Internasjonalt
Konferansen var det tredje globale seminaret om temaet. Det er tidligere arrangert i Winnipeg, Kanada (2010) og Melbourne, Australia (2012). Til Bergen kom deltakere fra Storbritannia, Kanada, Australia, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Nederland m.fl. Det er ikke ofte norsk brannmiljø er vertsnasjon for internasjonale treff, så dette var rimelig stort. Dere kan være stolte i Bergen! De internasjonale deltakerne bidro med mye kunnskap, halve programmet foregikk på engelsk.

Lovgivning
Første dag hadde spennende foredrag om hvordan lovgivningen er endret i Nord-Amerika og Australia. Yrkesbrødre og yrkessøstre i disse landene får nærmest ”automatisk” godkjent visse kreftformer som yrkesskade. Visse kriterier for eksponering må oppfylles, ofte er det et visst antall år med ansettelse i brannyrket. Dermed er den kreftsyke og familien mye bedre dekket økonomisk. De kan konsentrere seg om kampen mot sykdommen uten å streve med forverret økonomi. Vi fikk også presentert norsk lov og mulige ytelser via en sterk personlig fortelling og via juridiske utlegninger. Forsikringsselskap og NAV kan være motparter og ikke samarbeidspartnere dessverre. Det er rett å arbeide videre for å få yrkesskadegodkjenning også i Norge, men kampen har noen utfordringer.

Forskning
Forskningen som ble presentert på dag to, viste store mangler ved vitenskapelig dokumentasjon. Det finnes få studier internasjonalt om sammenhengen mellom eksponering for brannrøyk (og dens skadelige innhold) og kreftfaren. Det er ganske små utslag i forekomsten av kreft hos oss sammenlignet med normalbefolkningen. Det er mange usikre faktorer. Det er jo ikke bare brannrøyk som gir kreft. Vi kjenner alle ikke-røykere som har fått lungekreft og storrøykere som ikke har fått det. Og det er mange ulike former for kreft. De største vitenskapelige svakhetene er, slik jeg oppfattet det, både at vi ikke kjenner giftigheten av de ulike stoffene, og mangel på gruppering/sortering av ansatte, samt at vi ikke vet hvor stor eksponeringen har vært. Det er opplagt at det er forskjell på eksponering for en deltidsansatt konstabel i landlige strøk, en heltidsansatt brannmester med lang linje i en storby, en branningeniør, en brannsjef, en instruktør på et øvingsanlegg osv. Det statistiske grunnlaget skiller ofte ikke i det hele tatt mellom disse ”brannfolkene”.  Ei heller hvor lenge de har jobbet i yrket. Dermed vet vi ikke noe om hvor ofte, hvor lenge, med hvilken frekvens, ikke hvilke stoffer i hvilke konsentrasjoner som den enkelte brannkonstabel er eksponert for skadelig brannrøyk. Da blir sammenhengen med kreftfaren ikke mulig å påvise. Det må forskes mer, og det må forskes bedre!

Kreftforeningen
Kreftforeningen delte på direkten ut 200.000 kroner til det nordiske forskningsmiljøet, så det kommer nok bedre resultater etter hvert. Og det forskes videre internasjonalt. Samarbeidet med Kreftforeningen er et vinn-vinn-prosjekt for begge parter. Kreftforeningen ønsker å få menn til å ta vare på egen helse. Når vi brannfolk går foran synes Kreftforeningen det er flott.

Yrkesskadeerstatning
Våre internasjonale kolleger hadde, på tross av svake vitenskapelige data, likevel fått yrkesskadegodkjenning i utstrakt grad. Det dreide seg om godt politisk arbeid der det moralske aspektet vant. Den som utsetter seg for fare ved å redde mennesker og verdier for samfunnet må samfunnet gi kompensasjon til, dersom han eller hun blir syk av sin innsats i yrkeslivet. Rett og slett ”føre-var-prinsippet”. Juristen på konferansen hevdet at det, fordi det tross alt er et lite antall kreftsyke brannfolk, ikke vil være noen økonomisk belastning for det norske samfunnet. Kampen for yrkesskadeerstatning i Norge og Norden lovte ”Brannmenn mot kreft” å fortsette. De trenger medlemmer, støttespillere og allianser i det politiske arbeidet.

Kunnskap etablert
På tross av ulikheter internasjonalt og på tross av svakt vitenskapelig belegg, det er all grunn til å ta faren for skadelig eksponering på alvor. Alle i salen ble grundig overbevist om at det er svært mange skadelige stoffer det er all grunn til å beskytte seg mot. Når vi har så mye kunnskap allerede, kan vi ikke unngå å iverksette tiltak.

Eksponering
Eksponering for brannrøyk vil skje, må skje, kommer til å skje, det er uunngåelig. Men den må begrenses så mye som mulig, ikke minst ved å få av seg kontaminert utstyr raskt. Bort fra kroppen, inn i tette plastsekker!

Luftveier
Konferansen fokuserte ikke på åndedrettsbeskyttelse. Vi har gode rutiner og utstyr for å beskytte åndedrettet mot brannrøyk, maske og flaske er på. Det slurves nok en del etter førsteinnsatsen, friskluftutstyret må benyttes i større grad. Personlig liker jeg bedre, og stoler mer på, pressluftapparat fremfor filtermaske. Det kreves kanskje noen flere flasker i brannvesenet, men trykkluft er for de fleste ”gratis”.

