Tidligere i høst leverte jeg masteroppgaven min i sosiologi ved NTNU. I oppgaven studerte jeg hvilken rolle deltidsbrannvesenet spiller i lokalsamfunns beredskap. Med tanke på at 80 prosent av alle brannkonstabler i Norge er ansatte på deltid, er det overraskende lite forskning på deltidsbrannvesenet og deres rolle i lokal beredskap.
Cathrine Synnøve Wessel Antonsen
Ofte er stillingsprosentene i deltidsbrannvesen svært lave, men ansvarsområdene er de samme. Samtidig dekker de ofte store geografiske områder. På papiret skal dette være en nærmest umulig oppgave å løse, men til tross for dette går det som regel veldig bra. Hvordan kan dette ha seg?
For å finne ut av det reiste jeg til Nærøysund kommune, helt nord i Trøndelag. Nærøysund er en kystkommune med i underkant av 10.000 innbyggere. Alle konstablene er ansatt i 0,59 prosent stillinger (utrykninger kommer i tillegg), med noen få unntak som er ansatt på heltid. Den lave stillingsprosenten gjør at stillingen i brannvesenet kommer i tillegg til en «dagjobb», noe som er svært vanlig for deltidskonstabler. I Nærøysund fikk jeg snakket med brannkonstabler om deres erfaringer fra arbeidet, hvilken motivasjon som lå til grunn og hvordan de jobbet i tett integrasjon med lokalsamfunnet de var en del av.
TAR ET HELHETLIG BEREDSKAPSANSVAR
En av årsakene til at ordningen fungerer så godt som den gjør, skyldes i stor grad motivasjonen til konstablene. Motivasjonen bygger på ønsket om å kunne «gi noe tilbake» og bidra med noe nyttig i det samfunnet de er en del av. Dette gjør at de er villig til å strekke seg mye lengre enn hva rollen og stillingsprosenten deres egentlig skulle tilsi. Det gjør at de får mye ut av begrensede ressurser. Det helhetlige beredskapsansvaret konstablene tar på seg er mulig å ta fordi de har lokalkunnskap som gjør det mulig å «trekke i de rette trådene» for å kunne fylle de umiddelbare behov som oppstår.
STOR FLEKSIBILITET OG TILPASNINGSEVNE
Kjennskapen til lokalsamfunnet gjør at de kan manøvrere effektivt når alarmen går, gjennom lokal kunnskap om sosiale nettverk, hvilke ressurser som befinner seg hvor og hvordan disse kan brukes. Det gir en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse seg etter de behovene som oppstår. Samtidig har konstablene en verdifull yrkeserfaring fra «dagjobben» som er nyttig i for å løse oppgaver i brannvesenet.
Selv om det fra utsiden kan fremstå som en «tilfeldighet» at de lykkes i oppgaveløsningen, ligger det en egen form for profesjonalitet i det arbeidet de gjør. Denne profesjonaliteten kan forstås som noe annet enn den brannfaglige kompetansen som etterstrebes for heltidspersonell. Denne profesjonaliteten kommer i tillegg den brannfaglige kompetansen og bygger på en forlengelse av innbyggerrollen i lokalsamfunnet, sammen med yrkesbakgrunnen de tar med seg. Dette gir en generalisttilnærming og improvisasjonsevne som på sin side gir fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som gjør at de kan løse kompliserte og omfattende oppgaver, selv om de kanskje ikke har erfaring med en gitt situasjon. Jeg har valgt å kalle dette en hjemmesnekret profesjonalitet. Selv om denne profesjonaliteten er noe annet en det heltidsbrannvesen er tuftet på, vil jeg argumentere for at den på ingen måte må undervurderes i beredskapssammenheng.
Deltidsansatte i brann- og redningsvesen bidrar langt utover det stillingsprosenten angir for å løse oppgaver i lokalsamfunnet. Generalisttilnærming og improvisasjonsevne gir fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som gjør at de kan løse kompliserte og omfattende oppgaver, skriver Cathrine Synnøve Wessel Antonsen i sin masteroppgave (illustrasjonsfoto fra Nærøysund brannvesen).
ET BIDRAG TIL SENTRALISERINGSDEBATTEN?
Hovedfunnene i oppgaven er med på å belyse noen av styrkene ved dagens organisering. DSB har i helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet fremhevet viktigheten av å bevare rurale kvaliteter, men påpeker behov for endringer for å kunne håndtere fremtidens utfordringer. Arbeidsgruppen foreslår derfor å flytte noe av ansvaret regionalt, selv om de erkjenner at det vil utfordre lokal forankring og gi større geografisk avstand mellom deltidskonstabler og brannsjef. Selv om dagens organisering ikke er perfekt, viser hovedfunnene i oppgaven at selve bærebjelken i dagens organisering er konstablenes motivasjon og den lokale forankringen. Om et økt regionalt samarbeid vil gjøre lokale brannvesen bedre rustet for å møte «fremtidens utfordringer», er derfor ikke gitt. Det er ikke en selvfølge at vi beholder de konstablene vi har i dag ved en slik endring. Konsekvensene av endringer i dagens struktur kan potensielt bli store, og det vil derfor kreve en stor forståelse for de strukturene man endrer på for å unngå at verdifulle erfaringer og lokalkunnskap bygd opp over lang tid går tapt.