Når det brenner i landets største kommune, er det slett ikke sikkert at det dukker opp en eneste brannmann. Det er nemlig ikke plass til brannmenn i mannskapsbilen dersom alle brannkvinnene rykker ut.
Som sjef for et brannkorps med nesten 20 prosent kvinneandel kan man vel koste på seg et fornøyd, lite smil. Bakre rekke: Inger Johanne Moen, Inga Britt Elen Siri, Agnete Hermansen. Fremre rekke: Mette Irene Hætta, Marit Helene Eira. Fremst: Brannsjef Nikken Turi.
Lokalavisa bruker ordspill i overskriften «I fyr og flamme over femi brannkorps» når de omtaler den høye kvinneandelen i brannvesenet og kaller brannsjefen «stolt som en hane, som brenner for damer i korpset». Lokalradioen fanget også opp dette og innledet et intervju med brannsjefen på sin sedvanlig humoristiske måte: «…det e det vi alltid har sagt,.
Høy kvinneandel
Med nesten 20 prosent kvinneandel i brannvesenet er Kautokeino høyt oppe i landssammenheng. Det kan hende at noen brannkorps har flere kvinner totalt, men regnet i prosentandel er vi høyt oppe, om ikke øverst.
Brannvesenet i Kautokeino teller totalt 27 personer, og staben består av brannsjef, 3 brannbefal, en brannmester og resten brannkonstabler hvorav 5 kvinnelige. Syv av konstablene er tilknyttet stasjonen i Máze.
Med så mange damer på laget er man som brannsjef gjerne litt forsiktig med å kalle utrykningskjøretøyet for «mannskapsbil». Man prøver å holde seg til betegnelsene Lima 1-1. Det har også fra den feminine delen av staben vært ymtet frempå om å sende inn forslag om nytt navn til et visst fagblad som månedlig dumper ned i postkassa til norske brannKONSTABLER…!
De fleste brannstasjoner med respekt for seg selv, har gjerne enten kalendere eller postere av diverse slag hengende på veggen. På stasjonen i Kautokeino henger postere av drømmebilene. En av de store diskusjonstemaene rundt pause-bordene rundt om i brann-Norge, er hvorvidt fargen på brannberedskapens fremtidige kjøretøyer skal være rød eller gul. Rundt kaffebordet i landets geografisk største kommune er enkelte mer opptatt av nyansene på rødfargen, – om den skal være rød eller rosa…
Kommunen har jobbet metodisk med rekruttering
Den høye andelen kvinner har nok ikke kommet helt av seg selv. Kautokeino kommune har i sine strategiske planer jobbet aktivt med satsing for å få flere kvinner i mannsdominerte yrker. Kommunen har også aktivt jobbet med å rekruttere kvinner til brannvesenet. Ved utlysning av stillinger til brannkorpset blir kvinner oppfordret til å søke. Det er nok et direkte resultater av dette man ser nå. I stillinger til brannvesenet legges gjerne vekt på teknisk kompetanse av forskjellig art i bunn, men vi har også lagt vekt på annen sidekompetanse, som for eksempel sykepleierkompetanse. All slik tilleggskunnskap kan være nyttig på et skadested. Vi har i dag to brannkonstabler som har sykepleierkompetanse i bunn.
Etter hvert har vi lagt mer vekt på kompetanse til å kjøre tunge kjøretøy, altså førerkortklasse C. Ved siste søknadsrunde var det en kvinnelig søker som hadde mest kompetanse da vi søkte etter konstabel med slik bakgrunn, så det er ikke bare på grunn av at de er kvinner at de er tilknyttet brannkorpset, men fordi de innehar spesiell kompetanse som vi trenger.
Å få inn kvinner i korpset bidrar ikke bare til at vi oppfyller en del av kommunens mål med hensyn til likestilling. Det synes også som at flere kvinner i staben virker positivt både på humøret og det sosiale i brannkorpset. Uten å helt klare å definere det, så synes det som at det å ha kvinner med på utrykninger gir mer ro og balanse. Man har liksom et bredere ståsted, og totalt kan se ting fra flere vinkler da.
