Brannetterforskning er et meget komplisert og vanskelig fagområde som krever spesialkunnskaper og ikke minst lang erfaring. I tillegg er det svært ressurskrevende, noe som dessverre medfører at denne typen politiarbeid ofte har blitt nedprioritert og at det ikke gis muligheter til styrking av lokale etterforskningsmiljøer og etablering av faglige nettverk.
Et resultat av dette er at konklusjonene i mange av politiets brannutredninger synes å være basert på for dårlige kriterier og at tilgjengelig spesialkompetanse ikke benyttes i tilstrekkelig grad.
Å oppleve brann er en dramatisk hendelse for den som rammes. Det er viktig for tilliten i samfunnet at vi i felleskap tar ansvar for å innføre tiltak som kan heve kvaliteten på brannetterforskning og at dette ikke er basert på tilfeldigheter i de forskjellige distrikter.
Vurdert opp mot alle berørte parter i en brann er det viktig å kunne dokumentere at det arbeid og resultat som foreligger, holder høy kvalitet. Samfunnsøkonomisk er det mye å hente på enda bedre forebyggende arbeide, produktsikkerhet og plassering av ansvar på rett plass.
Brannvesenets rolle i etterforskningen
Sett fra brannvesenets synspunkt kan man jo spørre hvorfor politiet ikke har benyttet seg av brannvesenets opplysninger i større grad en hva som har vært tilfelle tidligere, både som vitne og som sakkyndig. Brannvesenet har mye å bidra med når det gjelder opplysninger om situasjonen ved ankomst og ikke minst kunnskap om brannens utvikling og mulig arnested.
Spørsmålet er jo berettiget og adresseres like mye til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, – som til politiet.
Rutinemessig rapport fra brannvesenet kan være vegen å gå for å dokumentere dette og bidra til at brannforløpet kan leses tilbake til startbrannrommet og arnested; Hvor brant det? Hvor brant det ikke?
Hvilke dører og vinduer var lukket eller låst? Hva har brannvesenet åpnet –brutt opp av dører/vinduer, flyttet på av gjenstander? o.s.v.
Dette handler om bevisstgjøring hos våre mannskaper og befal, samt respekt og forståelse for arbeidet til de som skal etterforske brannen, kort sagt et forpliktende samarbeid. Opptreden på skadestedet slik at mulige arnested skjermes og dokumentasjon med bilder og video er viktige bidrag til kvaliteten på etterforskningen.
Det er imidlertid gledelig at tema som brannetterforskning er tatt inn i pensum til grunnkurset på brannskolen for å bevisstgjøre våre mannskaper om brannvesenets rolle. Gledelig er det også at det rundt omkring finnes ildsjeler som drar i gang uformelt samarbeid mellom etatene.
Branngruppa i Vestoppland,- en av tre piloter i 2006.
Det pågår nå tre prøveprosjekter i Norge, i Midtre Hålogaland, Vestfold og Vestoppland) med distriktsvise branngrupper etter mal fra AKB II rapporten. Den overordnede prosjektstyringen ligger hos politidirektoratet mens den lokale prosjektledelsen er tillagt politiet.
Branngruppa Vestoppland dekker et stort distrikt med 13 kommuner. Gruppas representanter er fordelt med tre fra brannvesenet, to fra El-sikkerhet Øst og tre fra politiet.
Branngruppa har i prøveprosjektet utarbeidet en prosedyremal for hvordan etterforskningsarbeidet skal organiseres og informasjon som skal samordnes/kvalitetsikres.
Vi har valgt å definere dette som en kvalitetstyrt prosess hvor det er mange parametere som skal sjekkes ut og sikres ettervert.
Prosessen er delt inn i tre faser.
1. Melding, utrykning og innsatsfasen.
2. Etterforskningsfasen
3. Evaluering –konkludering (nødvendige forbedringstiltak ?)
Filosofien er at vi må sikre at alle faser blir godt ivaretatt. Informasjonsutveksling og utsjekking av faktaopplysninger, bilder, lydlogg, m.v. er sentralt. Her er det viktig å være på hugget i fra meldingen om brann kommer inn på 110-sentralen, – til brannen er ferdig etterforsket.
Årlig brannetterforskningsseminarer
Branngruppa Vestoppland startet opp allerede i 1996 som et uformelt forum og vi har høstet mye erfaring i samarbeide mellom politi, brann og el-tilsynet på Gjøvik. Branngruppa på Gjøvik har lagt vekt på etablering av nettverk både lokalt og nasjonalt. Dette har resultert i årlige fagseminarer hvor vi har vært så heldige å trekke med oss mange av de mest erfarne og kompetente innen brannetterforskning i Norge i dag. Kontaktflaten er blitt stor med fagpersoner fra Kripos, politi, el-tilsyn, brannvesen, DSB, forsikringsbransje m.v.
Årets brannetterforskningsseminar ble avholdt i mai, også denne gangen med mange interessante foredragsholdere innen temaer som rettsmedisin og omkomne i branner, elektriske brannårsaker, selvantennelse, HMS i branntomta, brannforsøk, brannhunder og brannvesenets rolle, m.v. Konklusjonen er at vi trenger et slikt forum for å drøfte felles erfaringer og tiltak. Det er viktig at vi finner samarbeidspunkter som kan bidra til å heve kvaliteten på fagområdet fremover.
Utfordringer – muligheter?
Dagens lovverk hjemler i liten grad bruk av brannvesenets ressurser til deltakelse i brannetterforskning. Dette må bli et av de prinsipielle spørsmålene som må besvares i prøveprosjektet sammen med krav til ressurser og økonomi. Det blir en utfordring å finne en måte å løse dette på, ikke minst politisk da det vil dreie som om økonomi for kommunene.
Målet må være å gjøre noe med det som alle ser behovet for, nemlig å etablere et nivå som vi kan stå faglig inne for på landsbasis. Kanskje vi ser konturene av et nytt satsingsområde som vil gi et løft til det brannforbyggende arbeide fremover?
Hvis det politiske svaret på utfordringen er å etablere distriktsvise branngrupper i Norge så tror jeg vi vil oppleve mange positive synergieffekter. Det vil for det første bidra til en styrking på det faglige plan, men det vil også sette sitt positive preg på arbeidsmiljøet (HMS) til de som arbeider med å forebygge og etterforske branner. Vi lærer av hverandre og utvikler oss sammen!.
Jan Tore Karlsen, brannsjef
Gjøvik brannvesen
I følge politiet i Vestoppland lå oppklaringsprosenten etter branner på ca 47 % for ti år siden. Gjøvik har vært rammet av mange storbranner, særlig på 80- og 90-tallet i eldre bygårder og dette har hele tiden ligget bak ønsket om å heve kvaliteten på brannetterforskningen. Det er derfor gledelig at oppklaringsprosenten nå er på hele 93 %. Politiet er fornøyde med at samarbeidet har gitt resultater. Dette har også en preventiv virkning i at det ikke skal lønne seg å tenne på, fordi brannårsaken med stor sannsynlighet vil bli avdekket. Dette sier sjef for kriminalavdelingen i Vestoppland politidistrikt, politioverbetjent Knut Sandjord.
COMMENTS