for å forbedre situasjonen, sier Sletner.
Kystverket samarbeider for tiden med Norges Brannskole og NOFO om et bedre opplæringstilbud innen akutt forurensning for brannpersonell.
– Vi har opprettet et samarbeid hvor vi ønsker at alt brannpersonell i sin grunnutdanning får opplæring i strandrensing. Det er også planlagt at Norges Brannskole skal kjøre laglederkurs og kurs i skadestedsledelse på land. Gjennom dette mener vi at opplæringstilbudet innen akutt forurensning vil bli vesentlig bedre, uttaler beredskapsdirektør Sletner.