TETT TREHUSBEBYGGELSE I HOLMSBU SPRINKLES 

Holmsbu er et tettsted i Asker kommune langs Drammensfjorden med mye bevaringsverdig tett trehusbebyggelse. Tidligere Hurum kommune hadde satt i gang et prosjekt med installasjon av automatiske slokkeanlegg. Nye Asker kommune fortsetter prosjektet. 

 Tekst og foto: Thor Kr. Adolfsen 

 Holmsbu ligger på østsiden av Drammensfjorden i den gamle Hurum kommune. Hurum kommune og Røyken kommune ble slått sammen med Asker kommune den 1. januar 2020. Den nye kommunen heter Asker og har et areal på 364 km2 land og en befolkning på ca. 95 000 innbyggere. Det er Asker og Bærum brann og redning IKS som dekker hele området der Anne Hjorth er brannsjef. 

HOLMSBU – ET GAMMELT HANDELSSTED 

Den lokale befolkningen begynte å skipe ut trelast fra Holmsbu i 1720. I 1742 ble stedet godkjent som ladested. Bygningene i kulturmiljøet i Holmsbu består av flere store bygninger i tre bl.a. Holmsbu bad (figur 1), Holmsbu gjestgiveri (figur 2), Schulerudgården (figur 3) og Privaten (figur 4). Bygningene i tettstedet er varierte med store alders- og opplevelsesverdier. 

Anne Kath. Westly holdt til i Schulerudgården når hun var på ferie som barn. Kunstmalerne Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen tilbrakte mye tid i Holmsbu. Stedet er et mye brukt ferieparadis.  

STORBRANN I 1950 

Om du tar turen til Holmsbu, kjører du ned en lang bakke mot Holmsbu sentrum. Her er det et stort torg med bussholdeplass og parkeringsplasser. Slik var det ikke i 1950. Da sto det flere store trebygninger der. Den 17. april 1950 ble Holmsbu rammet av brann. Som følge av brannen mistet telefonsentralen forbindelsen med omverdenen og det tok derfor lenger tid enn nødvendig før brannmannskapene ble varslet. Situasjonen ble ikke bedre av at en 20 år gammel brannpumpe sviktet. 

VERNEVERDIG TREHUSMILJØ OG INNSATSTID TIL HOLMSBU 

Etter brannen i Lærdal i januar 2014 der 60 bygninger ble brannskadd og 42 bygninger ble totalskadd, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Riksantikvaren hatt fokus på brannsikring av verneverdige trehusmiljø. Det er 180 slike miljøer i Norge og Holmsbu er ett av dem. 

I følge «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» som kom i 2002, har brannvesenet i Asker og Bærum for lang innsatstid til Holmsbu med dagens ordninger. Kravet er maksimum 10 minutter, men brannvesenet bruker i dag ca. 20 minutter. Som følge av brannsikringsplanen for området, har DSB godkjent brannberedskapen. Det er flere tiltak i planen, bl.a. installasjon av automatiske slokkesystemer i mange bygningene. 

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, § 4-8, stiller følgende krav til brannvesen angående innsatstid:  

Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter.  

Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført.  

Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 

Schulestedet til venstre er sprinklet, men det er ikke Gjestgiveriet til høyre.

INNSATSTID TIL HOLMSBU 

I Asker og Bærum brann og redning er det overingeniør Jarle Haugsrud som er saksbehandler for brannsikring av Holmsbu. «Brannmannen» har stilt ham noen spørsmål. 

Hva er innsatstiden fra nærmeste brannstasjon?  

• Nærmeste brannstasjon er på Tofte, 14 km unna. Med utgangspunkt i fartsgrenser på strekningen og 4 minutters responstid på dag og 6 på kveld og natt så er innsatstiden beregnet til henholdsvis 21 og 23 minutter. I praksis så vil den være noe hurtigere. Vi hadde en boligbrann rett i utkanten av sentrum noen uker tilbake om natten og da meldte vi oss fremme i underkant av 20 minutter etter utløst alarm, sier Haugsrud. 

Hva er innsatstiden fra andre brannstasjoner dersom man skal be om mer hjelp? 

• Fra Røyken brannstasjon er det beregnet innsatstid henholdsvis 29 og 30 minutter på dag og natt. I praksis noe hurtigere her også, sier Haugsrud. 

