Samtidig som politi og ambulanse ble utalarmert, ble hele styrken ut fra hovedbrannstasjonen i Drammen sentrum sendt, totalt 10 mann. Meldingen lød på at det var full fyr i bygningen, og at det muligens kunne befinne seg personer inne i huset.
Det ble sendt ut mannskapsvogn, stigebil, tankbil og brigadelederbil. Overbefalsvakt ble også varslet.
Ved ankomst kunne vakthavende brigadeleder Tom Iversen konstatere at bygningen var totalt overtent, flammene sto langt ut av vinduene i annen etasje, også over tak. Bygningen ligger ca 4 minutters kjørevei unna brannstasjonen, men både sykehus og politistasjon ligger nærmere. Politiet var ankommet stedet da brannstyrken nådde frem.
Politiet, som var på åstedet først, hadde dialog med en person i nabohuset, Her kom det frem opplysninger som tydet på at det muligens kunne befinne seg et ukjent antall personer inne i bygningen. En av beboerne hadde pekt opp i vinduet i annen etasje i bygningen og sagt at det skulle befinne seg ”a person inside in the second floor”. Vitner skal ha forklart at det hadde hoppet personer ut av vinduene i det brennende huset. Brannstigen til annen etasje hadde delvis vært benyttet, men det skulle vise seg at den ikke hadde vært slått helt ut, og dermed mistet noe av sin opprinnelige funksjon. Naboen som bodde nærmest opplevde det hele som en uvirkelig og dramatisk brann.
Politi og ambulanse tok seg av de personene som hadde kommet seg ut av bygningen, og samlet disse på en liten usjenert plass rett øst for bygningen. To var sterkt forbrent, og ble kjørt umiddelbart til sykehus. De uskadde ble tatt hånd om av politi og helsevesen, og ble fraktet og innkvartert på et av byens hoteller. Drammen kommunes kriseteam overtok etter hvert ansvaret for disse.
Politi og ambulanse skal ha all ros for å ha håndtert hendelsen veldig tilfredsstillende og profesjonelt i startfasen, det var til stor hjelp for brannvesenets innsats.
Innsats
Røykdykkerleder Truls Amundsen beordret basepunkt ved hovedinngangen til bygningen, der brannen tydelig trakk inn luft. Røykdykkere fikk beskjed om å utvise all forsiktighet, og de trengte seg ca to meter inn i bygningen for å kjøle ned brannen på en mest mulig effektiv måte. Dette hadde tydelig virkning, men ganske umiddelbart begynte det å rase takstein og fragmenter ned fra bygningen slik at vannforsyningen til røykdykkerne ble kuttet. Røykdykkerleder ga beskjed om tilbaketrekning. Brigadeleder Tom Iversen forsikret seg om at dette var gjort og ga skadestedsleder beskjed om at det ikke ville bli gjort noe videre røykdykkerinnsats på grunn av sterk brannutvikling og høy rasfare.
Brannens forløp og størrelse viste helt klart at det ikke ville være noen overlevende personer i huset, og innsatsen ble gradert til begrensning, nedkjøling og stabilisering av bygningen.
Matingen av vann ble først gitt fra tankbil, men tilfredsstillende og rikelig vannforsyning ble raskt tilkoblet fra kum i hovedgaten, bare 75 meter unna.
Språkproblemer
Da det skulle vise seg at alle beboerne i huset var polske gjestearbeidere, gjorde språkproblemer situasjonen ekstra vanskelig. En tolk ankom stedet etter kort tid, og det kom raskt opplysninger om at det kunne være flere personer inne i huset, men antallet var som sagt ukjent, det verserte et antall mellom fire og syv personer.
Videre innsats
Brannen i seg selv var ingen krevende utfordring, men omstendighetene gjorde det likevel til en krevende innsats.
Det var ingen fare for spredning til de nærmeste omkringliggende bygningene, bortsett fra stasjonsbygningen som styrken raskt hadde kontroll på. Alle ressurser ble konsentrert om kjøling av det brennende huset. Det ble kjørt ut snorkelbil fra hovedstasjonen, med vannforsyningsmulighet fra arbeidsplattform, og denne ble satt i arbeid på bygningens østvegg.
