Det å etablere regionale samarbeid er ikke avhengig av statlige pålegg, selv om det ville kunne gi raskere resultater. Gode regionale samarbeid gir bedre beredskap, og det er det etter hvert flere gode eksempler på. Kommunene har stort handlingsrom når ønsket om samarbeid er til stede på tvers av kommunegrensene. Bruk det!
Janicke Larsen
Brannsjef i Bergen, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, og daglig leder av Vest brann- og redningsregion KO og IUA Bergen region KO
Brann- og rednings-Norge får stadig nye og krevende oppgaver, og står de neste årene overfor utfordringer som klimaendringer og grønt skifte. Dette krever spesialkompetanse. Denne spesialkompetansen kan ligge innenfor håndtering av farlige stoffer, redningsarbeid i sammenraste bygninger og rasområder, dronetjeneste eller skogbrannhåndtering, for å nevne noen særlig relevante områder.
Det er stor variasjon i hvor godt norske brann- og redningsvesen er organisert og dimensjonert med sikte på å håndtere fremtidens utfordringer. Vi i bergensregionen mener at den riktige veien å gå er å samarbeide over kommunegrensene for å løse kjerneoppgaver, som vi ser at mange mindre brannvesen sliter med å løse i dag. I tillegg er det flere oppgaver det ikke er rasjonelt at det enkelte brann- og redningsvesen håndterer alene, men som man bør samarbeide om på regionalt nivå. I dag inngår kun rundt halvparten av landets nesten 200 brann- og redningsvesen i en eller annen form for forpliktende samarbeid over kommunegrensene.
ØNSKER KRAV TIL SAMARBEID
I Meld. St. 16 (2023-2024) fremhever regjeringen betydningen av å styrke lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid i oppgaveløsning for å lykkes i møte med utfordringene vi står overfor, en satsning som ble anbefalt av arbeidsgruppen bak rapporten Fremtidens brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppens flertall mente at den beste løsningen var pålagt regionalt samarbeid om utvalgte oppgaver mellom brann- og redningsvesenene innenfor 110-sentralens geografiske grenser. Denne anbefalingen følger dessverre ikke Meld. St. 16 (2023-2024) opp, men den anbefaler at eventuelle regionale samarbeid baseres på frivillighet. Regionalt samarbeid om samfunnskritiske beredskapsoppgaver vil derfor fremdeles være opp til hver enkelt kommune.
Noen steder fungerer samarbeid basert på frivillighet bra, men det ville vært en stor fordel om samarbeidene hadde vært tuftet på en felles modell og mindre på kjennskap, vennskap og tilfeldigheter. Dette påpeker blant annet Nasjonalt brannfaglig råd i høringsrunden på Stortinget i april 2024 før behandlingen av Meld. St. 16 (2023-2024). Det å stille krav til hvilke kjerneoppgaver det er forventet at alle brannvesen skal kunne løse, og hva det som et minimum må samarbeides om regionalt, vil være en riktig vei å gå. 110-grensene er en kjent størrelse. En harmonisering av andre beredskapsgrenser, som IUA og RVR, kan derfor med fordel ta utgangspunkt 110-distriktene. Med tydelig avgrensede beredskapssamarbeid innen dagens 110-grenser, vil det også være lettere å starte arbeidet med å etablere nødvendige regionale styrings- og støttefunksjoner. Slike funksjoner vil ha stor nytte ved større regionale hendelser eller ved ressursutfordringer i forbindelse med samtidige hendelser. Dette er nok en sak vi skulle ønske at stortingsmeldingen hadde besluttet på.
IKKE VENT MED Å SAMARBEIDE
Vi oppfordrer de, som i liten grad samarbeider over kommunegrensene om brann- og redningstjenester, til å starte prosessen i påvente av et eventuelt pålegg om samarbeid. Det finnes mange former for vellykkede samarbeid i dag, som eksempelvis vertskommunemodellen og interkommunale selskap. Vi har ikke tid til å vente på en eventuell optimal modell; de utfordringene som er skissert i nasjonale rapporter og meldinger er reelle – uavhengige av politiske vedtak. Klimaendringene og ekstremværhendelsene er her, og konsekvensene av dem vil med stor grad av sannsynlighet bare bli større og flere. Den teknologiske utviklingen stanser ikke i påvente av at vi skal bli pålagt å samarbeide. Brann- og redningstjenesten må ta skjeen i egen hånd og selv sette retning.
Selv om vi i vår region har etablert et samarbeid som er tuftet på frivillighet, mener vi at et pålegg om regionalt samarbeid – i alle fall innen et minimum av oppgaver – vil kunne sikre bedre beredskap i større deler av landet enn det som er tilfellet i dag. Et første steg på en slik vei kan være å få lovfestet hvilke oppgaver alle landets brannvesen er forventet å løse på egen hånd og hvilke som må løses regionalt.
