FØRST BRANNVESEN I LANDET MED FJERNSTYRTE DRONER  

Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) tar et historisk skritt i norsk brannberedskap. Med fjernstyrte droner som automatisk kan rykke ut ved alarm, får innsatsleder oversikt i sanntid – før første bil er framme. Resultatet er raskere beslutninger, mer målrettet innsats og økt trygghet for både mannskaper og innbyggere. 

Anders Leholt-Raaer 
Brann & Redning  

Glenn Lunden fra KBR og Anders Martinsen fra UAS Norway tar oss igjennom deres satsning.   

Hva betyr satsningen på fjernstyrte droner for KBR i praksis, og hvor stor blir forskjellen? 

– For oss i KBR representerer satsingen på drone i boks – såkalte «DFR-Drone as first responder” et betydelig teknologisk løft. Der vi tidligere måtte vente med å få oversikt fra luften til første enhet var framme på skadestedet, kan vi nå få tilgang til sanntidsbilder fra et skadested allerede mens mannskapene er på vei. Det gir innsatsleder et klart fortrinn, med bedre beslutningsgrunnlag i en kritisk fase av hendelsen, sier prosjektleder hos KBR, Glenn Lunden.  

– Tidlig informasjon fra et skadested gjør det mulig å planlegge innsatsen mer målrettet og bidrar til bedre ressursdisponering. I mange tilfeller vil vi kunne opp- eller nedskalere en utrykning allerede før første enhet er på plass, noe som både kan redusere responstiden og frigjøre kapasitet ved unødvendige alarmer, forteller Lunden videre. 

Hvordan løser dere dette i praksis med bemanning av droner, ansvarlig pilot og koordinering av innsatsen for droner? 

• Bemanning kan være en utfordring, spesielt ved fullalarm der hele vaktlaget rykker ut. derfor er tiden fremfor sentral for å høste mest mulig erfaring på hvilken gevinst dronen kan ha og under hvilke oppdrag. Vi vil blant annet hente ut erfaring gjennom oppdrag innenfor eksempelvis skogbrann, drukningsulykker, trafikkulykker, CBRNe-hendelser osv, hvor bare ett av to vaktlag rykker ut. Så vil vi fremover se hva som er rett sammensetning av ressurser for bruk av fjernstyrte droner. 

TRE NIVÅER FOR DRONER 

 Dere har mer enn bare fjernstyrte og utplasserte droner. Forklar enkelt hva og hvordan dere har utrustet dere med. 

• Da vi startet droneprosjektet i KBR, valgte vi å dele det opp i tre nivåer for å kunne utvikle og implementere teknologien stegvis, alltid med sikkerheten i fokus, sier Lunden. 

• Nivå 1: Innføring av små, droner under 250 gram i hele KBR-regionen. 40 konstabler har gjennomgått grunnkurs og utsjekk for bruk av disse dronene, og dronene brukes nærmest daglig, særlig i sommerhalvåret. Bildene kan streames direkte til både 110-sentralen og mannskaper. Et typisk scenario kan være uavklarte skogbranner der vi ikke ser røyk, da kan dronen raskt gi oversikt og spare mannskaper for tidkrevende søk til fots. Bruksområdet er betydelig, også får små droner, spesielt med tanke på at disse er enkle å ta med, rimelig i anskaffelse og bruk samt ofte mulig å bruke innendørs i tillegg. 

• Nivå 2: KBR tok i bruk større, termiske droner og har utdannet fem piloter for BVLOS-operasjoner (flygning utenfor synsrekkevidde). Disse dronene har et større bruksområde og kan detektere varme ved bygningsbranner, skogbranner og søk- og redningsaksjoner. Dronene er stasjonert på hovedstasjonen i Kristiansand og brukes som en fellesressurs i hele distriktet der det er behov for termiske bilder. Pilotene på dette nivået har i tillegg til grunnkompetanse utvidet kurs som gir dem spisskompetanse i bruk av droner for mer avanserte operasjoner. Alle piloter på dette nivå må ha fullført RO3 eksamen på Statens Vegvesen før de kan fly. 

