I Norge drukner svært mange hvert år fordi ingen har ansvaret for drukningsberedskapen. Fordi det ikke finnes en strategi så dør så altfor mange mennesker, men svaret er ikke langt unna – og det er ikke dyrt.
Morten Holtberget,
Brannmannen
HAN DØDE FORDI HAN VAR ALENE
De stivner av beskjeden. Pappa har vært på isfiske i påskesola. Isfisking er noe pappa har drevet med så lenge de har kjent ham. Han elsket stillheten og freden han fikk når han dro ut på isen alene. Nå har pappa vært på fjorden utenfor Drøbak, i håp om å ta den ene store, feite ruggen etter den andre. Men pappa er av den gamle skolen. Han kjenner isen, sier han. Han tar ikke på seg flytevest. Han tar med seg noen øl, henger et par ispigger over nakken og setter seg på en spark eller en stolsekk og stoler på egen intuisjon. Denne gangen har ikke ispiggene vært tilstrekkelig hjelpemiddel når pappa gikk gjennom isen. Og ingen hørte hans skrik der han satt alene i Hallangspollen.
DRUKNINGSBEREDSKAPEN MANGLER HELHETLIG STRATEGI
I Norge har ingen enerådende myndighet over drukningsberedskapen. Ansvaret er pålagt det sivile beredskapsapparatet gjennom ROS-analyser i regionene og kommunene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvaret for Fylkesmannens og kommunenes strategiske beredskap. Derfor har DSB laget veiledere til hvordan både Fylkes–ROS og kommunal–ROS skal lages.
Ingen av disse veilederne tar opp drukning som et eget punkt som skal med når ROS-analyser lages. Faktisk så står ikke ordet drukning nevnt i disse dokumentene i det hele tatt. Og konsekvensen er at de fleste ROS-analysene på både regionalt og lokalt plan mangler tiltak i drukningsberedskapen. For heller ikke disse nevner ordet drukning. Bare gå inn og søk på ROS-analyser på Google, så vil du finne det samme svaret som jeg.
JEG ER SINT
Jeg er redningsdykker selv. All min motivasjon og mitt engasjement har blitt kastet inn i et dypt ønske om å hindre folk fra å dø fra det vanligste vi mennesker kommer ovenfor – vann. Som redningsdykker er jeg bare en liten brikke i et enormt apparat. Jeg gjør mitt ytterste for å hjelpe folk i nød når alarmen går og folk trenger meg. Men nå er jeg sint. Fordi det er så revnende likegyldig å være redningsdykker i Oslo når en far drukner i Hallangspollen som et resultat av dårlige valg. Og ingen oppdager det før det er for seint. Hadde noen oppdaget det så hadde responstiden vår uansett vært lang, og sjansene hadde vært små.
Jeg er sint fordi en pappa kunne vært i live hvis det hadde vært en større satsning på helhetlig drukningsberedskap. Hadde han bare tatt på seg vest. Hadde han bare gjort det enklere for seg selv å varsle, for det finnes apper for slikt.
DE BILLIGSTE TILTAKENE KUNNE SPART LIVET HANS
Helhetlig drukningsberedskap er en koordinering av forebygging, forberedelser, krisehåndtering, samt læringspunktene fra disse temaene. Holdnings- og informasjonskampanjer er reine forebyggende tiltak som kunne bidratt til at han tok på seg flytevest den dagen. Kanskje han til og med hadde kjøpt seg en overlevelsesdrakt hvis noen hadde påvirket ham nok. Vi snakker om ganske billige informasjonskampanjer spredd i mediene. For hvor rimelig er vel ikke det, sett opp imot apparatet man setter i gang når vi trykker på den store knappen og sender ressurser fra HRS og nødetatene i en redningsaksjon?
EN IDEELL VERDEN ER IKKE LANGT UNNA
Jeg er overbevist om at utallige drukninger kunne vært unngått hvis myndighetene hadde lagt ansvaret på et spesifikt organ. Et organ som koordinerte og samordnet drukningsberedskapen. Som sto for innhenting og rydding av all drukningsstatistikk fra alle de ulike aktørene som finnes i Norge i dag.
Og klarer man ikke det, bør iallfall DSBs veiledere være tydeligere på at drukningsberedskap skal planlegges og tilrettelegges som en del av enhver regional og lokal ROS-analyse. På den måten kanskje jeg slipper å reise ut å plukke opp døde mennesker under vann. For da havner de ikke der nede på den skumle, mørke, ensomme bunnen. Pappaen deres hadde ikke trengt å dø hvis noen bare hadde overbevist ham tidligere.
FOREBYGGING REDDER LIV
Det er de forebyggende tiltakene som gjør at de utsatte gruppene tar bedre valg og unngår å utsette seg for unødvendig risiko. De sørger også for at det er bedre svømmeopplæring i skolene sånn at man har bedre forutsetninger for å berge seg selv.
De forberedende tiltakene sørger for at det finnes hjelpemidler på de fleste plasser hvor det er forventet trafikk langs vannkanten. Eller at enhver båt gjør de riktige tingene hvis de mister en over bord.
De krisehåndterende tiltakene kan fortsette å utvikle seg, men hva om de faktisk kan reduseres? Og hva om det er en helhetlig plan for hvilke tettsteder og byer som skal ha redningsdykkertjeneste i forhold til vanlig overflateredning? At noen faktisk satt seg ned og koordinerte dette, og at regionene splittet regningen på tjenestene over alle eierkommunene som inngår i området?
Og at læringspunktene fra alle disse tiltakene samles inn fra ansvarlig hold. Og at de spres utover til alle i beredskaps-Norge.
Da slipper denne familien å få en telefon om at pappa druknet i Hallangspollen. De får heller smake på god fisk og en dramatisk historie om hvor fornøyd han var med avgjørelsen om å ta på seg flytevest med fløyte den dagen.
Ballen ligger hos DSB og fylkesmennene. Det har den gjort lenge. Hvor mange flere må dø før de tar sats og sparker?
Denne historien er oppdiktet. Det er ingen pappa som nylig døde i Hallangspollen. Men det finnes utallige reelle eksempler som er svært like. Og sjansen for at det kan skje i fremtiden er større hvis ingen tar tak problemet jeg beskriver.
STATISTIKK DRUKNINGER 2017 – 2019
2017: 94 druknede – 48 av disse var fall fra brygge/kai mens 26 var fra fritidsbåt. 3 druknet under bading, mens 3 druknet etter fall gjennom is.
2018: 102 druknede – 47 var fall fra brygge/kai, mens 17 var fra fritidsbåt. 18 druknet under bading, mens 1 druknet etter fall gjennom is.
2019: 86 druknede – 33 var fall fra brygge/kai, mens 23 var fra fritidsbåt. 9 druknet under bading, mens 1 druknet etter fall gjennom is.
Siden 2006 har 52 personer druknet etter fall gjennom is. 65 prosent av disse gikk til fots, kjørte snøskuter eller fisket på isen.
Vinteren 2019 -2020 har 3 omkommet, en snøskuterfører og to isfiskere.
COMMENTS