Fullskalaforsøk i Bærum

HomeBrann

Fullskalaforsøk i Bærum

Bærum brannvesen har siste år gjennomført en kampanje hvor de har kartlagt brannsikkerheten i rekkehus. Ca. 250 rekkehusleiligheter har blitt kontrollert og brannvesenet har kommet til at 60 % av alle rekkehusleilighetene i kommunen har feil eller mangler som vil kunne medføre at en brann sprer seg til naboleilighet. Man antar at tallene er representative for hele landet. Med bakgrunn i denne undersøkelsen ville Bærum brannvesen utføre en del forsøk da de ble forespurt om å benytte de tidligere kontorene for sosialtjenesten til brann- og slokkeforsøk.

Hovedfeilene som ble avdekket i undersøkelsen er:

  • mangelfull eller manglende skille- vegg på loft
  • gjennomgående gesimskasser med luftespalter uten oppdeling i leilighetsskillene.
  • sammenhengende brennbare konstruksjoner i fasade, som balkonger, utkragede tak o.l, uten brannskillende løsninger mellom leilighetene.

Det ble besluttet i gjøre følgende for søk:

  1. Etablering av forskriftsmessig brannvegg A 120 og nedbrenning av tilstøtende «leilighet» uten å foreta brannslokking.
  2. Etablering av forskriftsmessig branncellebegrensende vegg B30 og nedbrenning av tilstøtende «leilighet».
  3. Underkle gesims med ubrennbar kledning, samt tetting av luftespalter i gesims over vinduer utenfor et brannrom.
  4. Tilsvarende som forsøk 3, uten underkledning og tetting.
  5. Brannforsøk med boligsprinkling i regi av Norsk Brannvernforening.

Grunnet tidsmarginer og andre begrensninger var det ikke mulighet til å foreta «vitenskapelige» forsøk. Bygningskonstruksjonene er imidlertid utført tilnærmet i samsvar med gjeldende forskrifter, «leilighetene» var møblert med møbler og brannbelastningen var forsøkt lagt tilnærmet virkeligheten.
 

Forsøk 1. Brannvegg A 120

Hensikten med dette forsøket var å foreta et fullskalaforsøk for å se om en riktig utført brannmur A 120 ville hindre en brann i en leilighet i å spre seg til naboleilighet, upåvirket av brannvesenets innsats.
Det ble saget ut en utsparing på ca. én meters bredde tvers gjennom bygningen. 25 cm Lecavegg ble murt opp fra fundamentet til 50 cm over tak, og 15 cm utenfor fasadekledning. Gulv, tak og yttervegger ble deretter tilsluttet muren på begge sider. En leilighet på ca. 50 m2 ble møblert med brannbelastning tilnærmet virkeligheten. Leiligheten ble påtent og fikk brenne uten forsøk på slokking.
«Leiligheten» brant helt opp i løpet av én time. Brannmuren ble stående tilnærmet uskadd og temperaturen på baksiden av muren var på det høyeste 14′ C. Det ble ingen brannspredning eller skade i naboseksjon.
Konklusjon: En riktig utført brannvegg hindrer effektivt at en brann sprer seg.

Forsøk 2. Branncelle- begrensende vegg B30

Hensikten med dette forsøket var å se hvorledes en riktig utført branncellebegrensende vegg B30 sto mot en virkelig brann.
Etter brannvesenets vurdering var bygningen i utgangspunktet utført med alle vegger som B30 eller bedre. De valgte å bygge videre på en gjennomgående vegg i 1. etasje og etablerte en ny vegg i 2. etasje. Den nye veggen ble utført med trestendere 45×95 mm, to lag 13 mm gipsplater og 100 mm Rockwool. Gipsplatene ble spikret og skjøtene ble sparklet. Det ble saget ut spalte i himlingen i 2. etasje og veggen ble ført helt opp til takbordene.
For å kunne kontrollere brannforløpet i bygningen, ble det saget hull i yttertaket ved veggen. Dette medførte at man ikke fikk kontrollert mulig brannspredning ved trykkøkning på loft. Veggen holdt stand i ca. i time, da begynte karmene rundt innsatt B30 dør å svikte.
Konklusjon: En riktig utført B30-vegg hindrer brannspredning i minst 30 minutter.

