Hjemmelsgrunnlaget for anmeldelsen
OBRE har politianmeldt Spasibar for overtredelse av blant annet:
”Brannvernloven § 42 – hvoretter straffes den som forstettelig eller uaktsomt overtrer denne loven, sentrale eller lokale forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av denne loven, eller som medvirker til dette.
Jfr. Brannvernloven § 5 første og annet ledd – hvoretter enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, (…) forebygges. Enhver plikter ved brann, (…) straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmsentralen. Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse.
Jfr. Brannvernloven § 6 annet ledd – hvoretter eier og bruker av byggverk, (…) plikter å holde byggtekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, (…) i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.
Jfr. Brannvernloven § 6 fjerde ledd, jfr. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26.06.02 (forebyggendeforskriften) § 2-2 – hvoretter virksomhet/bruker av brannobjektet skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt.
Virksomhet/bruker skal påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Virksomhet/bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten.”
Bakgrunnen for anmeldelsen
Natt til tirsdag 1. juli klokka 03:00 rykket brannmannskaper fra OBRE ut til Kunsthøgskolens lokaler i St. Olavs gate 32 på grunn av en utløst brannalarm. Samtidig med utrykningen ringte en navngitt person inn til 110-sentralen fra utestedet Spasibar, med lokaliteter i Kunsthøgskolens bygning, for å avverge utrykningen. Vedkommende kom med villedende forklaring om at det var en røykmaskin som hadde utløst alarmen i forbindelse med en liten privat tilstelning som de hadde på stedet, og understreket at det ikke var noen fare for brann.
Da brannmannskapene kom frem møtte de imidlertid noe helt annet enn en liten privat tilstelning. Det viste seg å være en stor avslutningsfest i forbindelse med nedleggelsen av Spasibar, en kombinert bar og kantine drevet for blant annet kunststudentene. Lokalene var fylt med brannrøyk og berusede personer.
Røyken kom fra et bål som var tent på scenen. Festdeltakerne brant sine egne klær sammen med inngangspengene (80.000 kroner!) til festen. Bålet hadde en flammehøyde på 1 til 1,5 meter og med et betydelig gnistregn. I følge brannmannskapene rådet kaotiske tilstander på stedet. Lokalene bar sterkt preg av vandalisme og hærverk. Alt av møbler og annet inventar var mer eller mindre knust og lå strødd rundt i lokalet. Det forhindret rask og sikker rømning av personer. Festdeltakerne var ikke klar over alvoret i situasjonen og ville ikke følge brannmannskapenes ordre om å evakuere stedet, men fortsatte å hive brennbart materiale på bålet samtidig som brannmannskapene forsøkte å slokke det. OBRE så det da som nødvendig å få assistanse fra politiet.
Nattens vakthavende brigadesjef, Jan-Erik Andersen, tok initiativ til en befaring av stedet påfølgende formiddag sammen med blant annet representanter fra forebyggende avdeling (seksjonsleder Erik Lerfald og branninspektør/jurist Synøve Xantippe Moen). Hensikten var å vurdere stedet etter nattens hendelser med tanke på en eventuell politianmeldelse av Spasibar.
I tillegg til at det hadde vært gjort opp et bål på scenen, avdekket befaringen at det sto en delvis tømt 1 liters flaske med tennvæske i nærheten av arnestedet. Deler av brannalarmanlegget var sabotert ved at ledningen til en av klokkene inne i det angjeldende lokalet var kuttet, samt at en lekebamse var puttet inn mellom veggfestet og bjellen på en annen klokke ute i bakgården. Slokkeutstyr var ikke markert og lett å finne i en kritisk situasjon. Rømningsveier var blokkert med inventar og tre tomme propanbeholdere. I tillegg var markeringslys for rømningsvei slokket. For øvrig fantes det heller ingen organisering fra arrangørenes side med hensyn til blant annet evakuering av gjestene.
OBREs vurdering av mulig konsekvenser
Dersom brannmannskapene ikke hadde kommet på stedet og grepet inn i angjeldende situasjon er det OBREs vurdering at konsekvensene kunne blitt en større røyk- og brannspredning i lokalene. Dette kunne fått fatale følger for festdeltakernes liv og helse samt medført røyk- og brannspreding til øvrige deler av bygget.
Hva sviktet i denne saken?
Eierne av virksomheten Spasibar, har som bruker av kunsthøgskolens lokaler, ansvar for at det til enhver tid er et tilstrekkelig system og en tilstrekkelig organisering slik at uønskede hendelser skal kunne pareres eller takles. Dette er en del av deres lovpålagte oppgaver etter blant annet brannvernlovgivningen. Det fatale i denne saken er ikke bare at eierne av Spasibar ikke har fulgt opp sine oppgaver og dermed opptrådt uaktsomt, men de har i tillegg arrangert og oppfordret til straffbare handlinger ved å antenne et bål inne i lokalene. På samme tid har de tekniske tiltakene blitt direkte sabotert og mer eller mindre blitt satt ut av drift. Samt at man bevisst har gått inn for å hindre at brannen skulle slokkes ved å forsøke å avverge at brannmannskapene skulle rykke ut og gjøre en innsats.
