Østre Agder Brannvesen (ØABV) rykket mandag 9. juni ut til en skogbrann som på dette tidspunktet var avgrenset til ca 500 mål avgrenset av riksvei, skogsveier og ei elv. Skogbrannindeksen i området viste en verdi på hele ”225”, noe som er nærmest utrolig høyt når man vet at verdier over ”70” blir betegnet som meget stor skogbrannfare.
Slokkeledelsen anmodet Hovedredningssentralen (HRS) om bistand fra helikopter ca to timer etter ankomst, men fikk beskjed om at helikopter ikke var tilgjengelig. Anmodningen ble gjentatt en time senere og videre utover, med samme (manglende) respons. Innsatsen ble derfor gjennomført uten støtte fra luften og slokkeledelsen var i samarbeid med lokale grunneiere enige om at brannen var under kontroll natt til 10. juni.
Vinden snudde
En brå endring av vindretning, som økte i styrke, førte til at glør blåste 30 – 40 meter av gårde og gjorde at brannen blusset opp igjen tirsdag 10. juni. Brannen var nå ute av kontroll og alle begrensningslinjer ble gjort til skamme. Den kraftige vinden og den tørre skogen gjorde at ilden spredte seg over riksvei, elver og vann som igjen førte til etablering av nye begrensningslinjer.
Fare for bebyggelsen
Bygningsmassen i Mykland sentrum var truet av varmen og det ble besluttet at 49 beboere måtte evakueres fra området. Dette skulle vise seg å være tvingende nødvendig for brannen ble stoppet bare meter fra noen av bygningene. Spesielt utfordrende var det å hindre at den gamle kirken i bygda gikk tapt. To hytter i umiddelbar nærhet sto allerede i brann og gnistregn og varme branngasser lå tett rundt den gamle trekirken. Kun en iherdig og målrettet innsats stoppet brannen ca 20 meter fra kirkeporten.
Forsterkninger
I løpet av tirsdagen ankom det forsterkninger i form av mannskap og utstyr, som for eksempel tankbiler. I tillegg til ØABV sine egne mannskaper kom det forsterkninger fra Evje og Bygland samt 15 mannskaper fra Sivilforsvaret og noen frivillige med utstyr. Etter rekvirering fra politiet ankom det også 50 mann fra Heimevernet samme kvelden.
Ny anmodning om helikopter
Etter den radikale endringen i vindretning og styrke ble det på tirsdagen på nytt anmodet om helikopterbistand og HRS bekreftet at de to statlige skogbrannhelikoptrene skulle settes i innsats i Froland. I tillegg så formidlet HRS helikopterbistand fra Forsvaret. Det første helikopteret var på plass tirsdag 10. juni kl. 17.15 og det neste var på skadestedet kl 20.00 samme kveld. På grunn av stor røykspredning i regionen kom det inn mange brannmeldinger til 110-sentralen.
EIS (Enhetlig Innsatssystem) Støtteteam
Brannsjef Jan Kongsvik tok kontakt med brannsjefen i Skien Guttorm Liebe for å undersøke hvorvidt det var mulig å få bistand med ledelsesstøtte. Etter kort betenkningstid ble det besluttet at et støtteteam, bestående av personer med spesialkompetanse fra Telemark og Buskerud, skulle reise til Froland for å bistå slokkeledelsen.
Kongsvik var spent på hvordan den operative ledelsen ville motta denne ”innblandingen” av eksterne, men det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til bekymring for befalet fra Telemark og Buskerud hadde en meget ydmyk tilnærming og tok seg god tid til å forklare hva de ønsket å bidra med. De skulle ikke på noen måte ta over ledelsen, men være et støtteteam og heller bidra med løsninger etter EIS-modellen.
Støtteteamet var på plass i Froland onsdag 11. juni og fungerte i fem dager hvorpå den lokale ledelsen tok over og ledet det store skadestedet etter de samme retningslinjene.
EIS-modellen gjorde at ledelsen systematisk fikk den informasjonen fra de ulike sektorlederne de hadde behov for og at mannskapene tilbake fikk informasjon om skadestedet i sin helhet. Dette gjorde at mannskapene fikk et eierforhold til brannen og lettere forsto sammenhengen.
Kongsvik så helt klart fordelene av dette i praksis og sier:
– Forsyninger av mat og drikke til mannskapene er viktig, men informasjon og god kommunikasjon er minst like viktig.
Kongsvik er ikke i tvil om at EIS er en modell som er verdt å satse på i fremtiden.
EIS i praksis
Varabrannsjef i Skien, Ove Stokkeland var en av til sammen seks personer fra Telemark og Buskerud som dannet støtteteamet. Stokkeland, som understreker overfor ”Brannmannen” at EIS-modellen fremdeles er under utvikling, er meget fornøyd med samarbeidet med slokkeledelsen og den positive mottagelsen de fikk. Stokkeland kan fortelle at støtteteamet brukte de første timene til å intervjue og sette seg inn i situasjonen før de kunne etablere EIS-modellen.
