Muntre tunger vil ha det til at ligger en diagnose til grunn, i så fall med et positivt fortegn. Stig har bakgrunn og erfaring fra både den skolske og den praktiske delen av vårt yrke.
Han er oppvokst i Målselv. Hobbyer har kun vært idrett opp gjennom årene, med skihopping som hovedidrett. I dag er han glad i skiturer og utfordringer i ishallen. Så ble han gift og fikk to barn, stasjonsvogn og hund.
Bardufoss
Stig startet sin yrkeskarriere i Forsvaret. På Bardufoss ble en stilling som brannmester ledig og Stig søkte. Siden har brannfaget tatt mye av Stigs engasjement. Stig tok over en garasje med gamle hjelmer, regnjakker og en haug med pulverapparat. Med sitt pågangsmot og entusiasme ble det etter hvert system på saker og ting i leiren. Så kom hverdagen fra utvikling til drift og Stig ble rastløs! En rastløs Stig er et syn for seg selv. Føtter og armer går som trommestikker om ting blir for rolig. Han klarte ikke å se for seg en yrkeskarriere i Forsvaret som bestod i å sykle rundt i leiren og snu pulverapparat. Men i arbeidet på Bardufoss inngikk en god del forebyggende arbeid. Dette interesserte Stig og han valgte derfor å søke seg inn på Ingeniørskolen i Narvik. Det viste seg etter hvert at det var lite relevante fag oppimot brannyrket på skolen. Stig søkte derfor og fikk etter hvert jobb i Narvik brannvesen.
Norges Brannskole
Halvannet år i Narvik brannvesen skapte etter hvert et sug etter mer kompetanse og ønsket om mer å lære. I 1998 fikk han jobb på Norges brannskole. Her fikk Stig virkelig brukt sin energi. Stig kom til en skole som var etablert for ikke alt for mange år siden, og som hadde mange spennende utfordringer foran seg.
– Hvis man skal trekke fram noen viktige milepæler, så var det arbeidet med å sette fokuset på HMS i brannyrket. Brannskolen hadde erfaring med HMS fra før som utdanningssenter for oljevirksomheten, som tok tak i HMS-filosofien tidlig. Brannskolen har bidratt mye til at HMS har kommet inn i norske brannvesen. På skolen ble tema og rammer utviklet og ting ble satt mer i system. Synsing og teori ble fakta og pensum med en mer vitenskaplig forankring. Mye av dette var en del av min spennende hverdag på skolen.
– Så kom data! Et spennende verktøy. Brannfolk var seine med å aksepterte at data var kommet for å bli! Med dette hjelpemiddelet ble det mye enklere å utvikle, systematisere og dokumentere. Brannskolen ble mer ”skolsk” på godt og ondt, men det førte til at kvaliteten på skolen og skolens innhold hevet seg betraktelig, sier Stig.
Stig erfarte i starten at brannfolk var flinke praktikere, men de hadde ikke like høy teoretisk kompetanse. Dette er på et helt annet nivå i dag.
Hjertebarn
Stig hovedansvar ble å utvikle et nytt grunnkurs. Det ble hans hjertebarn. Kurset fikk et mer oppdatert innhold i forhold til de arbeidsoppgaver brann- og redningspersonell står ovenfor i sin jobb. De tradisjonelle oppgavene utvidet med røykdykkerkurs, farlig gods, overtrykksventilering, tauredning og overflateredning.
– Det var viktig å få hele bredden av fagfelt i utdanning. Ikke bare for at det var viktig for kvalitet og sikkerhet i utførelse av oppdrag, men også som grunnlag for dokumentasjon ute i kommuner og som argumentasjon for utdanning, øvelser og utstyr.
Stig jobbet seg grundig inn i yrkets teori og praksis gjennom både utvikling og gjennomføring av kurs. Det ble lange dager. Undervisning og utvikling på jobb, så hjem til middag, kone og barn. Så ble resten av kvelden brukt til å forberede seg til neste dag.
– Det gamle fem ukers grunnkurset hadde alt for mye teori og alt for lite praksis. I tillegg var teorien gammel og unyansert. Vi så til Sverige som hadde 15 ukers grunnutdanning og vi fant et nivå med innhold til et åtte ukers grunnkurs for brannpersonell med mye fokus på praksis. Brannyrket er et praktisk fag. Grunnkurset ble dyrt, men bra. Det koster å gjøre ting bra. Det som oppfattes i utgangspunktet som dyrt, blir fort billig når en etter hvert ser kvalitet og nytte i et produkt, mener Stig.
Utvikling av grunnkurset dro også med seg flere verdifulle tilleggsprodukter. I sammenheng med oppstart av deltidsgrunnkurset ble det spilt inn skolefilmer, lærebøker ble utviklet.
– Alt dette fikk også heltidsgrunnkurset nyte godt av. I tillegg fikk vi satt en form på, og satt fokus på innsatsplaner. Det var mange viktige og morsomme saker som jeg fikk være med på å utvikle.
