Antall omkomne i branner er for andre året rekordlavt og brannerstatningene synker. Også omkomne i trafikken og druknede er lavere enn noen gang. Det kan bety at de forebyggende tiltakene og innsatsene på ulykkesstedene er bedre enn noen gang. Samtidig ser man at uventede komplekse hendelser skjer, skapt av endret klima, viljestyrt eller annet. Hva betyr dette og hvordan vil framtidens brann- og redningstjeneste måtte se ut? Vil den arbeide bredere med ulykkesforebygging og innsatser mot mange type ulykker i samfunnet og/eller vil den spisses enda mer mot de vanskelige hendelsene som kan medføre store konsekvenser?
Brannmannen spurte noen personer i brann-Norge hvordan de tror brann- og redningstjenesten ser ut om 10 år.
Falke Haugen er brannsjef i Rauma kommune. Rauma har brannsjef på heltid og 40 deltidsmannskaper fordelt på fire brannstasjoner.
– Ser vi ti år fram i tid så vil vi ha et enda bredere felt å jobbe på, spesielt innen redning. Denne utviklingen er tydelig allerede og den vil øke. Det har vi tatt konsekvensen av i Rauma hvor vi har satset på tauredning, overflateredning og ikke minst first responder – en kompetanse som alle hos oss skal ha. Samtidig er det viktig å opprettholde grunnkompetansen innen brann for selv om statistikken er god nå vil risikoen for branner alltid være der.
– Når det gjelder fremtidig organisering er jeg mer usikker. IKS kan være en god løsning, men jeg ønsker å avvente til arbeidsgruppa legger fram sin rapport. Det som er sikkert er at samarbeid mellom kommuner om brannvesen er helt nødvendig og avgjørende for å ha et profesjonelt brannvesen med godt tilbud til innbyggerne. For vår del har vi et godt samarbeid med Molde brannvesen om forebyggende arbeid. Et problem vi vil møte mer av i fremtida er å rekruttere folk som deltidsbrannmenn. På små steder handler det ikke om det økonomiske, det er dugnadsånden som spiller inn og muligheten i forhold til hovedarbeidsplass mm.
Lasse Westby, tillitsvalgt i Bergen Brannvesen sier dette:
– Når det gjelder fremtidig organisering av brannvesen tror jeg det blir en mer regional organisering, men fortsatt med en kommunal forankring. Jeg tror Bergen brannvesen er ganske annerledes om 10 år. Da er det et stort brannvesen for regionen bestående av mange kommuner. På den måten vil man kunne utnytte ressursene i regionen på en best mulig måte. Samtidig er det viktig at politikerne og beslutningstakere har et høyt fokus på brannvern og har forståelsen for de lokale risikoutfordringene i hver enkelt kommune. Flytter man organiseringen opp på fylkeskommunalt eller statlig nivå er det fare for å miste denne nærheten og risikoforståelsen.
– Med hensyn til oppgavene tror jeg at brannvesen i byer og på større steder fortsatt vil ha mange av de samme oppgavene som i dag. Kompetansekravene innen hvert fagområde innenfor brann og redning blir høyere og høyere, og det er vanskeligere for hver enkelt brannmann å være like god på alt. Det betyr igjen at man ved regional tenking har en grunnkompetanse alle skal og bør ha, og spisskompetanse i forhold til den lokale risikovurderingen. Spisskompetansen kan også flyttes mer sentralt i de større korpsene hvor det er mer ressurser tilgjengelig og større fagmiljø.
– Oppgavene innen brann og redning vil nok ikke bli mindre med årene. Ved alle hendelser er det brannvesenet som er kommunens førsteinnsats. Utfordringene vi får vil variere i både omfang og kompleksitet, og basert på tidligere Stortingsmeldinger legges det blant annet opp til at operative mannskaper også skal brukes mer til forebyggende oppgaver. Utfordringen her er å organisere dette på en slik måte at det ikke går utover kvaliteten på de primære operative oppgavene uavhengig av fremtidig organisering av det enkelte brannvesen.
Magne Johannessen,brannsjef i Sandefjord, Stokke og Andebu sier dette:
– Fra et helhetlig synspunkt ville statlig brannvesen være best, men det strider mot kommunenes vilje som i dag benytter ledig kapasitet i brannvesenet til andre type oppgaver som likevel må utføres. I Vestfold har vi i dag i realiteten to brannvesen med Vestfold interkommunale brannvesen samt Sandefjord og Larvik som arbeider veldig tett sammen. Vi har hatt utredning om felles interkommunalt brannvesen, men det ønsker ikke politikere og rådmenn som er redd for å miste kontroll og oversikt. Jeg tror derfor fremtida vil bringe mer samarbeid, men på et kommunalt nivå.
– Antall omkomne i branner har blitt kraftig redusert de to siste årene, men jeg tror ikke dette vil vedvare, noe utviklingen med 15 branndøde bare i januar viser. Branner skjer i boliger og med en stor økning i antall hjemmeboende eldre vil faren for brann og omkomne i brann fortsatt være stor. Gjennom direktevarsling og nærhet til publikum øker sjansene for å redde liv. Dette har vi god erfaring med ved at vi har røykvarsler tilknyttet alle trygghetsalarmer i Sandefjord kommune med direkte utrykning fra brannvesenet. Rask varsling og kort utrykningstid øker sjansene for å redde liv. Nærhet til befolkningen er derfor fortsatt viktig. Brannvesenet er også blitt stadig sterkere involvert i kommunens beredskapsarbeid, sier Johannessen.
Frode Thomassen er brannsjef i Rana kommune. Det er samarbeidsavtale med Nesna kommune på brannvern. Brann – og redningstjenesten i Rana er et heltidskorps mens Nesna er et deltidskorps.
– Vi ser at de forebyggende tiltakene på brann begynner å virke, men på ulykkessiden er det fortsatt mye å gjøre. Rana kommune er en av de største i areal i landet med hovedveier av til dels dårlig standard. Her vil det i mange år fremover være en stor risiko som brann – og redningstjenesten skal håndtere. Utviklingen har gått på stadig mer redningsoppgaver og det tror jeg vil fortsette. Vi vil også bidra mer med kompetanse i kommunens risiko- og sårbarhetsarbeid fordi brann – og redningstjenesten jobber mye med dette til daglig og har størst kompetanse på dette i de fleste kommuner.
– Med hensyn til organisering så er det ikke tvil om at beredskaps-Norge er et lappeteppe. Oljevernberedskap er et annet område vi har delansvar for, men hvor det er så små ressurser at det er vanskelig å gjøre en god nok jobb i forkant og hvis ulykken skulle være ute. Slikt sett kan store enheter være bedre, men samtidig har dette en geografisk dimensjon. En opprettelse av større og mer robuste regioner på Helgeland vil gi små beredskapsmessige fordeler for Rana, til det er avstandene for store. Fordelene vil være større forutsigbarhet i forhold til økonomi og et løft kompetansemessig for de minste kommunene. Dette vil på sikt være en fordel for hele regionen.
COMMENTS