Hud
Det er inntrengningen av giftige stoffer gjennom huden som er vår ”nye” fiende. Dagens verneutstyr er fantastisk mot ekstrem varme, men dessverre ikke god mot inntrenging av gasser fordi klærne må puste. Da utsettes kroppen din for stoffer du knapt kjenner navnet på. Benzen, PAH, isopropanol, cyanider og mange, mange flere! Disse kalles carsinogener (kreftframkallende stoffer). Du vil helst ikke ha carsinogener inn i blodbanen din. Konsentrasjoner av slike stoffer inne i brannrøyk er sannsynligvis ekstremt høy, langt over akseptable grenseverdier. Det må forskes mer for å påvise hvilke carsinogener som finnes i røyken, og hvilke av dem som gir økt risiko for de ulike krefttypene.

Samarbeid
Praktisk tilnærming til problemet kan og skal vi gjennomføre. Samarbeid mellom partene i arbeidslivet er nødvendig. Det må jobbes på flere plan, med holdninger, med prosedyrer og rutiner, og med innkjøp av utstyr. Vi fikk presentert fra mange hold (Kanada, Australia, Sverige, Bergen) praktiske løsninger som alle arbeidsgivere og ansatte i norske brannvesen bør vurdere hvordan og i hvilken grad de vil innføre. Jeg håper andre vil følge opp konferansen med faglige forslag som kan distribueres. Internett er oppfunnet!

Renhold 
Renhold er grunnleggende. Utstyr må vaskes! Det er altfor mange brannmenn som har hatt sotsvart utstyr gjennom hele yrkeskarrieren. Griseri er kanskje et passende ord! Gasser og giftige stoffer i brukt utstyr dras inn i bilene, inn på stasjonen, inn i spisesalen (!), inn i dine og kollegers luftveier og hud. Det må vi bare få en slutt på. Ren hjelm og ren drakt må bli det nye kvalitetsstempelet på en god brannkonstabel.  To sett utrykningstøy, egne øvingssett, tilgang til rent reservetøy, ulike løsninger finnes. Rene og skitne soner i biler, i vognhaller og på vaskerom må etableres. Her har vi mye å lære fra Sverige og deres prosjekt ”Friska Brandmän”. 
 

Vifte
Bruk av vifte må økes ytterligere. Gode forslag kom fram:
– røykdykkere som etter innsats kler av seg kan stå i lett trekk fra vifta.
– røyken kan styres vekk fra de som arbeider på brannsteder ved mange typer brann; bil, gress, hus.
– i etterslokkingsfasen kan arbeidsmiljøet forbedres betydelig ved bruk av vifte.

Holdninger
Konferansen var en reise i økt kunnskap. Som arbeidsgiver hadde jeg mye å lære. Holdningsendring er allerede skjedd hos undertegnede. Jeg håper og tror det skal bli en god reise i egne rekker der ansatte, tillitsvalgte, verneombud, ledelse og politikere arbeider mot samme mål. Et arbeidsmiljø med størst mulig trygghet og sikkerhet for brannfolk av alle kategorier. Et arbeidsmiljø der eksponeringen for farlige stoffer begrenses mest mulig slik alle andre yrkesgrupper prioriterer. 
Takk for to lærerike dager i Bergen! Vel gjennomført!

Henrik Trømborg, brannsjef i Røyken kommune og Hurum kommune

Kreftregisteret: 
Kreftforeningen ved leder Anne Lise Ryel ga 200.000 kroner til forskning på kreft hos brannmenn (foto: Brannmenn mot kreft) 

———————————————————————-

Felles krafttak mot kreft

Brannmenn mot kreft som utgikk fra Det norske maskinistforbundet, er i dag en selvstendig organisasjon som setter kreft i brannyrket på dagsordenen.
–  Det er veldig viktig å få samlet ressursene nå. Ingenting er bedre enn at vi sammen fronter felles sak, sier leder i organisasjonen Brannmenn mot kreft, Tommy Kristoffersen.

Bjørn Rønning som leder Faggruppen for brann- og redningspersonell i Fagforbundet og Norsk Brannmannsforum og Dag Skaseth er enig.
14. oktober var de samlet til dialogmøte i Fagforbundet. Der møtte også tillitsvalgte fra Det norske maskinistforbundet, Delta, forskere fra Kreftregisteret, Stami, Direktoratet for brann og beredskap (DSB), Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus, advokat Hans Underland som jobber med brann og yrkesskadeproblematikk og Arbeidstilsynet.

Overlege Kristina Kjærheim fra Kreftregisteret, inviterte de ansattes organisasjoner til samarbeid i et forskningsprosjekt om kreftfaren i brannyrket. Det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med ansattes representanter som skal bidra med sin kunnskap til forskerne.
–   Forskning øker kunnskapen, men vi vet nok allerede til å handle, sier Skaseth. Det støttes av Tommy Kristoffersen fra Brannmenn mot kreft.
– Vår umiddelbare oppgave nå er holdningsskapende arbeid blant ansatte. Dernest å få på plass økonomi til utstyr og ombygninger som øker yrkeshygienen blant brannpersonell. I tillegg må vi jobbe for et sikkerhetsnett i forhold til de som blir rammet av kreft etter et liv som røykdykkere, sier han.
Det er i dag store forskjeller fra brannvesen til brannvesen i forhold til hvordan arbeidet tilrettelegges for at ansatte skal eksponeres minst mulig for giftstoffer. Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Stein Guldbrandsen vil ha arbeidsgiverne med på laget.
–   Jeg vil ta en runde med KS. Arbeidsgiver må ta ansvar for brannansattes helse. Det skal ikke være slik at det er opp til hvert enkelt brannvesen, uttaler han til Fagbladet.