Vi «mannfolk» vet at damene er mye flinkere til å pleie kontakten med venner og bekjente enn det vi er, men nettopp det sosiale aspektet var noe et par av oss gamle kolleger fra brannvesenet i Fredrikstad ville ta tak i!
Odd Ragnar Evensen
Vi mener at det er både sunt og nyttig å ha et fellesskap med tidligere kolleger, som har delt alt fra det hysterisk morsomme og til det dypt tragiske som man møter gjennom et langt liv i brannvesenet!
Det er sikkert mange pensjonerte brannfolk som kunne tenke seg litt mer kontakt med tidligere kolleger, så vi håper at denne historien kan være til inspirasjon!
Vi fant ut at vi utmerket godt kunne sette av tid til å treffe gamle kolleger en gang i måneden, og nå har vi blitt en gruppe pensjonerte brannmenn fra Fredrikstad Brannvesen som har holdt denne jevnlige kontakten i et par år nå.
Nå er vi seks pensjonister og en «aspirant» som fremdeles er i jobb, og det er et antall som gjør at de månedlige treffene kan gjennomføres selv om noen i gruppa er forhindret fra å møte opp!
Vi har ikke treff i juli og august, og derfor arrangerte vi i år en skikkelig «sommeravslutning» med kajakktur nedover den lokale «Overfloden»!
Vi er så heldige å ha med Rune Karlsen, som mange sikkert kjenner gjennom hans engasjement for å etablere og drifte dykkeravdelingen i Fredrikstad Brannvesen gjennom mange år, og som er en kar som alltid har hatt mange jern i ilden.
På tampen av karrieren tok han «utdannelsespermisjon», ble helikopterpilot og kjøpte et helikopter! Siden ble det husbygging på Koster i Sverige, kjøp og salg av digre fritidsbåter, og nå sist etableringen av en bobilcamp på hans eiendom på «Floa» der Glommas vestre løp møter Seutelven.
Det var nettopp dette siste prosjektet som la alt til rette for årets sommeravslutning i «Branngruppa», siden Runes plan er å kombinere bobilcamp med å arrangere padleturer ned Seutelva for grupper som ønsker en skikkelig bynær naturopplevelse!
(Rune Karlsen og undertegnede tok en «test» på denne turen i fjor, og konkluderte med at dette var noe som virkelig hadde potensialet til å bli en suksess!)
Med rundt førti innkjøpte kajakker på lager, var tilgjengelig utstyr ikke noe problem, og faktisk klarte vi å samle seks av syv «gruppemedlemmer» til turen, samtidig som vi traff perfekt på været!
Vi fraktet kajakkene til Høyum Bro, der det var et egnet sted å sette dem på vannet.
Derfra og ned Seutelven er det i overkant av 8 kilometer med padling på en fantastisk sjarmerende liten elv, der man på lange strekninger føler at man er langt borte fra «sivilisasjonens mas og kjas»!
Kajakkene er av en type som er suverene til denne bruken, siden de er stabile og lette å manøvrere. Med disse kajakkene har man hverken mulighet til, eller behov for noen «eskimorulle», men det er heller ikke meningen med disse kajakkene.
Med sol, god temperatur og lite vind, ble det en behagelig padletur medstrøms langs en perle av en elv, der man til tider tenker på Kiplings eventyr om «den grågrønne, grumsete Limpopo flod»
Noen vannkikkert hadde vi ikke hatt noen glede av, for å si det slik!
Det ble tre avstressende timer padling med rikelig anledning til å prate og ta inn opplevelsene underveis.
Jeg hadde jo lest meg litt opp på Seutelvas historie, og kunne underveis fortelle at den faktisk hadde vært farbar for mindre fraktebåter helt opp til 1920. Etter det grodde elva gradvis igjen, delvis på grunn av de store mengdene sagflis som ble sluppet ut fra de mange sagbrukene oppover i elvesystemet, hovedsakelig fra det store «Soli Brug» som var i drift frem til 1925. Da hadde det blitt sluppet ut ca. en million kubikkmeter sagflis, og det var kanskje ikke rart at Skinnerflo, der Seutelva starter, ble betydelig grunnere og mer flomutsatt.
I 1978 ble det vedtatt at det skulle iverksettes flomreduserende tiltak, noe NVE fikk ansvaret for. Det var et omfattende prosjekt, men i1986 var arbeidene med å åpne Seutelva ferdigstilt og elva var igjen farbar for mindre farkoster, selv om det neppe er spesielt mye båttrafikk det kan være snakk om, for broene er lave og elva ganske grunn på sine steder!
På vår padletur traff vi for vår del kun på to gutter i en liten gummibåt på vei opp elva.
Da vi passerte Kjølberg Bro var vi på historisk grunn, der kampene rundt Kjølberg Herregård mellom norske og svenske styrker i august 1814 var det siste slaget i Napoleonskrigen, og den siste gangen norske og svenske styrker var i kamp. Et håndfast minne om dette er en svensk kanonkule som sitter fast i grunnmuren på Kjølberg Herregård fremdeles!
Etter en avslappet og fredelig tur nedover elva ble vi minnet på at «sivilisasjonen» var nær, da vi fikk det 11 etasjer høye bygget ved Seutbroa i sikte. På den siste strekningen frem til målet måte vi faktisk «ta i» litt, da vinden var adskillig friskere her hvor Seutelva og Glomma møtes.
Vi fikk kajakkene på land, og kunne avslutte med grilling og god drikke på Rune Karlsens brygge!
Denne padleturen med gamle kolleger ble en flott miks av naturopplevelser og sosialt samvær. Dette er en tur som kan anbefales på det sterkeste som en ide også for andre som har lyst og anledning.
Så hvis andre i brannmiløet har lyst, er det bare å ta kontakt, for som kjent: «Det årnær sæ i Fredrikstad!»