Brannmenn og kreftrisiko

HomeDiverse

Brannmenn og kreftrisiko

DBS inviterte til arbeidsmøte på Bergen brannstasjon med tema; Kreft hos brannmenn. Møte var godt representert fra brann- og redningstjenester, Fagforbundet og LO, Norges brannskole, helseforetak, vernetjenester og Arbeidstilsynet.

Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen, oppsummerte møte med å love å ta initiativ mot Arbeidstilsynet for sammen å gjennomføre temabaserte tilsyn på emnet god yrkeshygiene. Fordi det er dette, god yrkeshygiene, det i bunn og grunn handler om. Vi utsettes i vårt yrke for risikoer, hvor kreft er en av konsekvensene av noen av risikoene. Det er viktig at vi som utøvere i vårt yrke tar ansvar for oss selv ved å endre og utvikle holdninger til å gjøre det vi selv kan gjøre for å redusere eksponeringen av kreftframkallende kjemikalier i vår yrkesutøvelse. Så må vi selv påvirke arbeidsgiver til å legge tilrette slik at tiltakene blir mulige og effektive å gjennomføre.

Initiativet
Igjen er det initiativ og engasjement fra enkeltpersoner som setter helse og yrke på dagsordenen, nå gjennom ”Brannmenn mot kreft”. For 20 år siden var det fysisk test og helseundersøkelser for røykdykkere. Da relatert til overdødelighet i forhold til hjerte- kar problematikk. Det tok nesten ti år før vi fikk en forskrift. La oss tro at denne gangen er våre tilsyns- og støttemyndigheter mer operative og handlingskraftige.

Liten overhyppighet
Det er et faktum at brannpersonell har en forhøyet hyppighet av enkelte kreftformer sammenlignet med normalbefolkningen. Prostata, testikkelkreft og  …. Dette er kreftformer vi i dag har forholdsvis gode behandlinger for. Det viktige er å oppdage og innervere tidlig i sykdomsutviklingen. Den største og farligste eksponering og, som Aksel Wannag i Arbeidstilsynet er mest redd for, er asbest. Asbest var utbredt byggemateriale i en periode, og asbest er å finne blant kjemikaliene i brannrøyken. Asbesteksponering kan blant annet utvikle lungekreft.

Eksponering
Vi eksponeres hovedsakelig gjennom det vi puster inn, men også penetrering gjennom huden. På brannstedet er etterslukning den største kilden til eksponering. Brannstedet avgir enorme mengder kjemikalier, som vi puster inn når vi driver dette arbeidet. Det er bare fullstendig åndedrettsbeskyttelse som beskytter oss fullstendig når vi arbeider. Kjemikaliepartikkelene er for små for at filtermaske evner å beskytte oss.  Brannbekledning, pusteutstyr, hjelm og underbekledning holder på kjemikaliene. Hver gang vi tar i bekledning og utstyr, som ikke er rengjort, virvles kjemikalier opp og utsetter alle rundt for eksponering.

Det å parkere brannbilen med vinden i ryggen, eller lengre fra brannen vil også minske eksponeringen av kjemikaliene i brannrøyken. 
Penetrering gjennom huden. Vi har vel alle opplevd at det lukter brann flere dager etter vi har vært i innsats. Ikke minst har vi som har vært instruktører og sto i oljebrann hele dager, kjent dette. Ved brann i tette rom med høyt trykk i brannrommet, trykkes kjemikaliene gjennom klær og penetreres gjennom huden. Når vi er varm, svetter og har høy puls, øker hudens evne til å penetreres med opp til 400 ganger. Det sotete utstyr og slangemateriell som vi rydder sammen er også eksponeringskilder som vi må beskytte oss mot. Valg av riktig bekledning og slokkemetode i forhold til det de eksponeringskilder vi jobber med, vil være tiltak for bedre yrkeshygiene. Det jobbes med standarder for bedre brannbekledning, og utvalget av slokkemetoder er større i dag enn noensine. Så vi må se på hva, hvorfor og hvordan vi kan benytte taktikk og teknikk for å senke eksponering av kjemikalier i slukkearbeidet.

Det viktigste er renhold
En gangs eksponering er ikke så farlig, men vi jobber i yrket i 30 år. Latenstiden for utvikling av kreft kan være lang. Det å holde det personlige verneutstyr rent, er det viktigste tiltak for god yrkeshygiene. Det er utarbeidet gode og enkle rutiner på dette gjennom Skellefteåmodellen som er brukt verden over. Den har gode og enkle eksempler på hvordan en med enkle midler kan høyne nivået på beskyttelse mot eksponering.

Arbeidsgivers ansvar
Arbeidsgivers ansvar i forhold til god yrkeshygiene er godt forankret i blant annet kjemikalievernloven. Det skal være utført risikovurderinger opp mot arbeid med kjemikalier. Risikovurderinger sammen med vernetjenesten med forankring i kjemikalievernloven, er godt nok verktøy til å manifestere tiltak for god yrkeshygiene.
Foredragene fra innspillsmøtet, med blant annet Skjellefteåmodellen, vil bli lagt ut på Brannmannen.no der vil du finne fakta og løsninger.

COMMENTS