Oslo har siden 1978 arbeidet etter en vaktordning med delte døgn på ukedagene og 24 timers vakter på lørdag og søndag annenhver helg. Med økt utrykningsfrekvens og mindre utrykningsstyrke har belastningen økt og ønsket om å få redusert antall arbeidshelger var et prioritert krav denne gangen. Men resultatet satt langt inne og først på overtid ble Oslo kommune og Fagforbundet enige om arbeidstidsreduksjonen.
Arbeidstidsreduksjonen skal primært tas ut ved å avspasere døgnvakter i helgene.
– Vi har siden 1996 jobbet systematisk for å forbedre brannfolk lønns- og arbeidsvilkår og vi har ved to tidligere oppgjør greid å gjøre betraktelige forbedringer lønnsmessig. Denne gangen var kravet en bedre arbeidstid og dette var det full oppslutning om fra hele Fagforbundet lokalt i Oslo, sier leder av Fagforbundet i Oslo, Mari Sanden til ”Brannmannen”.
Det spesielle med avtalen var at det skjedde i et tariffoppgjør hvor kommunen ønsket å utvide normalarbeidsdagen til kl. 21.00 og dermed ta vekk tillegg for arbeid mellom kl. 17.00 og 21.00.
– Brannfolk har spesielle arbeidstidsordninger som ikke alltid har vært enkle å forstå for utenforstående, men vi har hatt stor forståelse for belastningen både arbeidsmessig og sosialt ved å jobbe hver annen helg noe ingen andre yrkesgrupper gjør. Døgnvakter skal innebære hvile, men uforutsigbarheten i arbeidet gjør at dette ikke alltid kan etterkommes. I tillegg kommer belastningen på familien når man er borte på arbeid lenge annen hver helg, sier Sanden.
En god dialog med kommunen var helt nødvendig for resultatet, men Mari Sanden roser først og fremst brannfolkene for deres tålmodighet og engasjement.
– Brannfolk har en genuin interesse for befolkningen og er veldig engasjerte. I år samlet Oslo Brannkorpsforening 182 brannmenn- og kvinner i 1. mai-toget og dette blir lagt merke til. Brannkorpsforeningen har jobbet målrettet og tålmodig for å forbedre lønns- og arbeidsvilkår og sammen har vi klart å gjøre store forbedringer. Samtidig skal vi ikke legge skjul på at det er enklere å få til slike resultater i Oslo med eget tariffområde enn for landet ellers. En tett kontakt med kommunen og brannsjef Myroldhaug gjorde resultatet mulig, sier Mari Sanden.
Arbeidstidsreduksjonen vil koste mellom 10- 12 millioner kroner årlig og Oslo brann- og redningsetat må nå ansette 26 brannmenn for å dekke opp avspaseringer.
Kjempefornøyd
– Vi er kjempefornøyd med resultatet av vårens oppgjør. Følelsen av å bli tatt på alvor av ledelsen i Oslo kommune, brannsjefen og Fagforbundet Oslo gir oss signaler om at endringer i samfunnet også skal gjelde for brannmennenes arbeidstid og arbeidsforhold. Vi har hele tiden hevdet at vår arbeidstid skal speile samfunnet rundt oss. En 28 år gammel skiftplan med vakter annen hver helg har ikke gjort det, sier leder av Oslo Brannkorpsforening.
– Vi er også ydmyke for den massive støtten som Fagforbundet Oslo har gitt oss i dette oppgjøret. Leder Mari Sanden har klart å forhandle frem en historisk avtale for vår yrkesgruppe. Det står det enorm respekt av. Et skår i gleden er at kolleger utenfor Oslo i KS-området, ikke fikk sitt kompetanse- og risikotillegg og at deres særavtale fra 2004 ble prolongert uten endringer. Dette viser at det bare er i Oslo at brannmennene blir tatt på alvor, sier Aronsen.
COMMENTS