Overtrykksventilering eller Positive Pressure Ventilation (PPV) som metoden heter på engelsk, oppsto i USA for I 5 år siden. l en brann i California i 1983 tok man sjansen på å blåse friskluft med vifter inn i en røykfylt bygning for å kunne finne brannen. Resultatet var meget bra fordi bygningen ble røykfri i løpet av et par minutter og brannen kunne raskt lokaliseres og støkkes. Etter dette begynte man å eksperimentere og trene og til slutt kom man frem med metoden som fikk navnet PPV. Å bruke overtrykksventilering i en brann er ikke risikofritt og det er derfor nødvendig med kunnskaper om metodens fordeler og ulemper samt begrensninger. Feil bruk av overtrykksventilering kan føre til uønsket spredning av brann og branngasser.
Mekanisk ventilering
Overtrykksventilering skapes ved mekanisk ventilering ved hjelp av sterke vifter som skaper et overtrykk i rommet hvor luften blåses inn.
I en brann kreves det at tilstrekkelige mengder av oksygen, brennbart materiale og riktig temperatur er tilstede. Enhver brann vil påvirkes av mengden av disse faktorene samt forholdet mellom dem.
I en ventilasjonskontrollert brann finnes det både nok brennbart materiale (pyrolysegasser) samt høy nok temperatur og det er oksygentilgangen som avgjør brannens intensitet. Hvis man starter å overtrykksventilere en slik brann så kommer brannen til å øke i intensitet fordi man tilfører oksygen.
I en brann som er avhengig av mengden av brennbart materiale, vil overtrykksventilering kunne gi et godt resultat. Med overtrykksventileringen vil en stor mengde branngasser bli luftet ut og risikoen for overtenning av branngassene reduseres. Derimot vil branngassene drives igjennom rommet mot utluftsåpningen og det er viktig at ingen befinner seg i dette området. Stråling fra flammene påvirkes bare i liten grad av ventilasjonen, men flammenes retning kan forandres av luftdraget. Brannen kan øke i styrke hvis mengden brennbart materiale er større i den nye retningen. I en slik brann hvor mengden brennbart materiale er avgjørende, kan altså overtrykks- ventilering enten føre til at brannen øker eller minsker i intensitet avhengig av brannscenarioet. Påvirkningen er likevel mindre enn for den ventilasjonskontrollerte brannen.
Ved overtrykksventilering drives vanligvis branngassene ut gjennom et vindu eller en annen åpning i fasaden. Først og fremst ved ventilasjonskontrollerte branner øker derfor risikoen for brann- spredning hvis det finnes noe brennbart ovenfor utluftsåpningen.
En brann utvikler et trykk i bygningen på grunn av forhindret termisk ekspansjon og dette trykket kan være betydelig høyere enn det overtrykk som en vifte klarer å skape. For å få en skikkelig ventilasjon må trykket senkes og dette gjøres ved å kjøle branngassene slik at temperaturen også synker og branngassene blir ubrennbare.
For at overtrykksventileringen skal gi et godt resultat er man nødt til å ha både en tilstrekkelig tilluftsåpning og utluftsåpning. Det er også nødvendig før man begynner med overtrykksventilering i en brann, å kjenne bygningen så godt at man vet hvilken vei luft og branngasser vil føres.
Kritiske faktorer
Å kontrollere tilluften er det enkleste fordi man plasserer viften et par meter utenfor åpningen til bygningen. Å kontrollere luftens vei gjennom bygningen kan derimot skape problemer. Utluftsåpningen bør være i nærheten av brannen og veien fra viften og dit må være tilgjengelig. Det kan ikke finnes stengte dører eller annet og man må være påpasselig med dører som kan blåse igjen på grunn av lufttrykket. Mellom brannen og utluftsåpningen må det ikke finnes noen personer, heller ikke røykdykkere, fordi brannen kan øke i intensitet i dette området. Hvis man mistenker at det er flere branner i samme bygning, f.eks. ved påsatt brann, vil dette føre til problemer med å bruke overtrykksventilering fordi denne metoden krever et veldefinert scenario. Å kontrollere utluftingen er den kritiske faktoren med overtrykksventilering. Utluftsåpningen bør som nevnt være i nærheten av brannen. Ukjente åpninger kan forårsake et større problem.
Med et overtrykk i bygningen vil alle åpninger slik som åpne vinduer, ventiler og andre utettheter, komme til å fungere som utluftsåpninger. Hvis disse åpningene er små kan de neglisjeres, men større åpninger som f.eks. et åpent takvindu kan i verste fall drive ut branngassene på feil sted og gjennom rom som ikke har blitt påvirket av brannen. Det er heller ikke bare spørsmål om røyken tar feil vei, men overtrykksventilering kan også føre til en situasjon med flammer ut av vinduer. Hvis fasaden er ubrennbar og det ikke finnes vinduer eller andre åpninger i nærheten har dette ikke så stor betydning, men ellers kan brann- spredning via vinduene oppstå.
