Internasjonal karriere innenfor brann og redning, er det mulig? Undertegnede har siden mars i år vært basert på forskningssenteret CERN i Genève, Sveits som brannkonstabel. Her er et innblikk i en arbeidshverdag som skiller seg ganske mye fra den i Norge.
Emil Lerdahl, brannkonstabel
CERN Sveits
CERN har riktig nok administrativ adresse i Sveits, men senteret ligger akkurat på grensen til Frankrike og ligger slik sett i begge disse landene. Her foregår noe av verdens mest innovative og ekstreme forskning innenfor partikkelfysikk og selvsagt har de et eget brann -og redningsvesen for å sikre helse, miljø, verdier og kontinuerlig drift.
INTERNASJONALT MILJØ
CERN eies og driftes i dag av 24 medlemsland, der Norge er et av dem. Faktum er at Norge også var et av 12 land som var med og etablerte CERN i 1954.
På CERNs brannstasjon jobber det i dag folk fra 15 ulike land og det er en målsetting å få inn representanter fra så mange medlemsland som mulig. Alle som får jobb her, har en bakgrunn som brannkonstabel på heltid samtidig som de også tar med seg sine erfaringer og arbeidsmetoder fra sine respektive hjemland.
Med ulik bakgrunn, språk og nasjonaliteter stiller dette selvsagt helt spesielle krav til samarbeidsevne til den enkelte og organisasjonen, men det er også det som gjør denne brannstasjonen spennende og unik. Offisielt språk på stasjonen og på CERN er fransk og engelsk, og det forventes at man behersker et av de språkene når man starter. Det språket man eventuelt ikke behersker får man kursing i for å så raskt som mulig kunne være operativ.
I det daglige livet på stasjon blant kollegaer kommer man langt med engelsk, men ved utrykninger og interaksjoner med andre på CERN er det ganske ofte fransk det går i. En annen grunn til at man må kunne fransk er fordi det finnes avtaler mellom CERN og brann -og redningsvesener i både Frankrike og Sveits der samarbeid med disse kan bli nødvendig ved større hendelser.
UNDERJORDISKE UTFORDRINGER
CERN er som en liten by å regne med egne restauranter, bank, hotell og så videre. Det er stor variasjon mellom «innbyggerne» da dette kan variere mellom 2.500 til over 10.000 personer på et område av cirka 550 hektar.
CERNs overflate er ikke mye å skryte av og kan nærmest oppleves gammel og slitt, men pengene og teknologien ligger under bakkenivå. Har man hørt noe om CERN har man kanskje hørt om LHC (Large Hadron Collider) som er en 27 km lang sirkulærformet tunnel 100 meter under bakken der kort fortalt ufattelige mengder protoner slynges rundt i tilnærmet lysets hastighet for å så kollidere med hverandre.
At det meste av eksperimenter og forskning foregår langt under bakkenivå gjør selvfølgelig brann- og redningsinnsatser mye mer komplisert, og bare det å orientere seg for å finne frem blant alle tunneler og ganger og hvordan disse henger sammen krever mye trening og befaringer. Legg der til radioaktive risikoer, kryogenikk, store mengder gass og farlige stoffer så forstår man at det foruten vanlig brann -og redningskunnskap krever en del spesialtrening.
INTERNOPPLÆRING OG STADIG RULLERING
De fleste stillingene i CERN Brann og Redning og CERN ellers er tidsbegrensede kontrakter så det er hele tiden kontinuerlig utskifting av personell, bortsett fra noen som har faste permanente stillinger for å sikre at kunnskap og erfaringer kan deles med de nyankomne.
Som nyansatt må man, før man blir operativ på et vaktlag, gjennomføre en 10 uker lang internopplæring. Fokus da er ikke på grunnleggende brann- og redningskunnskaper, men det som er spesifikt for CERN i forhold til topografi, radioaktivitet, CBRNe, sterkstrøm, magnetisme, avansert førstehjelp (ambulansetjeneste), tauredning og andre spesifikke rutiner og prosedyrer.
Det er mye å sette seg inn i på relativt kort tid, og selv om man forventes å ha gode og grundige kunnskaper i brann- og redningsyrket når man starter, er det noe annet å bli en dyktig og erfaren CERN-konstabel. I tillegg er det også ambulansetjeneste og egen alarmsentral som driftes fra stasjonen.
Tauredning er essensielt å beherske da mye aktivitet foregår under bakkenivå og i trange rom (foto: Ian Allen)
DAGLIG DRIFT, DIPLOMATSTATUS OG ALPENE
Bortsett fra de helt CERN-spesifikke forholdene er det en ganske vanlig brannstasjon. Det er fire vaktlag i turnus med delte døgn der vaktbyttene foregår enten kl. 07.00 på morgenen eller 19.00 på kvelden.
Vaktlagene består av 12 personer med en minimumsbemanning på 8. En vanlig vakt har da 1 vaktsjef, 3 brannkonstabler, 2 ambulansepersonell og 2 alarmoperatører. Ambulansepersonellet fungerer også som brannkonstabler og kan bytte mellom disse oppgavene avhengig av type alarm. I tillegg er det 1 innsatsleder som også går turnus.
Som ellers på en brannstasjon går en del av tiden til utstyrssjekker og gjennomgang av vaktens gjøremål, øvelser og trening. Det er også en del forebyggende arbeid ved at alle brannslukkere på CERN kontrolleres og byttes av brann- og redningstjenesten.
Ellers er det verdt å nevne at man ved å jobbe på CERN får en slags diplomatstatus som gir en del fordeler. Lønnen er relativt god og skattefri samt at det er en rekke støtteordninger man får for å kunne etablere seg selv og eventuell familie i området på en fornuftig måte.
Liker man fjell og natur er det ikke langt unna til alpene. Chamonix er en drøy time unna og på godværsdager kan man se Mont Blanc fra CERN.
Undertegnede ved siden av LHC (Large Hadron Collider). CERNs kanskje mest kjente prosjekt (foto: Emil Lerdahl).
JOBBMULIGHETER
Hvert år utlyses det rundt fem stillinger som brannkonstabel på CERN Brann og Redning. I gjennomsnitt er det 500-600 søkere og for å kvalifisere seg må man som et minimum ha erfaring som brannkonstabel på heltid.
Dersom man ønsker å prøve noe som er utenfor komfortsonen både faglig og personlig vil jeg absolutt anbefale å søke til denne unike jobben!