Oppdragene er så mangeartete og forskjellige og man kommer til en helt ny og fremmed situasjon hver gang.
Læreboka er et utgangspunkt, men man må også kunne improvisere. «Det e lov å bruke haue…!» sier man ofte og kanskje er det slik at kvinner og menn tenker forskjellig når man står midt i en akutt hendelse. Og da kan det være greit å ha flere «forskjellige hoder» som tenker sammen. I tillegg består korpset av en god blanding av veteraner og nybegynnere, som gjerne utfyller hverandre.
Det er kanskje noen som stiller spørsmål ved om kvinner har like gode fysiske forutsetninger som menn til å være brannkonstabler, men vår erfaring viser at det har de så absolutt.
Dessuten er dagens utstyr mer moderne og lettere å håndtere enn i «gamle dager» og man er dermed mindre avhengig av direkte fysisk styrke. Det er sikkert mange kvinner det ute som kunne tenkt seg å være brannkonstabler, men som ikke våger å søke seg til et såpass mannsdominert yrke.
Men når vi får kvinnelige søkere og så lenge de kan konkurrere i henhold til kriteriene i utlysningsteksten, så er de absolutt aktuelle. Ikke fordi de er kvinner i seg selv, men fordi de har den kompetansen vi ser etter. Det at vi har en del kvinner i dette tradisjonelt mannsdominerte miljøet, er egentlig ikke noe tema i hverdagen. Alle blir behandlet som brannkonstabler uansett kjønn og alle er likestilte.
Så man kan trygt si at brannvesenet er med og bidrar til kommunens felles mål om å oppnå mer likestilling i kjønnsdominerte yrker.
Agnete – ho mor sjøl
Første kvinnelige brannkonstabel ble ansatt på midten av 1980-tallet. Da hun sluttet etter en tiårs tid, var det en periode hvor det ikke var noen kvinner med i brannvesenet. Så fra 2004 begynte kvinneandelen å ta seg opp.
Agnete er den med lengst fartstid av jentene.
• Første gang jeg søkte, fikk jeg ikke stillinga, men jeg ga meg ikke og søkte ved neste utlysning. Hadde lyst å prøve brannyrket og nye utfordringer. Jeg ble ansatt i januar 2004, forteller Agnete, som er en av syv konstabler tilknyttet avdelingen i Máze.
Hun har vært med på mange varierte oppdrag som husbranner, trafikkulykker, skogbranner og drukningsulykker og har brukt så vel ATV, snøskuter og båt for å utføre oppgavene.
• Å være med i brannvesenet er en samfunnsnyttig tjeneste. Det er også viktig med forebyggende arbeid og bevisstgjøring. Vi har kjørt kampanjer som for eksempel Aksjon boligbrann og Åpen brannstasjon.
• Vi har et godt arbeidsmiljø i brannvesenet, både i Máze og når vi jobber sammen med Kautokeino. Jeg har aldri hørt noe kjønnsdiskriminerende i dette tradisjonelt mannsdominerte yrket. Tvert imot, så føler jeg meg godt mottatt og akseptert for den jobben jeg utfører. Det hender vi er sammen med Kautokeino på oppdrag og øvelser. På øvelsene har vi gjerne en innbyrdes konkurranse med Kauto-folka om raskeste hurtigfrigjøring, som vi ofte skårer høyt på. Vi har en del utrykninger til trafikkulykker, ettersom Máze ligger ved RV93, en hovedferdselsåre mellom Finnmark og EU-landet Finland, forteller Agnete.
Hun har et stort jubileum i 2017. Som kjent nevner man aldri en kvinnes alder, men jubileet innebærer at hun da kommer til å måtte legge brannstøvlene på hylla.
• Neste år passerer jeg en viss alder som betyr slutten på min karriere i brannvesenet. Jeg har jo visst dette hele tiden, så man har jo begynt å innstille seg på det. Men det blir likevel vemodig.
