NORDVEGEN – Vegen mot Nord
Norge har fått navn etter skipsleia som går langs kysten. Når folk kom seilende over den åpne havstrekningen fra Lista og videre langs Jærkysten, så lå Karmsundet som en beskyttet hav-veg ved innløpet til skipsleia nordover. For dem som levde før oss, var dette Nordvegen – vegen mot nord.

Siden de første samarbeid innen brann startet opp for vel 20 år siden har mange kommuner søkt samarbeid. Per desember 2013 var det 26 interkommunale selskap, 10 med andre samarbeidsformer og 63 samarbeidende brannvesen. 

Med erfaring fra sammenslåinger og samarbeidsprosesser gjennom de siste 20 årene kan man se en mengde faktorer som kan spille inn for at samarbeid ikke inngås på tross av overveiende gode erfaringer med samarbeidsløsninger. Dette kan være:
    •    Kulturforskjeller – heltid/deltid, liten kommune/stor kommune (storebror/lillebror)
    •    Lønnsforskjeller – både på mannskaps- og ledernivå
    •    Tap av stilling/posisjon – tap av stilling, både nåværende og potensiell opprykksstilling
    •    Økonomi – for liten innsparingsgevinst eller økte utgifter på kort sikt
    •    Personlige motsetninger – gamle stridigheter
    •    Politiske føringer – bekymring for å miste kontrollen
 

Må være ærlige
Arbeidet med å fremforhandle et IKS-samarbeid startet i mars 2014 og
Brannmannen tok turen til Haugalandet for å lodde stemningen. Vi spurte brannsjefen i Karmøy Tor Inge Henriksen om hvordan man skulle klare å komme til enighet etter en slik turbulent start.
    –    Jo, det første politisk styrte forsøket skape mye uro, men det var også en prosess vi lærte av, sier Henriksen. Først og fremst lærte vi hvordan en slik prosess ikke skal gjennomføres. Vi må bruke den tiden vi trenger på å rydde vekk alle utfordringer som kan føre til potensielle konflikter og vi må være ærlige omkring kostnadsspørsmålet for det vil alltid være mange skjulte kostnader. Videre må vi kjøpe tjenester vi i dag får gjennom kommunen og som vi tar for gitt. Dette er kostnader som omhandler alt fra vaskehjelp til juridisk bistand. En etablering av et IKS vil nødvendigvis også medføre økede kostnader for kommunene og man vil ikke se noen økonomisk gevinst før om tidligst fem til ti år.
    –    Videre må man være ærlig med hensyn til alle negative sidene ved etableringen av et IKS. Det vil bli oppsigelser, det er ikke til å unngå. Vi håper at dette kan gjennomføres ved naturlig avgang. Det verste man kan gjøre er å gå i politikerfella og si at alt skal bli rosenrødt.
    –    Stasjonsstrukturen vil også nødvendigvis ble endret fortsetter Henriksen og dette blir et av mange tema som sikkert vil avstedkomme en het debatt, men den må vi ta.
I 2013 ble den første IKS-prosessen startet og den medførte stor frustrasjon og uro i miljøet. Dette var en politikerstyrt prosess som førte til en høylytt uenighet. Til tross for en dårlig start var de fleste enige om at et mulig IKS-samarbeid burde utredes og kanskje var den dårlige starten årsaken til at man kom fram til dagens prosess.
    –    Vi klippet snora til den politisk styrte prosessen. Løsningen vil være sammensatt og da må også sammensettingen av prosjektgruppen være gjennomtenkt, sier Henriksen.

Nytt prosjekt
Ni kommuner gjorde felles vedtak om å utrede et IKS-samarbeid i Nord-Rogaland. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av rådmennene i disse kommunene. I tillegg er det etablert en prosjektgruppe bestående av en rådmann, en teknisk sjef, en økonomisjef, en personalsjef, to tillitsvalgte fra brannvesenet og et verneombud.
Prosjektgruppa har tre undergrupper. Faggruppa bestående av brannsjefer fra alle de involverte kommunene pluss personalgruppa og økonomigruppa.
Rådmannen i Bokn kommune og leder for prosjektgruppa Jan Erik Nygaard sier til Brannmannen at prosjektet, som er sammensatt på rådmannsnivå, så langt ser ut til å fungere meget bra. 
    –    Spesielt nyttig har den kompetansen som de tillitsvalgte har tatt med seg inn i gruppa vært nyttig, sier Nygaard. 
Hovedtillitsvalgt – Haugesund brannvesen Tor-Petter Alfredsen og Ragnar Løfstrøm, som er tillitsvalgt fra Karmøy brannvesen, ser også at deres kompetanse om fag og miljø er et viktig komponent i prosessen.
    –    Vi har besøkt flere IKS-etablerte brannvesen og erfarer at ikke alle har vært like vellykkede, sier Alfredsen. Dette må vi lære av og ikke forhaste oss.
    –    En ROS-analyse som er under utarbeidelse av Norconsult vil bli et viktig verktøy for den videre prosessen. I tillegg har vi engasjert Teknologisk Institutt (TI) avdeling Energi og Sikkerhet for å ivareta sekretariatfunksjonen, sier Nygaard. 
På spørsmålet om politikerne er forberedt på at et IKS vil medføre økte kostnader og om de er villige til å godta dette, svarer rådmann Jan Erik Nygaard:
– Jeg erfarer at politikerne er klar over at et IKS vil koste mer og at det vil gå mellom fem til ti år før man kan se en balanse i regnskapet. Det er videre min erfaring at politikerne i utgangspunktet er positive til en slik løsning, avslutter Nygaard.

Forum for brannsjefer i regionen

– Prosessen med å framforhandle en IKS-avtale medførte mange møter med berørte og potensielt berørte kommuner. Det ble flere møter på brannsjefsnivå og dette ga en interessant spinoff-effekt, sier brannsjef i Karmøy Tor Inge Henriksen. Disse møtene ble ikke bare hyggelige, men medførte også at vi rett og slett ble bedre kjent med hverandre. Vi innså at vi hadde mange felles problemstillinger og at vi med fordel kunne samarbeide tettere og bedre i tiden som kommer. 
I alt tretten brannsjefer er med i dette uformelle samarbeidet uavhengig av om de er med i IKS-prosessen eller ikke.

Dørstokkmila
– Før dette samarbeidet ble opprettet var det mange som kviet seg for å be om hjelp fra nabobrannvesen, sier brannsjef i Sauda brannvesen, Harald Eikrem. Det var den berømte dørstokkmila.  I dag er terskelen mye lavere og vi vil nok alle ved større og spesielle hendelser tidlig ta kontakt. 

Ulik bistand
    –    Det er mange måter å yte bistand på, sier Tor Inge Henriksen. Den mest opplagte er kanskje at man bistår med mannskaper ved større og langvarige hendelser, men bistand ved behov for spesialkompetanse og ikke minst lederstøtte vil være like aktuelt. Om kort tid vil vi alle gjennomføre et ELS-kurs som brannsjefene Nils Erik Haagenrud og Dag Botnen har sagt seg villig til å holde for oss, avslutter Henriksen.