– Noe av det fine med EIS er at det er så enkelt at det skal lite til å sette uinnvidd personell inn i systemet i løpet av kort tid, sier Stokkeland.
– Etter at vi hadde informert alle skiftene om hvordan dette fungerte og hvem de skulle rapportere til, så gikk dette av seg selv videre under hele hendelsen. Dette var sannsynligvis den første reelle hendelsen der EIS-modellen med støtteteam ble brukt i Norge og vi fikk vel egentlig en bekreftelse på et dette fungerte. Brannen i Froland var en læreprosess også for oss og vi sitter igjen med erfaringer som blir nyttige i det videre arbeid for å utvikle EIS i Norge, avslutter Stokkeland.
Brannsjef Jan Kongsvik sier at det var spesielt utfordrende å hindre at den gamle kirken i bygda gikk tapt
Ny områder evakueres
Torsdag 12. juni avgjorde slokkeledelsen at vern av bebyggelsen i Ytre Lauvrak og Belland skulle prioriteres noe som blant annet førte til at Belland også ble evakuert samme kveld. Det var tre helikoptre i innsats hele dagen, men økte til åtte i løpet av kvelden.
Brannmeldinger i Danmark
Spesielle værforhold gjorde at det på torsdagen ble meldt om kraftig røyklukt i Kristiansand, ja faktisk så lang vekk som Danmark. Røykteppet var så stort og tett at det kunne ses fra satellitt. Følgende var at brannvesenet i Thisted i Danmark måtte rykke ut da bekymrede dansker ringte inn brannmeldinger på grunn av sterk røyklukt fra Mykland.
Sambandsmasta prioritert
Fredag 13. juni var brannutviklingen betydelig dempet, men sambandsmasta på Vorehei var truet og ble gitt topp prioritet. I alt var det opptil elleve helikoptre i aksjon denne dagen.
Omringet av flammer
Fredag den 13. kunne lett ha blitt en ulykkesdag for noen av mannskapene. Den kraftige vinden, som når som helst kunne endre retning, skapte ikke bare problemer for mannskapene rent taktisk, men det skapte også et par farlige situasjoner som ble oppfattet som livstruende. I følge mannskapene var vinden og brannen så kraftig til tider at det både føltes og hørtes ut som det var et tog som brølte mot dem i full fart. Ved et par tilfeller ble mannskaper omringet av flammer og situasjonen var alvorlig, men de kom seg alle i sikkerhet uten personskader.
Det ble etablert en utrykningsstyrke i Mykland som kun hadde til oppgave å være i beredskap for mannskap som eventuelt havnet i en farlig situasjon.
– Man må vel kunne si seg fornøyd HMS-arbeidet i og med at den samlede skadestatistikken viste en forstuet finger, en mindre forbrenning og et ukjent antall gnagsår, sier Kongsvik.
Evakuerte komme hjem
Lørdag 14. juni var brannen hovedsakelig under kontroll og de evakuerte kunne flytte hjem. I Ytre Lauvrak og Belland var situasjonen slik at de evakuerte kun fikk bo i husene sine på dagtid inntil videre. Denne dagen var det ni sivile og seks militære helikoptre i aksjon. I tillegg så var det et Sea King-helikopter som bidro med transport av utstyr og mannskap.
Under kontroll
Søndag 15. juni var situasjonen under kontroll og slokkeledelsen besluttet en gradvis nedtrapping av aksjonen, noe som ble gjennomført i løpet av de neste dagene. Forsvaret sine helikoptre demobiliserte i løpet av ettermiddagen.
Lang etterslokk
Til tross for nedtrapping så ble det benyttet et stort antall mannskaper for etterslokk de neste dagene. De sivile helikoptrene var også i drift og det siste gjorde en rekognoseringstur torsdag 19. juni. Dagene etter var all luftstøtte avsluttet men allikevel var det ca 40 mann i drift for å avslutte etterslokken.
Media
Brannen i Froland skapte en enorm interesse fra media, noe som representerer nok et element som brannledelsen måtte ta hensyn til. Brannsjef Kongsvik kunne fortelle ”Brannmannen” at han er full av beundring for den jobben pressen gjorde og ikke minst for den profesjonelle måten de oppførte seg på. Hvor enn man snudde seg så man inn i en kameralinse, men det er ikke mer enn man må forvente under en hendelse av slik dimensjon og man må respektere at pressen har en jobb de skal utføre. Pressen fikk hele tiden den informasjonen de hadde behov for til avtalte tider og de respekterte sperringene.
Helikopter
Brannsjef Kongsvik ønsker å understreke betydningen av å få bistand fra luften under slike hendelser og sier at ”det er ingen tvil om at det var den massive vannbombingen med helikopterne som gjorde susen.
