En feiers hverdag

En feiers hovedoppgave er å forebygge brann. Dette gjøres ved å feie fyringsanlegg og gå tilsyn etter forebyggendeforskriften. Men det viktigste er å kommunisere med kunder, veilede og motivere gjennom toveiskommunikasjon og møte kundene i deres hjem, for å hjelpe til. Å forebygge brann på stedet  er det jeg liker best med å være feier, for da har jeg mulighet til å møte og påvirke alle typer mennesker i alle typer boliger i all slags humør. Dette byr på en del utfordringer og mange gleder. Det er veldig gledelig når kunden åpner døren med et smil, og ønsker deg velkommen inn. At kunden virkelig lytter og graver etter informasjonen du kan gi ham. Det hjelper også litt når brannsikkerheten er på stell.
Utfordringene starter når jeg som feier banker på døren, og det åpner en stressa mann som kler på tre unger og sier: 
    –    Jeg hadde helt glemt at du skulle komme jeg. Men gjør det du skal, jeg må dra om 5 minutter. Dette tar ikke så lang tid dette vel?
  Jeg utfører feiingen og tilsynet og går deretter inn til mannen som har rukket å bli enda mer stressa og stiller han et par spørsmål. Jeg avslutter med å si at han må skifte røykvarsleren da den er for gammel og henger på feil sted. I tillegg så bør han fjerne det brennbare materiale som står inntil sotluken og at han også må dokumentere at skorsteinen er i forskriftsmessig stand. Den stressa mannen ser bare ser stygt på meg og sier: «Ja greit». Jeg drar derfra med en følelse av besøket ikke har hatt den effekten jeg ønsket. Det blir nå viktig å følge opp saken i etterkant og kanskje legge ved ekstra infomateriell sammen med rapporten, i håp om at den stressa mannen kanskje har tid til å lese det.

Ulik praksis av feiertjenesten
De forskjellige kommunene løser feie- og tilsynstjenestene litt forskjellig. Det som er likt for alle er for så vidt kravene til kommunene gitt i forebyggendeforskriften. Denne sier at kommunen plikter å føre tilsyn ved alle fyringsanlegg og at skorsteiner skal feies minimum hvert fjerde år, men ellers ved behov. Det har nå kommet et nytt høringsutkast til ny forebyggende forskrift hvor dette intervallet er fjernet. Så hvis dette trer i kraft, vil det si at kommunene selv kan bestemme feie- og tilsynshyppigheten.
I Oslo gjennomføres feiing og tilsyn samtidig. Oslo har til og med et slagord: «Ingen feiing uten tilsyn». Dette fordi man mener at tilsynet har så stor forebyggende effekt at det må prioriteres i samtlige objekter som blir besøkt. I tillegg så er dette en løsning som er mer brukervennlig, siden kundene slipper å holde seg hjemme i to omganger. Det er mange kommuner som har skilt feiing og tilsyn, fordi det kan være mer hensiktsmessig i forhold til utstyr, uniform og HMS. I tillegg vil kundene få to besøk og da enda mer brannsikkerhet.

NOU Trygg hjemme
Det har lenge vært snakk om NOU Trygg hjemme som legger standarden for hvordan vi tenker drift av brannvesen fremover, denne ble utgitt i 2012. I NOU’en er feierne nevnt ved flere anledninger. I all hovedsak er forslaget at feiere bør brukes mer der det er behov. At de får friere tøyler fra forskriftene som den er i dag, hvor man må innom alle fyringsanlegg minimum hvert fjerde år, til at det er mer risikobasert. Da kan feierne som er en stor boligsikkerhetsressurs brukes der hvor de trengs. Kanskje da særlig opp mot utsatte grupper. Dette er en riktig vei å gå for å utnytte feierens ressurser best mulig. Men det må selvfølgelig ikke glemmes at en feier er en allsidig håndverker, som liker fysisk arbeid og kommunikasjon med kunder. Det er viktig å huske at de fleste hevendelsene som kommer inn til «feiervesenet» er fyringsproblematikk. Dette kommer jeg mer innpå i neste artikkel. 

Menge utfordringer i Oslo
Oslo kommune Brann- og redningsetaten Boligseksjonen (tidligere feiervesenet i Oslo) har 27 ansatte inkludert stab. Det er ca. 115.000 skorsteiner og 150.000 boenheter med fyringsanlegg, hvor det er krav om at det skal føres tilsyn og feies minimum hvert fjerde år. Oslo er en liten storby og har en del utfordringer som ikke alle andre kommuner har. For eksempel med høyblokker, 1890-gårder, omsorgsboliger, tett trehusbebyggelse, kulturforskjeller m.m. Mange kommuner har mye av dette også, men kanskje ikke i like stor grad som i Oslo. 
 Dette byr selvfølgelig på utfordringer, med tanke på at den viktigste jobben er å forebygge brann. Hvor skal man starte? Flere folk? Bedre hjemmel? Eller utføre jobben der det har størst effekt? Hva skal prioriteres? Alt dette må vurderes opp imot utsatte grupper, utleiehaier, eldre tettliggende boligstrøk, styrer i boligsammenslutninger og 1890-gårder, i tillegg til de vanlige arbeidsoppgavene. Dette har tvunget Oslo til å tenke litt mer risikobasert når man har planlagt feiertjenesten. Det vil si at man ikke 
alltid klarer å være hos alle like ofte som man ønsker, men de grupper 
og objekter som utpeker seg som en høyere risiko, blir prioritert. Dette 
er i tråd med NOU Trygg hjemme.

Lokal forskrift
Oslo har en lokal forskrift som gir mulighet til å følge opp den helhetlige brannsikkerheten i 1890-gårder. 1890-gårder er bygårder oppført i mur med tre i etasjeskillene bygget fra 1870 til 1930. De er nesten bygd opp som en «skorstein», noe som gjør at en brann vil kunne spre seg veldig raskt oppover. Derfor er brannsikkerheten ekstremt viktig i disse gårdene. Den lokale forskriften gir Oslo mulighet til å gi avvik på hele bygget, ikke bare fyringsanlegget som det normalt  blir ført tilsyn på i boliger.

HMS-gruppe
I Oslo har boligseksjonen opprettet en gruppe som har som hovedansvar å gi grunnleggende opplæring i internkontroll og brannsikkerhet til styreledere i større boligsammenslutninger. Dette er den gruppen jeg nå jobber for og har ansvar for. Prinsippet til gruppen er at de veileder boligsammenslutninger og oppfordrer til å gjøre brannsikkerhetsmessige oppgraderinger. Det gås befaringer i fellesområder, skorsteinene feies og det utføres stikkprøvetilsyn i boenhetene. Denne gruppen har nå gjort dette i åtte år og det har vært en stor suksess i forhold til å heve kunnskapen om ansvar og metoder for å arbeide med HMS. Denne metoden å jobbe på gjør at styret i boligsammenslutningene er bedre rustet til å jobbe for brannsikkerheten, noe som fører til at brannsikkerheten blir tryggere i disse boligsammenslutningene.

I neste og siste artikkel vil det bli fyringstips og noen historier.