Klokka 07.15 overtok utrykningsleder Jan-Gunnar Egge fra Nedre Eiker stasjon slukkeansvaret, og førstevakta fra hovedstasjonen ble byttet ut med nye, uthvilte tjenestemenn. Mannskapene fikk nå beskjed om å flytte snorkelbil til sørveggen, samt drive videre innsats med tåkespiker. Nå hadde brannen stabilisert seg betraktelig, og det ble gitt beskjed om å lete etter omkomne. Den første omkomne ble funnet klokka 09.00, i kjellernedgangen rett til høyre for hovedinngangen. Rett etter ble omkomne nummer 2 funnet i annen etasje av mannskaper fra snorkelbilen.
Etterslukking fulgte utover dagen, og klokka 17.50 ble det meldt at stedet var ”kaldt”.
Påtrykk fra media
Under hele innsatsen var det et stort mediepress, og dette skulle vise seg å vedvare også i de nærmeste dagene. Det er naturlig at slike hendelser får nasjonal oppmerksomhet.
Boligen var leiet av polske gjestearbeidere, og det ble hele tiden spekulert i det antallet som bebodde gården. Alle som bodde der var fra samme by i Polen, og lokalsamfunnet der var tydelig preget av hendelsen.
Det var registrert over 20 enkeltmannsforetak i tilknytning til adressen til huset.
Drammen kommunes kriseteam ble tidlig involvert i hendelsen. De utførte en meget god jobb ved å ivareta de skadelidte, noe som i ettertid også er berømmet fra den polske ambassade. DSB har også vist interesser for saken, allerede dagen etter brannen var de til stede. DSB har snakket med innsatsmannskapene og andre involverte og vil lage sin egen rapport fra hendelsen.
Den polske ambassadøren tok personlig kontakt med brigadeleder Tom Iversen i etterkant, og uttrykte sin takknemlighet og fulle tilfredshet med den jobben brannvesenet hadde utført under innsatsen ved brannen.
Finne de omkomne
Dagen etter ble vakthavende brigade sendt til brannstedet for å bistå politiet med å søke etter og ta ut de resterende omkomne. Totalt ble syv omkomne funnet i brannruinene. Samtlige bar preg av å være sterkt forbrent. Det er tydelig at brannen har hatt rask utvikling, og at det har vært en enorm spredning av branngasser.
Til ettertanke
Med tanke på at vi i dag har over 70.000 gjestearbeidere i landet vårt, så er det ikke utenkelig at vi kan komme bort i lignende episoder i fremtiden. Det er jo ikke noe ukjent fenomen at mange av disse velger å bo så økonomisk som mulig, og i mange tilfelle fører dette til en mengde uforutsigbare ulemper. Ut i fra mediene kommer det jo informasjon om at flere gjestearbeidere bor under uverdige forhold, og at det ofte er overbelegg av personer i boenhetene.
Eierne av bygningene står kanskje maktesløse overfor slike utleieforhold. De leier ut bygningen i forskriftmessig stand, men det hjelper så lite når leietagerne bryter alt av bestemmelser og kjøreregler for leieavtalen. Vi presiserer at vi ikke har noen forutsetninger for å si at dette var tilfelle i Stasjonsgata 36.
Forebygging
På norsk jord er brannen i Stasjonsgata den som har krevd flest menneskeliv etter brannen på Caledonien hotell i 1986. I etterkant har brannvesenet i samarbeid med blant annet. byggesaksavdelingene i kommunene i vår region, arbeidstilsynet, el-tilsynet, politiet med flere, innledet et samarbeid. Vi skal i fellesskap oppsøke en del adresser som vi enten kjenner fra før eller som publikum har tipset oss om. Sammen skal etatene vurdere blant annet sikkerhet og boforhold og vurdere dette opp mot lovverk og forskrifter som de enkelte etatene forvalter. Sammen skal vi arbeide for å øke sikkerheten. Ikke bare for polske gjestearbeidere, men for alle som bor i boliger der brannbelastning, rømningsforhold, seksjonering etc. er sikkerhetsutfordringer.
Som avslutning av artikkelen vil jeg nevne at av de to personene som ble brannskadet i tragedien, så ble den ene utskrevet dagen etter brannen og reiste selv tilbake til Polen. Den andre, som var kritisk og livstruende skadet, er nå utenfor livsfare og blir videre behandlet på Haukeland sykehus.
Av de involverte branntjenestemenn, så var det flere nyansatte konstabler med i brannen, og disse skal også ha ros for å ha taklet og håndtert hendelsen på en meget tilfredsstillende måte.
Et godt samarbeid med politi og ambulanse gjorde også at arbeidet og oppgavene som fulgte med denne tragiske brannen ble løst på en svært effektiv og profesjonell måte.
COMMENTS