• Nivå 3: Drone i boks – DFR droner. Vårt mest avanserte nivå, piloter og safety-pilots med eget tilleggskurs og forutsetter erfaring fra nivå 2 for å være pilot. For safety pilots som vi bruker for å støtte operasjonen er det eget minikurs som gjør at vi kan tilføre et ekstra lag med sikkerhet under de fjernstyrte operasjonene.  

Kristiansandsregionen brann og redning IKS vil samarbeide med Kristiansand kommune, større industribedrifter og dronebransjen for å se hvordan fjernstyrte droner kan brukes til samfunnsnyttige oppgaver (foto: UAS Norway Anders Martinsen).  

ØNSKER Å SAMARBEIDE BREDT 

 Er det andre instanser i Kristiansand som har tilgang til dronene? 

• Vi jobber nå aktivt med å se hvordan DFR-dronene også kan brukes til samfunnsnyttige oppgaver. Dette er et samarbeid mellom KBR, Kristiansand kommune, større industribedrifter og dronebransjen, sier Anders Martinsen, leder av UAS Norway.  

• Vi har som mål å evaluere alt fra tilsyn av livredningsutstyr og badestiger, håndtering av hendelser i industriområder og bistand før og etter naturkatastrofer som kan sette samfunnskritiske infrastruktur i fare. Vi er åpne for samarbeid, både innen beredskap og forebyggende arbeid. Prosjektet i Kristiansand er et samarbeid mellom KBR som har det faglige ansvaret og er sluttbruker og UAS Norway som har det flyoperative ansvaret og er ansvarlige for utdanning og blant annet operativ ledelse. Ideen bak samarbeidet er å se hvordan man på kryss og tvers av beredskapsaktører kan samarbeide om felles ressurser og utvikle en samlet god løsning som flere kan benytte seg av. Det skal være et utstillingsvindu og inspirere andre til å delta i å finne de beste løsningene for innovasjon og sikker bruk av droner. Man er åpne for å samarbeide om å teste ut beste praksis, teknologi og metode i en ikke-kommersiell sammenheng så man kan dele dette på kryss og tvers av sektorer.  

Martinsen har sammen med UAS Norway jobbet tett sammen med KBR siden 2015 om utprøving av droner innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.  

Samarbeidet med Anders Martinsen og UAS Norway har vært tett. Hvor viktig har dette vært? 

• UAS Norway har vært en sentral samarbeidspartner for oss, og sitter på verdifull kompetanse. Sammen har vi brukt flere tusen timer på å utvikle og forme det som nå er et banebrytende prosjekt i norsk beredskap. Deres erfaring har vært avgjørende for at vi har kunnet ta disse stegene som vi nå har gjort, understreker Lunden.  

 Er det aktuelt å utvide satsingen på sikt? 

• Ja, absolutt. Først skal vi gjennom en periode der vi evaluerer den faktiske nytten og ser på hvilke gevinster som er mulige å oppnå på sikt: får vi bedre oversikt, raskere responstid og et bedre beslutningsgrunnlag? I så fall hva krever det av oss og partnere. Hvis resultatene er gode, danner det et naturlig grunnlag for å vurdere utvidelse av systemet, både geografisk og kapasitetsmessig. 

 Hvordan ser dere for dere bruken i den kommende sommersesongen? 

• Vi jobber nå med å få alle brikkene på plass før sommeren, slik at vi kan bruke dronene aktivt gjennom hele sesongen. Sommeren gir flere risikoscenarioer – som skogbrann og drukningsulykker hvor dronekapasiteten virkelig kan gjøre en forskjell, avslutter Glenn Lunden. 

INVITERER TIL SAMARBEID 

Lunden og Martinsen kommer til sist med en oppfordring. 

• Prosjektet i Kristiansand er i konstant utvikling. Vi ønsker derfor samarbeid med andre partnere vi kan både lære av og dele egne erfaringer med. Hvis det er andre som jobber med samme problemstillinger, som vi håndterer gjennom vårt prosjekt med fjernstyrte droner, ønsker vi å høre fra dem.   

Høsten 2025 vil det være kurs og faglig seminar i Kristiansand hvor KBR og UAS Norway inviterer brann- og redning til å se nærmere på droneprosjektet. Egen invitasjon vil bli sendt ut. 

Brann & Redning følger opp denne artikkelen til høsten med mer inngående artikkel om fjernstyrte droner og erfaringer