Du har uttalt at brann- og redningstjenesten også kan utføre visse politioppgaver. Hva legger du i dette?
– DSB har ikke noe ønske om å pålegge brann- og redningstjenesten ekstraoppgaver, men det er en realitet at brannmannskaper i dag utfører enkelte politioppgaver og enkelte steder har man faktisk begrenset politimyndighet som i Geiranger. Med den lokale forankringen som er i dag med 620 brannstasjoner vil brann- og redningstjenesten fortsatt være først på skadestedet i veldig mange tilfeller. Da mener vi at det er viktig at brannmannskapene har en opplæring som gjør at de kan håndtere oppgavene på en riktig og sikker måte. Et nylig eksempel er drapene på Valdresekspressen hvor brann- og ambulansemannskaper måtte uskadeliggjøre en drapsmann. Vi tenker oss at det i en fremtidig opplæring tas inn enkel polititaktikk som kan hjelpe til å håndtere for eksempel en ruset sjåfør i en trafikkulykke. Dette er en type situasjon hvor innbyggerne forventer hjelp av uniformert personell og hvor man da kan håndtere dette på en sikker måte, ikke minst for seg selv. Vi tenker oss også at brannmannskaper kan få opplæring i enkel sporsikring. I dag er realiteten at spor ryddes bort fordi politiet kommer først etter lang tid.
– Hovedpoenget mitt er å få mer ut av ressursene, til beste for publikum. I dag utfører mange brann- og redningstjenester akuttmedisinske oppdrag med gode resultatet. Jeg mener at brann- og redningstjenesten kan opplæres til å utføre noen type politioppgaver, men det handler selvsagt ikke om at man skal ta over politioppgaver. Utbygging av nødnett vil også bidra positivt til at disse oppgavene kan håndteres godt. I en situasjon kan brann- og redningstjenesten ved utrykningsleder ha direkte kontakt med operasjonsleder fra politiet og få nødvendig veiledning på stedet på utførelsen av oppgaven, og ikke minst hele tida være oppdatert på hvor nærmeste politipatrulje er.
Men er dette ikke slik at vi kommer i denne situasjonen fordi politidekningen er så dårlig og dermed får også kommunene en økonomisk kostnad for en tjeneste som er et statlig ansvar?
– Jeg tror det er en illusjon å tro at politidekningen vil bli så god at vi brann- og redningstjenesten ikke må håndtere endel politimessige oppgaver i fremtiden. Derfor må vi være villige til å se på om brann- og redningstjenesten kan bidra til å beskytte publikum. Vi må også ta diskusjonen om hvordan utgiftene skal dekkes, på samme måte som vi bør gjøre for de akuttmedisinske oppgavene.
Mange steder sliter man med rekruttering av deltidsbrannpersonell. Kan det ikke få negative konsekvenser for rekruttering hvis deltidsbrannmannen også oppfattes som en reservepolitimann i lokalsamfunnet?
– Brannmannen skal ikke være noen reservepoliti, men skal være bedre rustet til å gjøre oppgaver som publikum forventer at uniformert personell på en sikker måte. Det tror jeg ikke vil slå negativt ut på rekruttering, sier Rygh Pedersen.
Tilknytning av alarmanlegg til 110-sentraler
I flere mediaoppslag er det vist til at DSB ønsker å fjerne tilknytning av automatiske brannalarmanlegg fra 110-sentralene. Argumentet skal være at man vil unngå kryssfinansiering av nødsentraldriften.
Er ikke dette betenkelig å fjerne tilknytning av automatiske brannalarmanlegg til 110-sentralene når det beviselig har en positiv effekt i forhold til rask varsling og innsats?
– Det er feil at DSB ønsker å fjerne tilknytning av automatiske brannalarmanlegg til 110-sentralene. For oss er det helt ukomplisert å ha objekter tilknyttet 110-sentralene med automatiske varslingsanlegg hvis det ligger en brannfaglig vurdering bak. Har man i en ROS-analyse kartlagt behov for rask varsling, så kan tilknytning være et nødvendig og viktig tiltak for både store objekter og risikoutsatte grupper.
– Disse oppslagene har oppstått fordi man har sett på rapporten om 110-sentralene hvor analyseselskapet har pekt på at det kan være en uheldig kryssfinansiering. Hvis det er slik må vi selvfølgelig se på dette for det er uheldig hvis noen typer alarmer finansieres/subsidieres via skattepenger mens andre ikke gjør det. Det vil være helt feil hvis et objekt tilknyttet en 110-sentral har en lavere pris for tilknytning fordi sentralen er finansiert av skattepenger, mens andre objekter må betale en høyere pris.
Deltidsutdanning
36 millioner kroner er bevilget til utdanning av deltidspersonell, men fakta viser at ikke alle pengene brukes til opplæring siden tilskuddet ikke er øremerket til formålet.
Hva kan gjøres for å utnytte midlene best og er kapasiteten ved Norges Brannskole stor nok til å håndtere de 4000 som fortsatt ikke har opplæring innen kravet går ut i 2016?
– Fra DSB sin side trykker vi på kommuneledelse og Fylkesmannen for at kommunene skal bevilge penger til opplæring. Vi kan gjøre lite annet enn det og påpeke at det er et kommunalt ansvar å gjennomføre opplæring innen kravet går ut i 2016.
– Når det gjelder kapasiteten så er det i dag innmeldt 27 grunnkurs og Norges Brannskole har kapasitet til enda flere. Samtidig vurderer vi å organisere opplæringen på en annen måte for å få til en bedre gjennomføring. Enkelte steder i landet har man lite instruktører og mulighet til å arrangere kurs og en løsning kan være at NBSK engasjerer egen kursstøtte/ instruktører som kan gjennomføre kurs regionalt.
Er 36 millioner kroner i årlig bevilgning tilstrekkelig til å komme i mål i løpet av 2016 hvis midlene brukes til opplæring?
– Ekstrabevilgningen er beregnet å skulle dekke en 90 prosents gjennomføring av deltidsutdanning i løpet 2016, dersom bevilgningen gjennomføres også for 2015/16 og den brukes på forutsatt måte
COMMENTS