ROS-ANALYSER OG PLANER FOR BRANNSIKKERHETEN 

Overingeniør Jarle Haugsrud i Asker kommune forteller at Hurum kommune utarbeidet en ROS-analyse som ble vedtatt i 2014/2015. Samtidig ble det utarbeidet en brannsikkerhetsplan for trehusbebyggelsen i områdene. 

• Problematikken vedrørende tett trehusbebyggelse og innsatstid ble behandlet i dimensjonerende ROS-analyse for Hurum brannvesen som ble utarbeidet og vedtatt i 2014/2015. Parallelt med dette arbeidet ble det igangsatt arbeid med en «Brannsikkerhetsplan for tett trehusbebyggelse i Holmsbu». Denne ble vedtatt av kommunestyret i januar 2016. Slik vi da leste forskriftsteksten, ble det fra vår side oppfattet at kravet til innsatstid til Holmsbu var 10 minutter. Gjennom telefonisk henvendelse til DSB fikk vi bekreftet at vår oppfatning av dette kravet var korrekt. Dette var også i tråd med de tilbakemeldingene vi fikk fra Riksantikvaren, sier Haugrud. 

• I «Brannsikkerhetsplan» er det utarbeidet en handlingsplan som, utover å bidra til generelt bedre brannsikkerhet i området, også skal kompensere for innsatstid utover forskriftskravet. Spesielt her er at planen legger opp til utstrakt sprinkling av bygninger. Det legges opp til årlig kommunal bevilgning til formålet utover støtte fra Riksantikvar og en mindre egenandel hos bygningseierne. Så langt har fire bygninger blitt sprinklet i perioden 2017 – 2019. Noe av dette er finansiert av UNI-stiftelsen. Det forutsettes fra brannsjefens side at planen følges opp videre i «Nye Asker» kommune, sier Haugsrud. 

LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I PRIVATE BOLIGER 

Når det gjelder handlingsplanen for tilfredsstillende brannsikkerhet for Holmsbu forteller Haugsrud at mye er gjort, men at det også gjenstår viktige punkter. 

• Det er foretatt utbedring av vannforsyningen i sentrum, herunder tre nye brannhydranter og det er satt ut slangeposter i særlige utsatte områder med dårlig tilgjengelighet for brannvesenet. Det er også gjennomført opplæring av beboere i området i bruk av slangepostene. Kommunen har vedtatt lokal forskrift om tilsyn i private boliger. Vi har også anskaffet tankbil med skum og vannkanon og etablert forsterket vaktlag fra fire til fem mannskaper. I tillegg kommer en aspirant tilknyttet hvert vaktlag uten rullerende vakt. Det som bl.a. gjenstår er sprinkling og anskaffelse av en mindre brannbil som er raskere enn vanlige brannbiler, etablering av direktevarsling fra hver enkelt eiendom innenfor planområdet og etablering av renovasjonsordning med nedgravde søppelbeholdere eller låsbare søppelskur, sier Haugsrud. 

Jarle Haugsrud fra Akser og Bærum brann og redning og Anita Kotte Syvertsen fra Asker kommune ved siden av en brannpost. Innbyggerne har fått opplæring i bruken av disse.

Brannsikringsplanen for Holmsbu er et dokument på 30 sider og inneholder følgende. 

• Planens rekkevidde 
• Historikk og kulturminner 

• Kartlegging 
• Brannforebyggende tiltak 
• Brannbegrensende tiltak 
• Konklusjoner og tiltak 

Publikasjonen kan du få ved henvendelse til Asker og Bærum brann og redning. 

SPRINKLING AV BYGNINGER I HOLMSBU 

Sprinkleranlegg er regnet som et svært effektivt virkemiddel for å slokke eller begrense en brann. Slike anlegg er benyttet i mange tette trehusbebyggelser. Er noe av bebyggelsen i Holmsbu allerede sprinklet? 

• Før Hurum kommune utarbeidet brannsikkerhetsplanen var det tre sprinklede bygninger i Holmsbu. Det ene var et bolighus med fasadesprinkling mot nabo. Det andre er Holmsbu badehotell og det tredje er første etasje i et trebygg som i 2000 ble gjort tom til restaurant, sier Haugrud. 

• Etter at vi begynte å arbeide med tiltaksplan i henhold til brannsikkerhetsplanen, er følgende bygninger sprinklet: To bolighus er forsynt med vanntåke, restaurant og butikk er fullsprinklet, restaurant og galleri er sprinklet i andre og tredje etasje – første etasje var sprinklet tidligere, sier Haugsrud. 

