Høyderedskap Mer enn bare vannkanon!

Underbrannmester Freddy Høynes i Oslo brann og redningsetat er utdannet tømrer og har de siste årene undervist egne kolleger i bygningskonstruksjoner med fokus på hulltagning, takbranner og optimal bruk av høyderedskap. Hans interesse for bygningsfaget, samt hans 27 års erfaring ifra brannvesenet, gjør at elevene får nye tanker og kunnskaper om bruk av sige/lift ved branner. 

Rask hulltagning viktig 
Han var en av mange brannfolk som rykket ut til brann i en 1890-gård (eldre bygård med mur i fasade og etasjeskiller i treverk) natt til 1. februar i år, en brann som så ut til å bli både krevende og stor i omfang. Før fremkomst blir Høynes og hans sjåfør på stigebil 93 informert om ønsket plassering og innkjøring, noe som ga mannskapene et godt utgangspunkt når skadestedet ble satt. Ved fremkomst var det fullt utviklet brann i en større leilighet i 4. etasje og kraftig røykutvikling fra møne på tak og fra gesimsen ut mot bakgården.

Stigebil 13 var allerede i full aksjon ut mot gatekrysset med en stråle til å dempe varmen fra brannleiligheten. Det var ingen personer synlige ifra fasaden som trengte redning fra bil 93 sin side, så mannskapene konkluderte raskt med å ta på seg åndedrettsvern og starte med å lage hull i taket for å få «luftet» ut branngassene før de tok seg bort til nabogården.
Kurven kunne settes opp mot møne, og det ble satt i gang med hulltagning og ventilering av branngasser av to mann. Her kunne de også informere mannskaper på bakken om tilstanden på taket og hvordan situasjonen så ut inn mot bakgård og mot tilstøtende bygårder.

Etter å ha laget to hull ved møne, ble fokuset satt mot taket inn mot bakgården hvor intensiteten på røyken var økende. 
Etter 20 minutters innsats så Høynes og hans kollega på taket at intensiteten og temperaturen på røyken hadde avtatt noe og røyken som trykket mot nabogårdene ble nå presset ut ifra begrensningslinjen som de hadde skåret på taket. Brannspredningen mot nabogårdene var stoppet. Samtidig ble det jobbet det med brannslukking i 4. etasje, og etterhvert i loftetasjen. Det som var en problemstilling for utrykningslederne på gateplan med mulig spredning til nabogården, var eliminert og de evakuerte ifra nabogården kunne returnere hjem etterhvert. 
–    Det er viktig at man jobber effektivt og raskt ved hulltagning, samtidig er det viktig at de som utfører jobben kjenner til hvilke farer og utfordringer som kan oppstå under slike arbeidsforhold. Gode kunnskaper om ulike konstruksjoner, bevisstgjøring av hvor det lages hull (fare for å dette ned i etasjen under), gode kunnskaper om bruk av verktøy og stigemateriell er alle viktige faktorer som er med på å påvirke utfallet av innsatsen, sier Freddy Høynes. 

Ikke vann mot flammer som slår opp av tak
Brannmannen fikk «låne» Høynes noen minutter for å formidle hans kunnskaper og erfaringer i forbindelse med takbranner og bruk av høydemateriell.  
–    Vi ser ofte bilder fra branner hvor det spyles enorme mengder vann inn mot flammene som kommer opp av taket. Det vi oppnår med dette er at vi holder varmen og branngassene inne, vi skaper bedre forhold for at brannen skal spre seg og vi skaper enorme vannskader. Første prioritet for en stigebil eller lift er redning. Hvis det er mennesker som står i vinduer, balkong eller tak, må vi prioritere disse. Neste steg er hulltagning. Hvis vi skjønner at det er brann på loftet, eller at brannen er i ferd med å spre seg inn på loftet har vi ingen tid å miste. Start umiddelbart med å lage hull på tak. Det beste er høyt oppe mot møne og helst på lesiden, hvis det er vind. Et hull på taket er enkelt og billig å tette, i forhold til om vi får en større brannspredning. Mange bygg kunne vært reddet hvis det hadde blitt tatt hull og skapt utluft i en tidlig fase av brannen.