– Slokking fra helikopter har hittil vært ansett som siste utvei og jeg mener at DSB sin policy som sier at ”En brann skal være vurdert som spesielt komplisert – uoverkommelig – før helikopter settes inn” må endres.
– Rekvireringen av forsvarets helikoptre viste seg å være et smart trekk og noe man bør vurdere også i fremtiden. I en periode var det hele 14 helikoptre i innsats samtidig og det var nesten som en ”bisverm” over oss. Bruk av helikopter bør komme i et nytt lys etter dette”, sier Kongsvik
Vegetasjonen vender tilbake etter å ha fått en hard medfart
Sikkerhet
Dugnadsånden lever i Aust Agder og det var mange som melde sin interesse for å bidra i slokkearbeidet. Mange av disse var ikke i nærheten av å ha verken kunnskap eller utstyr som var tilstrekkelig for å kunne settes i innsats.
– Det er prisverdig at folk ønsker å bidra, men ungdommer i shorts og sandaler bør holde seg på den rette siden av sperringene. Det er mange av disse som har klaget til pressen om dette, men man må huske på at brannslokking tross alt kan være en risikabel oppgave og vi har faktisk en internkontroll å ivareta, sier Kongsvik.
Ressurser
Sivilforsvaret stilte enorme ressurser til rådighet etter anmodning om bistand.
– Det tok ikke lang tid før vi hadde et trailerlass med relevant utstyr i brannområdet og dersom vi ønsket så kunne det skaffes mer. Foruten 38.000 meter med brannslanger, KO-telt, sambandsutstyr og kjøretøyer kunne Sivilforsvaret stille ca. 50 pumper til rådighet. Noen av pumpene var så nye at de ble pakket ut av plasten på skadestedet. Videre var Heimevernets bidrag med kjøretøy for frakt av mannskap og utstyr kjærkommet, sier brannsjef Kongsvik..
Enorm innsats og godt samarbeid
Kongsvik er meget stolt av den innsatsen som mannskapene gjorde under skogbrannen. Mannskap fra til sammen 10 brannvesen, Sivilforsvar, Heimevernet og lokale krefter samarbeidet meget bra til tross for lange skift og en fysisk og til tider psykisk krevende oppgave. Helikoptre er et nødvendig hjelpemiddel i en skogbrann av dette formatet, men mannskapene må allikevel inn for å etterslokke, noe som ble utført lenge etter at det siste helikopteret hadde landet og media hadde pakket og reist.
Lokal innsats
– Grunneiere, kjentfolk og andre lokale krefter gjorde en formidabel innsats under brannen. I tillegg til at de satt inne med lokalkunnskap med hensyn til fremkommelighet var deres innsats med for eksempel traktorer, gjødselvogner, pumper og tankvogner avgjørende og må betegnes som en stor ressurs, avslutter brannsjefen.
Fakta
Østre Agder Brannvesen (ØABV) ble etablert ved årsskiftet og driftes etter vertskommunemodell med Arendal som vertskommune. ØABV består av de syv kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårdshei og Åmli.
Geografisk ansvarsområde ca 3.150 km2
Åtte brannstasjoner
Ca 64.000 innbyggere i området
64 heltidsstillinger inkludert feierpersonell
125 deltids-brannmannskaper
60 skogbrannreserver
375 særskilte brannobjekter
Fakta
Brannområdets størrelse ca 26.000 mål
Omkrets ca 35 km
22 nedbrente hytter, ett stabbur og to koier
Brannskadet produktiv skog ca 19.000 mål. Verdi > 30 millioner kroner
Evakuerte 77 personer
Fakta
Mannskap i innsats:
ØABV: Ca 400 pers. totalt/økter
Sivilforsvaret: Ca. 800 pers. totalt/økter, fra 7 SF-distrikter
Heimevernet. Ca 500 pers. totalt/økter, fra 5 HV-områder
Røde Kors: Ca 150 pers totalt/økter
9 andre brannvesen: Ca 250 pers. totalt/økter
Ledelsesstøtte fra Telemark og Buskerud: 6 pers. i 5 døgn
Fakta
Indeks for skogbrannfare
ingen fare 0
liten fare 1 – 20
fare 20 – 40
stor fare 40 – 70
meget stor fare > 70
Fakta
Ledelsesstøtte ved store skogbranner
DSB har via et brev fra 14.juli i år informert om at brannhelikopter skal rekvireres gjennom 110-sentral som igjen anmoder HRS om bistand.
Fra 14. juli og fram til og med 15. august 2008 ble det innført parallelt med innsats fra skogbrannhelikopter, en særskilt ordning med ledelsesstøtte til brannvesenet, kostnadsdekket av DSB. Ordningen rokker ikke ved ansvaret for ledelse av brannbekjempelsen, Dette ansvaret tilligger den brannsjefen som har hendelsen. Ordningen er utelukkende en obligatorisk ledelsesstøtte i skogbrannhåndtering fra trenet personell.
COMMENTS