Skal det benyttes vann fra det offentlig vannforsyning og er dette tilstrekkelig for et sprinkleranlegg? 

• Sprinkleranleggene skal benytte vann fra det offentlige vannettet. Som følge av dette er vannettet nå utbedret, sier Haugsrud. 

Hva skal sprinkles nå? 

• Vi har ikke fastsatt neste objekt som skal sprinkles. I 2019 fikk vi bevilgninger fra Riksantikvaren for å etablere brannvarslingsanlegg med viderekobling til alarmsentral for eiendommene innenfor tiltakssonen. Av kapasitetshensyn i forbindelse med kommunesammenslåingen ble ikke dette fulgt opp dette året, men Riksantikvaren har overført bevilgningen til 2021 og vi vil igangsette dette arbeidet i løpet av senvinteren/våren, sier Haugrud.   

Hva slags type sprinkler er det snakk om?  

• Frem til nå så har det vært fullsprinkling, enten med tradisjonell sprinkelløsning eller vanntåkeanlegg. Etter hvert så vil nok også andre løsninger bli valgt. Her ble det gjort en foreløpig vurdering av hver eiendom under kartleggingsarbeidet om hvilke løsninger som burde velges, men disse vurderingene vil bli kvalitetssikret etter hvert som tiltak skal igangsettes. 

Er det andre bygninger i området Holmsbu og Rødtangen som skal sprinkles? 

• Tiltaksplanen legger opp til utstrakt sprinkling av hele vernesonen i Holmsbu sentrum. Det foreligger ikke noen planer for sprinkling av bygg på Rødtangen, da dette området ikke inngår i vernesonen for Holmsbu og heller ikke er definert som tett trehusbebyggelse av Riksantikvaren. Krav om sprinkling her må komme som krav i eventuelle søknadspliktige byggesaker, sier Haugsrud.   

Tett trehusbebyggelse.

EN RUNDTUR I HOLMSBU 

«Brannmannen» tok seg en tur i Holmsbu sammen med Anita Skotte Syversen fra Asker kommune og Jarle Haugsrud fra Asker og Bærum brann og redning. 

Jarle Haugsrud viser oss en rekke utplasserte brannposter for lokalbefolkning og brannhydranter for brannvesenet. Haugsrud forteller at lokalbefolkningen har fått god opplæring. 

• Lokalbefolkningen skal ikke være brannmenn, men kjøle ned bygninger inntil vi kommer, sier Haugsrud. 

På vår rundtur kommer vi over avfallsbeholdere som er plassert tett ved trehus. Dette er et problem for mange trehusmiljøer. 

• I Holmsbu er det en del avfallsbeholdere som er nedgravd og på den måten er vi kvitt en mulig brannspredning til trehus. Det er fortsatt noen igjen, men det jobbes med å få felles trygge løsninger for disse, sier Syversen. 

Vi stikker innom Frode Andersen. (Se bildet av gult hus). Han er svært fornøyd med sitt vanntåkeanlegg. 

• Anlegget ble ferdig montert i 2019. Dette er jeg svært fornøyd med. Jeg har felles vanninntak med naboen og egen stengeventil inn til mitt hus. Levererandøren utfører vedlikehold en gang i året. Anlegget er finansiert med hjelp fra Asker kommune, Riksantikvaren og UNI-stiftelsen. 

En fornøyd Frode Andersen bor i et bevaringsverdig trehus med vanntåke.

I Holmsbu er det flere spisesteder, blant annet Juno Kafé. Kafeen eies av Roy Jensen. I 2018 ble hele kafeen forsynt med et tradisjonelt sprinkleranlegg. 

• Jeg er svært fornøyd med at kafeen har fått installert sprinkleranlegg. Det gir en god trygghet, sier Jensen. 

Det er fortsatt flere og store bygninger i tre som ikke er sprinklet.  

• Vi kan ikke pålegge huseier å installere sprinkleranlegg. Dette gir en del utfordringer. God kommunikasjon med lokalbefolkningen generelt og huseiere spesielt er viktig. Vanntåkeanlegg og sprinkleranlegg finansieres på forskjellige måter. Normalt må huseier betale ti prosent av investering, sier Syversen.