ET VELLYKKET FRIVILLIG SAMARBEID
I Bergensregionen samarbeider selvstendige brann- og redningsvesen i 18 kommuner i det kommunale oppgavefellesskapet Vest brann- og redningsregion KO (VBR). VBR blir fremhevet som et godt regionalt samarbeid både i Meld. St. 16 (2023-2024) og i rapporten Fremtidens brann og redningsvesen.
En evalueringsrapport utarbeidet av Oslo Economics AS bekrefter at målet med etableringen av VBR er nådd etter vel fem års drift:
«Samarbeidet styrker fagmiljøene på tvers av brann- og redningsvesenene og nødmeldingstjeneste, og gir tilgang til felles fasiliteter for øving, samt felles kvalitetsstandarder og andre ressurser. Felles møtepunkter og øvelser gir økt kjennskap til kolleger på tvers av brann- og redningsvesen, senket terskel for å kontakte fagpersoner i andre brann- og redningsvesen i faglige spørsmål, og trygghet når mannskapene samarbeider i skarpe situasjoner. Deltakerne i VBR opplever at de som følge av samarbeidet kan yte tjenester med høyere kvalitet.»
Evalueringsrapporten gir, sammen med positiv omtale i offentlige rapporter og meldinger, oss i VBR mer enn god nok grunn til å videreutvikle samarbeidet. Dette gjør vi nå på bakgrunn av diskusjoner i brannsjefskollegiet og styrevedtak, og vi vil eksemplifisere dette med to VBR-prosjekter som settes i drift innen kort tid. Det ene er en regional skogbrannberedskap, og det andre er regional dronetjeneste.
I 2023 øvde 130 personer fra brannvesen i Vest brann- og redningsregion og Sivilforsvar sammen på å slokke terrengbrann. – I 2024 har vi tatt arbeidet videre og anskaffet fire tilhengere med tilpasset utstyr, som skal plasseres ut i regionen før kommende skogbrannsesong. Hensikten er å styrke logistikken og ha tilpasset utstyr som alle brannvesen kjenner og som raskt kan komme i drift, sier Janicke Larsen, brannsjef i Bergen, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, og daglig leder av Vest brann- og redningsregion (foto: Siv Kristin Hovland).
SKOGBRANNBEREDSKAP OG DRONEBEREDSKAP
Helt siden etableringen av VBR har temaet skogbrann stått høyt på agendaen. Vi har både øvd og slokket sammen. Det at vi har stått sammen har fått ringvirkninger, som har økt kvaliteten på arbeidet. Når en hel region går sammen om å øve på skogbrannberedskap, opplever vi interesse fra forskingsmiljøer, vi får tilgang på skogbrannhelikoptre og Statsforvalteren gir økonomisk støtte til satsningen. I 2023 øvde 130 personer fra brannvesen og Sivilforsvar sammen på å slokke terrengbrann. Vi fikk her mulighet til å øve med to skogbrannhelikoptre fra DSB. I 2024 har vi tatt arbeidet videre og anskaffet fire tilhengere med tilpasset utstyr, som skal plasseres ut i regionen før kommende skogbrannsesong. Hensikten er å styrke logistikken og ha tilpasset utstyr som alle brannvesen kjenner og som raskt kan komme i drift.
Når det gjelder droneberedskapen er den felles satsningen litt annerledes. Her har vi tatt utgangspunkt i et etablert tilbud i regionen og gjort dette om til en regional tjeneste. Vi løfter altså belastingen vekk fra en enkelt kommune over på 18, samtidig som alle får en bedre løsning. Vi etablerer også ytterligere en dronebase sentralt i regionen, og gir mannskaper der nødvendig kompetanse og utstyr.
SAMARBEID GIR MERVERDI
De to eksemplene supplerer allerede eksisterende fellestjenester, som regional lederstøtteordning og utdanning (som grunnkurs deltid og utrykningslederkurs). Dette viser at vi kan stå sammen i utviklingen av tjenester, som vil hjelpe oss den dagen vi har bruk for dem, men som krever mye øving, kompetanse, og ikke minst økonomi, å opprettholde.
Vi har gode erfaringer med regionssamarbeidet og vi opplever stor interesse. Selv er vi nå i en prosess hvor antall medlemmer snart går fra 18 til 21, og vi får stadig forespørsler fra brannvesen rundt om i landet som ønsker informasjon om vår prosess og våre erfaringer. Og vi deler gjerne – for vi mener oppriktig at deling av kunnskap og samarbeid styrker vår felles nasjonale beredskap. Vi er alle tjent med å være del av et strukturert og fremtidsrettet utvidet kollegaskap. Det er det beste for alle innbyggerne, som forventer og trenger profesjonalitet i alle ledd under en hendelse, enten de bor på ene eller den andre siden av en kommunegrense.
Regionalt samarbeid er altså ikke noe å vente med.