Skjærslokker skal være første tiltak

– Vi ønsket å gjøre noe med primærinnsatsen og har satset på skjærslokkeren som gir mange gevinster, sier beredskapsleder i VIB, Einar Flogeland. 
VIB anskaffet seg skjærslokker i 2010 og i likhet med mange brann- og redningstjenester ble den et verktøy på lik linje med andre verktøy på brannbilen. Den viste seg nyttig i enkelte situasjoner, men ble ikke brukt taktisk. Standard røykdykking var fortsatt den vanlige måten å angripe en brann på.

I 2013 deltok Flogeland på et seminar i Sverige hvor blant annet skjærslokkerens gode egenskaper ble demonstrert.
    –    I øvelsesanlegget i Borås ble det gjennomført en rekke tester i like testcontainere med forskjellige slokkemetoder og slokkeverktøy. Alle tester ble startet med utgangstemperatur på 700 grader. I to av testene ble skjærslokkeren benyttet, med og uten tilsetningsmiddelet X-fog. Begge testene ga et mye større temperaturfall på vesentlig kortere tid enn med et tradisjonelt strålerør. Skjærslokker med X-fog ga en temperaturreduksjon fra ca. 750 grader til ca. 50 grader på under 1 minutt. Mengden vann forbrukt i forhold til et strålerør var radikalt mindre. Forskjellen målt opp mot tradisjonell slokking med strålerør var så stor at for meg at det ble en åpenbaring. Vi måtte se nærmere på dette selv, sier Flogeland.

Viktig å senke temperaturen
Samtidig hadde man i VIB, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, igangsatt et prosjekt for å se på hvordan brannmannskaper blir eksponert for kjemikalier. Prosjektet, som foregikk i ett år, så på hele hendelsessyklusen fra melding om brann kom og til brannmannskapene var ferdig skiftet etter innsats. Ett av funnene var at eksponeringen av farlige stoffer, spesielt isocyanat, var vesentlig høyere når temperaturen er over 150 grader og at det derfor var hensiktsmessig å finne gode tiltak for å senke temperaturen før brannmannskap går inn i et brannrom. 150 grader ble et måltall.
    –    Skjærslokkeren fremsto derfor som et godt verktøy for å kunne oppnå en rask reduksjon av temperaturen og dermed eksponeringen av farlige stoffer. I tillegg får man en sikrere arbeidssituasjon når man står utenfor med skjærslokkeren enn inne som røykdykker. Og sist, men ikke minst, så ble mengden slokkevann redusert fra 230 liter/min. med strålerør til 60 liter/min. med skjærslokker, sier Flogeland.
Det første grepet man tok var å gi alle mannskapene i VIB ett 1-dagskurs med skjærslokkeren.
    –    Brannfolk er tradisjonelt konservative så vi måtte gi alle opplevelsen sjøl av å se at skjærslokkeren ga gode resultater og dermed fikk vi overbevist skeptikerne, sier beredskapsplanlegger Hedin Gibbons. 
Gibbons og hans kollega beredskapskoordinator Andrew Wright har vært på instruktørkurs om skjærslokkeren og lært mye om hvordan den kan brukes effektivt.
    –    Under Cobrakonferansen i Gøteborg 2013 kom vi i kontakt med Northamptonshire brann- og redningstjeneste i England som i dag har mer enn 20 skjærslokkere, og flere i bestilling. De har mye erfaring og kunne vise oss hvordan vi kan jobbe optimalt med skjærslokkeren i kombinasjon med overtrykksventilasjon og IR-kamera. Dette ønsker vi å formidle til våre mannskaper slik at vi kan få full effekt av skjærslokkeren.

Ikke i mål
Det er i dag forhåndsdefinert i VIB at skjærslokkeren skal brukes som første tiltak i en brann. Hvis den ikke brukes som første tiltak, skal det være veloverveide grunner for å velge den bort.
    –    Vi sier ikke dermed at skjærslokkeren alltid vil være det beste. Branner er forskjellige, men i de aller fleste tilfeller vil skjærslokkeren gi et godt resultat. Og om det ikke er optimalt så vil vi uansett bryte kurven for brannutvikling raskt og hindre videre utvikling. I noen tilfeller, hvor det kan være folk inne i bygningen, er vi fortsatt noe tilbakeholdne med bruken for å ikke skade personene, men dette jobber vi med for å få en trygg innsats, sier Gibbons. 
VIB jobber videre med å utvikle kompetansen og rutiner for skjærslokkeren og poengterer at de ikke er i mål.
    –    Vi har i dag innført begrepet lansefører for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen på brannbilen når de rykker ut. Lanseføreren, som er den ene av røykdykkerne, skal straks sette i gang med skjærslokkeren mens den andre røykdykkeren gjør klart utlegg. Nå brannen er dempet med skjærslokkeren går de to inn for å gjøre søk og slokke restene av brannen. Det vi skal jobbe videre med er å bli bedre til å lese effektene av skjærslokkeren så vi vet hvor vi oppnår best effekt med den, for eksempel på et flatt oppforet tak, sier Flogeland. 

Gode opplevelser 
I dag har alle de tre stasjonene i VIB fått skjærslokker og de gode opplevelsene med bruk av skjærslokkeren blir stadig flere.
Rune Loraas er utrykningsleder på brannstasjonen i Tønsberg og er i dag en overbevist tilhenger av skjærslokkeren. Han har 25 år bak seg som røykdykker og kan vise til veldig gode erfaringer.
    –    Jeg måtte skjønne sjøl at det virket for å kunne overbevise mannskapene. Gjennom tester, øvelsesdag og reelle hendelser har vi fått testet ut og erfart og nå har alle sett gevinstene med skjærslokkeren. 
Loraas kan fortelle om brannen i en enebolig hvor første etasje var i full fyr. 
    –    Vi kom frem til boligen som sto i full fyr og hvor det kunne være folk inne. Ut fra situasjonen vurderte jeg det som sikkert å bruke skjærslokkeren og ga innsatsordren om å bruke den inn i brannrommet. Imens la den andre røykdykkeren ut utlegget. Ett par minutter senere ankom neste enhet og de fikk i oppgave å etablere vifte. I løpet av fem minutter hadde vi slokt og søkt gjennom hele huset. Det var utrolig effektivt og overbevisende for alle.
Han poengterer viktigheten av fokus på skjærslokkeren.
    –    Vi tester skjærslokkeren hver vakt. Det er ikke primært for å teste om den virker, men for å ta i den og vite at dette er et verktøy som skal brukes i innsats. På lik linje med strålerøret må mannskapene være veldig gode på å bruke lansen.
Beredskapsleder Flogeland er ikke i tvil om at den veien de har valgt er den riktige.
    –    Denne strategien gir oss i dag så mange fordeler både i forhold til effektiv slokkeinnsats og til miljøet at det ikke finnes noe alternativ. Det betyr ikke at vi har avskaffet røykdykking, men den foregår nå i mer og mer kontrollerte omgivelser og i kortere tidsrom. Målsetningen er at den tunge røykdykkingen som vi gjennomførte tidligere og som resulterte i utslitte mannskaper, gjennom møkkete bekledning og svidde hjelmer skal reduseres betraktelig og til slutt være over. Dette handler om å gi brannmannskapene en tryggere arbeidsplass, men også å gi innbyggerne et bedre resultat i form av raskere innsats og mindre følgeskader på grunn av vann, fastslår Flogeland.