Taktikk
Ved enhver brann må det gjøres en vurdering av situasjonen for å kunne finne hvilken taktisk beslutning som skal tas. l spørsmålet om man skal bruke overtrykksventilering er det to ting som er av interesse: brannen og røyken. Generelt kan man si at hvis brannen er det største problemet bør man slokke, men er røyken hovedproblemet skal man ventilere.
Overtrykksventilering er ikke bare et teknisk begrep, men det er også et bevisst taktisk grep. Beslutning om å bruke brannventilering bør gjøres på bakgrunn av den taktiske vurdering som innsatsleder gjør. l branner er det noen grunnleggende taktiske beslutninger som må tas: livredning, begrensning og slokking.
Livredning
Rask utlufting av branngasser fjerner den livsfarlige situasjonen for personer som er innestengt i en brennende bygning. Konsentrasjonene av Co og andre giftige gasser reduseres samtidig som temperaturen synker. Ventilering kan være en måte å forbedre innsatsresultatet på hvis mange personer er rammet eller det byr på problemer å evakuere disse. Denne måten er utpreget offensiv.
En mer defensiv måte å bruke overtrykksventilering ved livredning på, er å holde rømningsveier frie for branngasser ved å trykksette disse. Man kan også forhindre at branngasser spres til tilgrensende rom ved å sette disse rom under trykk ved hjelp av vifter.
Begrensning
Overtrykksventilering kan brukes for å skape og forsterke brannbegrensningslinjer ved å bygge opp et statisk overtrykk i det området man vil beskytte. Normalt er ikke en gang branncellevegger helt røyk- tette og effekten blir god når man erstatter innstrømmende røyk med utstrømmende friskluft. l dette tilfellet er det ikke bruk for utluftsåpninger fordi man ønsker en høy trykkforskjell mellom brannrommet og det tilstøtende rom.
Slokking
Ved å lufte ut branngassene forbedres sikten radikalt. Det blir lettere for røyk- dykkerne å orientere seg og brannen kan raskt lokaliseres og slokkes.
Restverdiredning
Ved en restverdiredning er ikke tidsaspektet eller de taktiske aspektene like avgjørende som under selve innsatsen. Fordi man kan utelukke de taktiske hensyn og konsentrere seg om teknikken, er det kanskje i dette tilfellet som man har de beste forutsetninger for overtrykksventilering. Arbeidet med å lufte ut branngasser blir både raskt og effektivt når overtrykksventilering brukes og sekundærskadene av en brann begrenses.
Vifter
De vanligste typene overtrykksvifter varierer fra 18 til 27 tommer. Lokalets størrelse avhenger av hvor stor vifte som trengs for å skape det nødvendige overtrykk. Viften bør plasseres 1,5 til 2 meter utenfor døråpningen for å få en
maksimal luftstrøm inn i bygningen. En stor del luft vil på denne måten suges med og luftstrømmens ejektorvirkning utnyttes maksimalt.
Konklusjon
De viktigste erfaringene med overtrykksventilering kan sammenfattes slik:
– overtrykksventilering som en taktisk beslutning ved innsatser er effektivt ved små branner og i de tilfeller hvor røyken er det største problemet.
– overtrykksventilering er en meget god metode å lufte ut branngasser ved restverdiredning.
– en sikker bruk av overtrykksventilering forutsetter velkjente og veldefinerte lokaler. Det er nødvendig med kunnskap om tilluftsåpninger, luftens vei gjennom bygningen og utluftsåpninger.
– hvis overtrykksventilering brukes i en ventilasjonskontrollert brann, vil brannen øke i intensitet. Ønsker man allikevel å overtrykksventilere, må man være forberedt på en større brann.
– hvis overtrykksventilering brukes i en brann som er avhengig av mengden brennbart materiale, kan brannen enten øke eller reduseres i intensitet. Dette beror på at flamme- og røyksprednings- veiene endres.
– det er viktig at ingen befinner seg mellom brannen og utluftsåpningen, dette gjelder også røykdykkere.
– brannmannskapenes sikkerhet og arbeidsmiljø forbedres betraktelig under visse forutsetninger med overtrykksventilering. Sikten og orienteringsevnen blir bedre og varmebelastningen reduseres slik at røykdykkerne er i bedre form etter avsluttet innsats.
– for å kunne bruke overtrykksventilering på en sikker måte er det nødvendig med utdannelse og øvelser. En standardrutine er å anbefale.
Publisert: 08-07-1998
COMMENTS