–    Det ligger i beinmargen til oss brannfolk at vi retter inn strålen der vi ser flammene komme ut. Hvis vi har ressurser (les røykdykkere) så er det alltid best å slukke innenifra, så sant brannen ikke er blitt altfor intens eller det er rasfare, eksplosjonsfare og lignende. Den varme røyken og branngassene vil ut. Og det er så mye lettere å «blåse brannen ut», enn å slukke utenfra og jobbe mot naturkreftene. Hvis vi har vifte og bruker denne i tillegg får røykdykkerne mye bedre arbeidsforhold og vil være i stand til å slukke brannen raskere, sier Freddy som forklarer ivrig og viser frem deler av undervisningsmateriellet han bruker på kursene sine. Ulike typer tak gjør at det er viktig å ha kjennskap til de mest vanlige. 

Flate tak: 
Det er ganske vanlig at boligblokker og industribygg har flate tak av betong. Som regel er det bygget opp en trekonstruksjon på oversiden med litt fall og tekket med papp eller lignende.
Ofte har vi et hulrom over betongen på mellom 50 og 100 cm. Hvis det har brent igjennom et slikt tak, så MÅ vi ikke kjøre opp med stigebil/ lift og pøse på med vann fra vannkanon. Da legger vi «lokk» på brannen og kan være sikker på at brannen sprer seg innvendig og etter hvert brenner igjennom andre steder.

La det brenne og la mannskapene bruke motorsaga til å lage begrensingslinje. Ta hensyn til hvor på taket det brenner og vindretning. Skjær begrensingslinjen så langt unna at vi er sikre at brannen ikke går forbi. Brenner det midt på et større tak, kan vi eventuelt bruke slukkespiker/tåkespiker som begrensingslinje. Bruk halvannen toms slange og strålerør og slukk innover mot brannen. Vurder også bruk av lettskum til bruk som slukkemiddel ved branner på flate tak. 
–    Jeg mener også at man enkelte steder kanskje gjør mindre skader hvis man lar deler av taket brenne ut kontrollert, så sant man faktisk har full oversikt over konstruksjonen og vet at det kan brenne ut uten at brannen eskalerer eller tar seg til andre deler av objektet», avslutter en engasjert Høynes. 

Bruksområder og tips for høyderedskap: 
Brukes til å lage begrensingslinje.
Brukes til hulltagning.
Brukes til innfestning av slukkespyd, tåkespiker og til bruk av skjæreslukker. Tenk på termisk tennpunkt på branngasser, kan antenne i kontakt med luft.
Motorsag med katastrofekjeder (trekjeder har begrensing i forhold til kontakt med bygningsdeler, festemidler, etc.) 
Fallsikring. Tenk alltid på egensikkerheten. Følg HMS-rutinene i ditt brannvesen. Har du kjøpt høyderedskap, bør du ha kjøpt seler og fallsikringsutstyr!
Arbeidslys. Man kan aldri få nok med arbeidslys på et skadested, husk å starte aggregat og få på lyset!
Samband. Det er viktig å ha kommunikasjon både med mannskap i kurven, men også at denne personen kan snakke med røykdykkerne inne. 
Øvelser. Det er viktig at mannskaper som skal bruke høyderedskap er trent og kurset i å håndtere de ulike punktene overfor. Mannskaper på skadestedet bør også kjenne til egenskapene til høyderedskapen og dens bruks- og fareområder. 
Øvrig: Bygningsdeler, takstein og lignende må plasseres på et trygt sted slik at ikke dette faller ned og treffer folk på gateplan. 
Prøv å begrense mengden vann inn mot et bygg. Ofte kommer man ikke til der det brenner og man skaper unødige vannskader.