Utdanning
Målet er at alle ved brannvesenet skal gjennomføre deltidsutdanning. I dag har ca. 20 prosent av besetningen gjennomgått grunnkurs for brannkonstabler. Det er både dyrt og tidkrevende å få utdannet folk, og med dagens budsjetter klarer man ikke å utdanne mer enn knapt to personer per år.
Det stilles stadig strengere krav til helse, miljø og sikkerhet som igjen krever kompetanseheving, øvelse og oppdatert utstyr. Her påhviler de lokale politikerne et stort ansvar. Brannbudsjettet er en gjenganger på den årlige kuttelista til kommunestyret. Stadige kutt i budsjettene kan i sin ytterste konsekvens føre til permittering av de som ikke har fått tatt utdanninga.
Det siste tilskuddet til kvinnegruppa, Mette, tok grunnkurset for brannkonstabler sist vinter. Kurset ble gjennomført ved Hammerfest Brann og redning, som har kjørt et desentralisert tilbud. Dette er et mer kompakt alternativ til brannskolens fulltidsutdanning.
• Kurset var meget lærerikt og utdanninga er viktig både for egen og andres sikkerhet i yrket. Det var også interessant å treffe kolleger fra andre brannkorps, utveksle erfaringer og høre hvordan andre løser sine oppgaver. Fagmiljøet i Hammerfest er super-profesjonelt med dedikerte og dyktige folk. Jeg oppfordrer virkelig mine brannkonstabel-kolleger i deltidsbrannvesener rundt omkring til å ta denne utdanninga straks anledningen byr seg, forteller Mette.
Hun er sjåføren blant jentene. Interessen for store kjøretøyer har hun hatt allerede fra hun som liten jente hang etter pappa som kjørte anleggsmaskiner og lastebiler.
• Jeg pleide til og med å gjøre lekser i brøytebilen mens pappa kjørte. Noen år senere havnet jeg selv bak rattet på en brøytebil.
Hun innrømmer at en av grunnene til at hun søkte seg til yrket, var nettopp ønsket om å få kjøre store, tunge kjøretøyer, – en helt vanlig jentedrøm, det…!
Utfordringer
I tillegg til de vanlige utfordringer brannvesen rundt omkring står overfor i det daglige, har korpset i landets geografisk største kommune også både store avstander og klimatiske utfordringer. Nærmeste støttestyrke ligger 140 kilometer unna eller noe nærmere hvis man må ty til hjelp fra nabolandet Finland. På vinterstid kan kvikksølvet ligge i det nedre sjiktet av skalaen over lengre perioder. 30-40 minusgrader i ukevis er ingen sjeldenhet, og det hender at frøsne slanger på oppdrag må fraktes tilbake med lastebil eller slepes i full lengde etter snøskuter. Å holde på varmen kan by på utfordringer for både biler, utstyr og besetning.
Samisk
Man er innforstått med at norsk er språket som tales over nødnettet, men når det går riktig hett for seg på et oppdrag og det koker under hjelmen, så er det ikke alltid like lett å holde tunga rett i munnen. Kautokeino er en tospråklig kommune, hvor de fleste snakker eller forstår samisk. I dagligtale svitsjer de fleste mellom de to språkene uten å tenke over det, og det fort hende at man glemmer seg når man står med nødnettradioen i handa. Da kan det oppstå problemer i samvirkekommunikasjon med andre nødetater eller med nødmeldings-sentralen, men som regel går det bra.
Trivsel og god stemning
Damene er samstemte i at jobben i en nødetat er et meget givende og takknemlig arbeid. Det å kunne bidra til å hjelpe og redde mennesker og dyr i krisesituasjoner er vel det mest meningsfylte man som menneske og medmenneske kan gjøre. De drømmer nok kanskje også om å få redde en liten kattunge ned fra et høyt tre, men høye trær finnes det dessverre lite av her midt oppå dvergbjørkbevokste Finnmarksvidda.
Damene er også enige i at brannvesenet er et trivelig sted å jobbe, og at de gjerne vil ha enda flere kvinner inn i brannmiljøet.
Det er som regel god stemning når damene er på jobb.
Publisert: 02-02-2017
COMMENTS