Forsøk 3. Gesims, underkledning og tetting

Hensikten med dette forsøket var å undersøke om en innvendig brann kan forsinkes i å spre seg til loft via vinduer og gesims.
Gesims og luftespalter ble tettet med standard 13 mm gipsplate. Det ble besluttet å la det brenne i ca. I5 minutter etter at brannen var kommet i gang, før brannslokking ble igangsatt. Tiden ble valgt ut fra antagelsen om at brannvesenet på dette tidspunktet ville kunne være i gang med slokking, dersom effektiv varslingsprosedyre var valgt. For eksempel ved montering av brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet.
Brannen fikk raskt tak og det brant raskt friskt ut gjennom vindu. Etter ca. 15 minutter ble brannen slokket. Det var noe røyk på loftet, men ingen brann.
Konklusjon: En brann kan med enkle tiltak hindres i å spre seg raskt til loft.

Forsøk 4. Gesims uten underkledning

Hensikten med dette forsøket var å undersøke hvor fort en brann ut gjennom et vindu sprer seg til loft via gesims.
Brannen var tilnærmet lik den i forsøk 3 og det brant friskt ut gjennom vindu. Etter ca. ti minutter var det brann på loftet. Etter ca. 15 minutter var det full overtenning på loftet.
Konklusjon. Åpninger i gesims sprer brann til loft fortere enn brannvesenet kan starte brannslokking.

Forsøk 5. Boligsprinkling

Norsk Brannvernforening er i ferd med å dimensjonere og utprøve sprinkling i boliger og Bærum brannvesen tilrettela forholdene slik at de kunne foreta div. fullskalaforsøk. Det ble montert et prøveanlegg med komponenter importert fra USA.
Det ble foretatt forsøk med brann i tv, i sofa og brann i seng

Alle brannene utløste sprinkleranlegget meget raskt og ble slått ned og slokket etter kort tid. Norsk Brannvernforening lager egen rapport om sprinklerforsøkene.

Oppsummering

Forsøkene har vist at riktig utførte skillevegger og oppdeling i brannceller gir rimelig trygghet for naboer ved brann. Dette betyr at alle de dramatiske rekkehusbrannene de siste årene kunne vært unngått dersom det hadde vært korrekt branncelleoppdeling og avslutningene av skillekonstruksjonene hadde vært utført forsvarlig. Brannvesenet vil gjerne signalisere at man ut fra praktisk erfaring har hatt problemer i nesten alle tilfeller hvor ytterkledningen føres ubrutt forbi leilighetsskillene

Tiltak

Bærum brannvesen har på bakgrunn av undersøkelsen og forsøkene lagd følgende forslag til tiltak:

  • for å hindre en fortsatt feilbygging bør gjeldende byggeforskrift og veiledning omarbeides og forbedres omgående.
  • det bør igangsettes opplæringskurs om branncelleoppdeling, med eksamen. Dette bør være obligatorisk for alle aktører som ønsker godkjennelse for anmeldelse, prosjektering, utførelse og kontroll av arbeider på hus som omfatter flere leiligheter.
  • vi antar at feilene går igjen for alle årganger og anbefaler at alle rekkehuseiere med nye hus som ligger innenfor reklamasjonsfrister, fremmer krav om kontroll og eventuell forbedring.
  • for eldre bebyggelse bør statlige midler settes inn for å sikre liv og verdier. Staten er ansvarlig for mangelfulle forskrifter og for den mangelfulle opplæring som har blitt gitt. Forskrifter og veiledning må omarbeides slik at det i klartekst framgår følgende for boligbygg:
  • boenhet skal alltid utgjøre egen branncelle.
  • en brann i en branncelle skal holde seg i branncellen i den tid som bestemmes, uten spredning av brann og branngasser til nabobranncelle.
  • tiden som bestemmes må gi nok tid til sikker rømning, og nok tid til brannslokking ut i fra de ressurser brannvesenet rår over.
  • dersom takkonstruksjonene er utført av brennbare materialer skal konstruksjonen oppdeles tilsvarende underliggende branncelles vertikale oppdeling.
  • hvor yttertak, yttervegg og utenpåliggende konstruksjoner er utført av brennbare materialer, skal branncellebegrensende skillekonstruksjoner alltid bryte gjennom ytterkledningen og føres ut forbi alle brennbare konstruksjoner slik at horisontal og vertikal brannspredning via fasade unngås.

 

 

Publisert: 08-03-1998

COMMENTS