Hva er bakgrunnen for denne modellen med samvirkeråd som erstatning for kollektiv redningsledelse? Og hvorfor spiller ikke brann- og redningstjenesten, som den største beredskapsressursen, en større rolle i utøvelsen av redningsledelse enn som et «verktøy» for politiet? Brann- og redningsmiljøet var uvitende til den politiske beslutningen som ble foretatt 17. desember før man fanget opp brev til andre aktører. Er det ikke naturlig å dra brann- og redningstjenesten mer med i en slik prosess?
Fagdirektør Finn Mørch Andersen i Rednings- og beredskapsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet svarer:
– Prinsippet med kollektiv redningsledelse har fungert dårlig i sin nåværende form både i HRS og i LRS. Derfor var det naturlig å se på en annen modell. For LRS så var det viktig å plassere ansvaret mer presist hos politimesteren med et spesifikt oppdrag om ytterligere å styrke samvirket mellom aktørene i redningstjenesten. I dette ligger et forpliktende samarbeid med aktørene om planverk, øvelser mm. Det er viktig å påpeke at dette ikke gir politiet mer makt, slik noen tror, men økte forpliktelser til å styrke samarbeidet innen redningstjenestens lokalt.
– For HRS sin del så vil representasjonen her være i forhold til den oppgaven HRS har som et nasjonalt organ. Partene her, som for eksempel DSB, vil ha som hovedoppgave å komme med innspill som forbedrer redningstjenesten. Rollen vil ikke være operativ, men hvis det kreves særskilt fagekspertise raskt ved store hendelser vil DSB eksempelvis ha en rolle med å innhente ekspertise fra brannvesen gjennom aktuelle brannsjefer.
– Med hensyn til prosessen så er det ikke på noen måte slik at brann- og redningstjenesten ikke skal involveres. Brevet som gikk ut var til de direkte berørte partene i HRS og politiet om Justisdepartementets beslutning med innkalling til et møte. Det vil bli holdt et møte senere hvor alle de berørte aktørene i redningstjenesten kan komme med sine innspill, sier Mørch Andersen.
COMMENTS