Bruken av stigebil/snorkel er i en moderne redningstjeneste et viktig supplement for å kunne optimalisere transport av akuttpasienter fra vanskelige tilgjengelige objekter (blant annet boligblokker uten heis). Krav om nye byggeforskrifter er vel og bra, men selv om de skulle realiseres umiddelbart så har vi fremdeles en eldre boligmasse vi må forholde oss til. Derfor har man funnet løsninger fra praksisfeltet som møter dagens problemer og som viser seg praktiske i dagens situasjon.
Å gjennomføre en horisontal redning av akuttpasienter på båre bør uten tvil være sikker, skånsom og hurtig. Her kan ambulansetjenesten og brannvesenet utfylle hverandre på en fremragende måte og få mange synergieffekter. Slikt samarbeid er på kontinentet meget godt innarbeidet gjennom rutiner og brukes daglig i byer og distrikter. At frivillige brannvesen her er integrert som likeverdige samarbeidspartnere, snakker for seg selv og gir god motivasjon for mannskapene.
Stigebilredning av bårepasienter ble brukt i Stjørdal for noen måneder siden. Så kunne man i Ambulanseforum lese at en ”innsider” mener man bør ha seg frabedt slike luftige og uverdige pasientlufteturer. Men hva er da helikopterredning med vinsj – ofte det eneste alternativet for å redde liv? Er det like uverdig? Vi tror at problemet ligger temmelig på overflaten. Man er simpelthen ikke vant med at en stigebil eller snorkel kan brukes til høyderedning.
En sik horisontal redning kan gjennomføres på to forskjellige måter som nesten er likeverdige. Hva man foretrekker kommer an på akuttsituasjonen og hele skadestedet. Skadestedslederen må individuelt bedømme hva som er best for pasienten og hjelpemannskaper i hvert enkelt tilfelle for å oppnå de beste forutsetninger til en sikker og hurtig redning og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig der og da.
To alternativer
A. Festeanordning på stigebilen (dreibar på 360 grader) som er kompatibel med alle båretyper uten understell.
B. Redningsbåre hengende under kurven med en ledsager som også henger i seletøyet for kontinuerlig observasjon med pasienten.
Begge alternativer er omtrent likeverdige og like skånsomme. Kurvredningen har et lite fortrinn når man har full monitorovervåkning og intravenøst fungerende under redningsprosedyren. Siden man alltid har en ledsager i umiddelbar nærhet av pasienten, så er nærværet alltid beroligende og gir en ekstra trygghet. Uansett så er det lurt å trene på begge metoder for å få gode rutiner når det virkelig gjelder.
Indikasjoner/stikkord:
– Skånsom forflytning
– Lite belastning på ryggen til hjelpemannskaper sett i relasjon til bæring ned flere etasjer i trange trapperom.
– Hurtig og effektiv redningsmetode for blant annet stabiliserte akuttpasienter.
Når man bruker redningsbåren så kan redning opp fra skråninger, sjakt, basseng, brønner, bryggekanter m.m. være meget tids- og kraftbesparende. Tid kommer derved pasienten til gode. Utnyttelse av høyderedskaps løftemuligheter og innsatsmulighetene til redningsbåren er en kombinasjon som åpner for mange muligheter for adekvate hjelpetiltak. Selv vertikal pasientredning er mulig når ekstremt trange forhold krever en slik fremgangsmåte.
Høyderedskap egner seg utmerket til horisontal, skånsom og sikker pasientredning og bør integreres i daglige rutiner. Selv brannvesen som ikke disponerer stigebil eller snorkel, kan med fordel integrere private kranbilfirmaer i sine alarmplaner for å utnytte de muligheter som er tilgjengelige i sitt distrikt. Å redde pasienter fra vanskelige objekter lar seg med godt innarbeidede rutiner og noen hjelpemidler gjennomføres problemfritt.
COMMENTS