Flere bør prøve
– Det var en fantastisk lærerik tid på brannskolen. Mange dyktige mennesker var innom skolen og delte med sine erfaringer og mange relasjoner ble knyttet. Jeg lærte mye hver dag. Det som var negativt var at arbeidspresset var for stort. Det ble for lite tid til å foredle og utvikle de erfaringer som man hele tiden fikk ta del i – det var for mye fokus på produksjon. Jeg vil likevel anbefale alle som vil få bredde og dybdeinnsyn i faget å jobbe på brannskolen i to til tre år. Det er meget lærerikt. De fagfelt som ble mine hjertebarn var selvfølgelig grunnkurset, overtrykksventilering og spillbord for taktisk utdanning av innsatsledere. Momenter som er en del av brannfolks øvelseshverdag i dag, sier Stig.
Etter at første åtte ukers grunnkursene var gjennomført, gikk ”lufta litt ut av ballongen”, som han selv sier. Stig vil søke seg ut den store verden, inn i de store brannvesen for å prøve å få brukt den kunnskap og de erfaringer han hadde tilegnet seg på brannskolen.
Trondheim brann- og redningstjeneste
Han havnet i Trondheim i 2004 som utdanningsleder intern. Et brannvesen som var i stor endring. Mye spennende var på gang. En egen kompetanseavdeling skulle bidra til utvikling i organisasjonen. Mye utvikling og systematisering! Det fanget Stigs interesse. Igjen var det å utvikle og systematisere som var motivasjonen. Ikke å forandre, men for å utvikle det som var.
– Jeg ble meget godt mottatt i Trondheim. Jeg oppfattet at alle var motiverte og sultne. Både for å bygge en ny organisasjon og for å øve og lære. Det var et godt fundament å utvikle seg ifra. Det som i hovedsak var fraværende TBRT i var HMS og en strategisk plan. Det var overraskende. Visjonene var tydelige og gode, men veien var diffus og situasjonsavhengig. Jeg brukte et halvt år på en oversikt over hva organisasjonen hadde av prosedyrer. Det som omhandlet røykdykking var bra. Vi tok tak i det vi mente var viktigst. Det ble å løfte og sette fokus på farlig gods, trafikk og brann. Planen var å etter hvert dra med de andre fagfeltene.
Etter hvert ble det mye undervisning igjen, erindrer Stig.
– Vi gjennomførte befalskurs samt utviklet og gjennomførte en utdanning for nyansatte på fire måneder. Det betydde mye undervisning på meg. Etter hvert responderte også organisasjonen, men det ble for mye og for lite samtidlig. Noen ville ha mer og andre ropte stopp. Ingen kunne si hva som var riktig. Vi som jobbet i og for organisasjonen fikk ikke det styringsverktøyet vi trengte. Vi hadde ingen felles oppfattning av hva som var riktig og galt. Noen mente mer og andre mente mindre. Interne konflikter bidro til at alt etter hvert druknet i seg selv. Brannsjefen sluttet og kompetanseavdeling smuldret bort.
En refleksjon
Trondheim brann- og redningstjeneste hadde en lang vei å gå. Det var knapt nok en PC på stasjonene i 2004. Plutselig ble all kommunikasjon elektronisk. Både tilgangen og kompetansen på data ble en begrensning i hverdagen. Det ble så mye nytt at organisasjonen etter hvert slo kontra. Organisasjonen ble oppfattet som komplisert og uoversiktlig. Omkamp-kulturer ble utviklet og fikk leve. Jakten på syndebukker startet.
– Jeg ser i ettertid at jeg engasjerte meg på alt for mange nivåer og i alt for mange saker. Mitt ansikt var overalt. Jeg tok nok for store oppgaver i det ledelsesvakuum som oppsto i mellom ønsket om noe bra, og evnen til samarbeide på veien. Det var uansett mye interessant og lærerikt av denne perioden også. Mye kan sies om hva som gikk bra eller galt. Mye av det som ble produsert lever i dag videre. Og mye som forsvant kommer opp til overflaten igjen.
I dag
– Tilbake i brannbilen. Det har vært godt å komme ut på utrykning for å få et annet fokus. Jeg er på jakt etter nye små prosjekter.
Vi som kjenner Stig ser at energien er tilbake. Han klarer ikke å sitte i ro lenge. Føtter, armer og munnen går for fult.
– Jeg har også fått tatt del i en helt ny idrett for meg. De siste to årene har jeg spilt ishockey og fått tatt del i et unikt miljø. Et miljø der det er rom for landslagspillere og slike som meg (kokosspiller). Og det er et overordnet mål på trening og kamper at det er slike som meg som skal skyte pucken i mål. Det er jo helt fantastisk at jeg fikk være med å bli verdensmester i World Firefighter Games i høst. Dette er også en fantastisk side av vårt yrke. Å vinne og gjøre sitt beste ligger jo i alle brannmenn, avslutter Stig Sjåland.
COMMENTS