Hå kommune på Jæren er landets største husdyrkommune med mange store landbruk. Det medfører oppdrag for Hå brannvesen med å redde dyr. – Det skal vi alltid gjøre, men vi må diskutere mer rundt sikkerhet, kostnader og dyrevelferden opp i dette, sier brannsjef Per Ivar Aniksdal.
Lars Brenden,
Brann & Redning
Hå brannvesen dekker jordbruksdistriktet ut mot Jærkysten fra Nærbø i nord til Egersund-grense i sør. I tillegg til de mange landbrukene er det mange store virksomheter innen næringsmidler som Nortura og Tine.
Brannvesenet er organisert med i alt 36 deltidsmannskaper fordelt på brannstasjonene på Nærbø og Vigrestad. På rådhuset i Varhaug sitter brannsjef Aniksdal, leder forebyggende Helge Åsland, leder beredskap Jarle Kloster og branninspektør Gunvor Mundal. Brannforebyggerne Caroline Friestad og Peder Vold holder til på Vigrestad stasjon. Neste år vil en ny stasjon stå ferdig på Nærbø.
Hå brannvesen har årlig rundt 10 oppdrag med dyreredning hvor flesteparten handler om dyr som har falt ned i møkkakjeller. Brannstasjonen i Vigrestad har mannskaper og utstyr for å håndtere disse oppdragene.
- Vi vil presisere at vi alltid skal stille opp for å redde dyr, men vi ser at oppdragene stiller oss i situasjoner som kan være vanskelige. Oppdragene kan være langvarige, noe som medfører store kostnader til lønn, men det mest problematiske er sikkerheten for mannskapene og hensynet til dyrevelferden, sier brannsjef Aniksdal.
Helge Åsland viser til et nylig eksempel med to kyr som falt ned i en møkkakjeller hvor mannskaper fra Hå brannvesen og Rogaland brann og redning rykket ut for å bistå. Åsland var innsatsleder på oppdraget.
- En av disse var en drektig ku på 600 – 700 kg som hadde tråkket gjennom en rist i fjøset og falt ned i møkkakjelleren. Vi kom frem og fikk lagd en innfesting til blokk i taket slik at vi kunne trekke vinsjen fra brannbilen gjennom denne og ned til dyret. Mannskaper ble kledd opp med kjemikaliedrakter og pusteutstyr og gikk ned for å feste stropper rundt dyret. Det er ingen ufarlig jobb nede i en meter med møkk og med et stort dyr som redd.
Veterinær var varslet og kom raskt til stedet. Sammen med veterinær ble det avgjort at dyret burde avlives nede i kjelleren for at den ikke skulle lide og for å unngå mer risiko rundt en redningsoperasjon.
- Vi sto imidlertid igjen med hvem som skulle avlive dyret. Veterinær ville ikke gjøre dette og heller ikke politiet som vi kontaktet. Løsningen ble at bonden kontaktet en nabo med jegerbakgrunn, som sto for avlivningen. Dette er ingen optimal løsning. Avlivning skal skje på riktig måte og kan ikke avhenge av hvem av våre mannskaper som kan gjøre jobben, eller tilfeldige personer i nærheten.
Hå brannvesen har rundt 10 oppdrag årlig med å redde dyr som har falt ned i møkkakjellere. I mange tilfeller skjer det i dårlig vedlikeholdte fjøs hvor en redningsinnsats vil være krevende (foto: Hå brannvesen)
DÅRLIG VEDLIKEHOLD
Brannsjef Aniksdal peker på at fellestrekket ved mange av disse oppdragene er at dette skjer i gamle fjøs med dårlig vedlikehold.
- Før i tiden løste bøndene slike hendelser selv ved å bruke maskiner eller i samarbeid med andre bønder. Mange gjør det fortsatt, men vi erfarer at flere tenker at det er billigere å bruke brannvesenet. Det stiller oss i en situasjon hvor vi må vurdere kost/nytte som i ved alle andre hendelser, men da blir vi møtt med at dette handler om å redde liv. Samtidig er det slik at i mange tilfeller blir dyrene likevel avlivet når vi har fått de opp, men da er bonden fornøyd fordi han sparer penger og kan få penger for nødslakt.
- Hadde det handlet om at et menneske hadde falt ned i kjelleren hadde vi gjort tiltak raskt ved å bryte opp gulv eller spalter for å komme til, men dette motsetter bonden seg fordi det medfører kostnader for han. Resultatet blir at vi sender mannskaper ned i trange og mørke rom fylt med møkk, gasser og redde dyr.
Åsland viser til et tilfelle hvor brannvesenet satt igjen med kostnader på rundt 50.000 kroner til lønn og ødelagt utstyr etter en dyreredning.
- Dette oppdraget handlet om tre kviger som lå nede i en møkkakjeller. Å redde disse ville være risikofylt for mannskapene. Samtidig har slike dyr en verdi på rundt 30.000 kroner og en relativt kort levetid. Jeg ba veterinæren om dyrene kunne avlives, men fikk nei. Resultatet ble at vi jobbet i ytterligere tre timer med å få opp dyrene med den lidelsen det medførte dyrene. Da vi fikk de opp ble de nødslaktet og vi satt igjen med regningen.
Aniksdal mener at det bør gås opp nærmere hvor langt brannvesenet skal strekke seg på slike oppdrag.
- Det kan ikke være slik at vi skal vurdere det dyreetiske og utføre risikofylte innsatser med å redde dyr som likevel skal avlives for at bonden skal spare penger. Sammen med bondelag og 110-sentral bør vi lage retningslinjer som sier at brannvesenet bistår med livredning, men at det er bondens oppgave å berge et dyr som skal avlives.
MODERNE DRIFTSBYGNINGER
Hå brannvesen har sammen med DLE og Arbeidstilsynet gjort samordna tilsyn i flere år mot landbruket. Det har de gode erfaringer med.
- Bøndene vet at vi kommer og vi har en god dialog med de fleste. Det er en ny generasjon bønder nå som vet at det stilles mer krav. De nye driftsbygningene med løsdrift består av betong og stål. Disse har varslingsanlegg med vedlikeholdsavtaler og tekniske rom som er egne brannceller. Brannteknisk er de av veldig god standard, sier Åsland.
- Vi vil nok se færre oppdrag med dyr i møkkakjeller i fremtida med krav til moderne driftsbygninger, men det er likevel på sin plass å sette noen begrensninger på hva brannvesenet kan bidra med på dyreredning. Vi skal ivareta sikkerheten til mannskapene og god dyrevelferd samtidig som det ikke skal medføre at brannvesenet sitter igjen med en stor kostnad som bonden bør stå for, avslutter brannsjef Per Ivar Aniksdal.