Problemstilling – hvordan myndighetsoppgavene er fordelt i samfunnet
Det er politiets oppgave å etterforske slike saker. Det er deres lovpålagte plikt å etterforske årsaken til en brann, jf. forskrift av 28. juni 1985 nr. 1679 (Påtaleinstruksen) § 7-4 fjerde ledd. Men i denne saken kan det virke som om en etterforskning har vært avhengig av at OBRE anmelder forholdet. Det skulle ikke vært nødvendig. Ideelt sett skulle OBREs oppgave kun ha vært å bistå påtalemyndighetene som sakkyndige vitner i en eventuell etterfølgende straffesak.
I denne saken var brannårsaken kjent, det var tent et bål på scenen inne i Spasibars lokaler, ergo en påsatt brann. Arrangørene av festen, som også er eierne av stedet, er kjent. Og politiets folk var på stedet den angjeldende natten. Det var deres oppgave å sikre stedet og bevis i senere etterforskningsøyemed. I denne saken har ikke politiet vært flinke verken til å sikre gjerningsstedet eller nødvendig bevismateriale. OBREs representanter måtte flere ganger ta kontakt med politiet for at de skulle hente bevismateriale – blant annet et kamera med bilder fra festen – som disse fant på stedet. I ettertid viser det seg også at politiet ikke ser mer alvorlig på saken enn at det er stor fare for at den blir henlagt, men på hvilket grunnlag spør OBRE seg. I denne saken er alle forhold kjent og det foreligger godt med bevismateriale slik at en tiltale mot virksomheten burde absolutt hvert mulig etter OBREs syn. Politiet har hatt en av eierne av Spasibar inne til avhør og fordi vedkommende overfor politiet nekter for å ha kjennskap til noen av de straffbare forholdene på stedet, ser politiet det som vanskelig å bevise at eierne har hatt noe med de straffbare overtredelsene å gjøre. Dette til tross for at de samme eierne ved flere anledninger har uttalt seg til forskjellige media om den planlagte bålbrenningen og den ville festen, og i samme moment latterliggjort OBRE med at de må være vant til kjedelige fester.
Hvorfor gikk OBRE til anmeldelse?
Saken viser så graverende brudd på blant annet brannvernlovgivningen at OBRE mener det er deres plikt å anmelde forholdet, ellers vil deres taushet oppfattes som en stilltiende aksept av slike lovbrudd. Og dette er ikke akseptabelt, og noen må ta ansvar for at slike alvorlige lovbrudd blir satt på dagsorden. Dette er en så forsettelig opptreden fra arrangørene og eierne av Spasibar sin side at det bare må reageres fra samfunnets side. Ellers mener OBRE at de vil være med på å heve terskelen for uakseptabel adferd. Spasibars handlemåte i denne saken er å undergrave OBREs lovpålagte oppgaver både innen beredskap og forebygging. Samtidig som deres opptreden undergraver den enkeltes aktsomhetsplikt i samfunnet.
Problemstillingen som også er verd å merke seg i angjeldende sak er: Hva hvis det til stadighet ble begått overtredelser av liknende art? Hva vil kunne skje? Det kan til slutt ende med en katastrofe av liknende karakter og omfang som diskotekbrannen i Gøteborg i 1998 der 63 personer omkom.
Virkningen av straffesystemet
Straff som reaksjonsmiddel på uønskede handlinger har flere mål. Straffen skal både være en bevisst tilføyelse av et onde som svar på den forbudte handlingen som er begått – oppfylle rettferdighetens krav. Og den skal være et middel til å beskytte samfunnet. Samtidig skal virkningen av straffesystemet være et middel til å skape lovlydighet både i form av allmennprevensjon og individualprevensjon blant borgerne.
Allmennpreventiv virkning har straffen fått i det moment den generelle borger avstår fra å utføre forbudte handlinger i den viten at risikoen for straff er til stedet. Men allmennprevensjonens virkning beror på et samspill mellom den generelle straffetrusselen og rettsmaskineriets virksomhet og effektivitet i den enkelte saken. Dette innebærer at politiets, domstolenes og fengselsmyndighetenes avgjørelser i enkelttilfeller er avgjørende for å vise at straffetrusselen ikke bare er tomme ord.
Den individualpreventive virkningen gjelder for den som selv blir straffet, enten ved å bli uskadeliggjort ved fengslesstraff, avskrekkelse ved bøter eller eventuelt forbedring av den straffede.
COMMENTS