Gustavsen og resten av Brann- og redningsetaten i Oslo satte i gang med fadderbygg-aktiviteten i 2013. Det var et av de store tiltakene prosjektgruppa «Brannsikkerhet for utsatt grupper» jobbet med i fjor, og brannkonstablenes beredskapsrelaterte forebyggende arbeid.
28 kommunale bygg ble valgt ut, ett til hvert vaktlag, og i april startet første fase med befaring av byggene. 1. oktober var fase to i gang, og fram mot jul var det fokus på hjemmebesøk i de samme boligene. Årstiden for besøkene var ikke tilfeldig. De kalde, mørke vintermånedene er som kjent ekstra travle for Brann- og redningsetaten.
– Vi banket på rundt 1.800 dører til sammen, og vi var inne hos halvparten, forteller brigadesjef Lars Grimsgård, en av motorene i fadderbygg-arbeidet.
Hjemme hos Eva
Eva Pedersen bor i et av fadderbyggene. Hun synes det var veldig hyggelig at Jarle Gustavsen og hans kolleger på Sagene brannstasjon banket på døra.
– Dette er alle tiders, og veldig hyggelige, kjekke karer, roser Pedersen, som er en av mange som fikk råd om hvordan hun selv kan gjøre det litt tryggere i egen bolig
– Jeg prøver å være forsiktig, og flyr stadig ut og inn på kjøkkenet for å sjekke at ovnen er slått av, forsikrer Pedersen.
Hun røyker, men forklarer at sigarettstumpene får kaldt vann på seg før de kastes. Og røyking på senga har hun sluttet med. Men ikke alle som Brann- og redningsetaten har vært på besøk hos har like stort fokus på brannsikkerheten som Pedersen.
202 røykvarslere ble delt ut under hjemmebesøkene og 123 enten manglet slokkeapparat, eller hadde et som var defekt. I tillegg ble det delt ut et ukjent antall røykvarslerbatterier. Alt sammen betalt av byggeier Boligbygg.
– Den mest lærerike dagen på jobb
Det er flere måter å måle om arbeidet med fadderbyggene fungerer. Blant annet viser tall fra 110-sentralen hvor mange utrykninger det har vært til de utvalgte byggene. Disse forteller at det i 2013 var færre utrykninger til cirka halvparten av fadderbyggene enn året før fadderbygg-ordningen. Like mange har noen flere utrykninger, og noen få har ingen endring.
Men, det er ikke alle byggene som er valgt ut fra høy utrykningsfrekvens. Felles for alle byggene er at de er kommunale bygg. Og i følge Brann- og redningsetatens egen statistikk over bygningsbranner og tørrkok, brenner det fire ganger så ofte i kommunale boliger som øvrige boliger.
– Noen av byggene ble med i ordningen fordi de har sammensatte beboergrupper og mange utsatte grupper. Det kan ha vært hyppige problemer med alarmanlegget, problemer med adkomst for utrykningskjøretøyene eller at folk ikke tar seg ut når alarmen går. Kriteriene var ulike, derfor er det vanskelig å sammenlikne når vi ser resultatene som bare tall, forklarer Monica Anett Dyrø, prosjektleder for «Brannsikkerhet for utsatte grupper».
Så tallene skal ses nøye i sammenheng med skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra kollegene som har vært ute og sett og erfart.
– Det kan skjule seg mye bak tall. Flere utrykninger etter at vi begynte med fadderbygg, kan for eksempel bety at alarmanlegget endelig fungerer, opplyser Dyrø.
Hun er likevel glad for at det nå er færre utrykninger til nær halvparten av de 28 fadderbygg-adressene, og at brannsikkerheten er økt.
– I tillegg viser det seg at flere av solskinnshistoriene kommer fra bygg som vi anså som høyrisikobygg. Bygg som vi i utgangspunktet ikke hadde så mange utrykninger til, forteller Dyrø.
Lars Grimsgård forteller en slik historie fra Kastellet brannstasjon. Særlig ett av byggene skapte skepsis, bygget var en utfordring og beboerne sammensatt av ulike utsatte grupper.
– Da de kom tilbake var det halleluja-stemning. En av de nyansatte fortalte at det hadde vært den mest lærerike dagen på jobb, og det var lærerikt for hele vaktlaget. De fikk god kontakt med dem som bodde der, språkutfordringen de hadde fryktet var ikke noe stort problem og de var glade for å kunne formidle brannsikkerhet til beboerne der, forteller brigadesjefen.
Tid for evaluering
Første året med fadderbygg er gjennomført. Nå er Brann- og redningsetaten godt i gang med evaluering av aktiviteten. Fungerer det etter hensikten? Har brannsikkerheten blitt bedre i byggene? Er adkomsten for utrykning blitt bedre? Spørreundersøkelsen ble sendt alle ansatte i beredskapsavdelingen, hvor de har svart anonymt, gir mange svar:
«Fokuset på «utsatte grupper» er et positivt tiltak som vi bør fortsette med!»
«Samarbeidet med brannforebyggende og eier er nyttig.»
«Dette er positivt for beredskapsavdelingen!»
«Vi lærte mye.»
«Hjemmebesøkene styrket brannsikkerheten for beboerne.»
«Relasjonene mellom beboere og oss ble styrket.»
Dette står blant svarene som Grimsgård og Monica Anett Dyrø, prosjektleder for «Brannsikkerhet for utsatte grupper» har fått inn.
Blant svarene finner de også kritikk. Noen mener arbeidet kunne vært organisert mer effektivt, andre stiller spørsmål ved hvorvidt resultatet står i forhold til innsatsen. Tilbakemeldinger som er viktige for å gjøre fadderbygg-aktiviteten bedre for 2014.
71 prosent av dem som svarte på undersøkelsen mener at beredskapsavdelingen bør fortsette med fadderbygg-aktiviteten. Og det skal de. Utdeling av nye fadderbygg skjer i mars. Fram til da skal aktiviteten justeres ut fra tilbakemeldingene som er kommet.
– 71 prosent mener vi skal fortsette, det forteller at vi har gjort mye riktig. De 29 prosentene forteller oss at vi kan rette opp en del ting, slik at det blir 99 prosent neste gang, mener Dyrø.
– Det er en seier for det forebyggende arbeidet, og jeg er glad for at beredskapsavdelingen ser nytten av å bidra der risikoen er størst – altså hos de utsatte gruppene, sier hun.
Grimsgård innrømmer at fadderbygg er tidkrevende arbeid, men at primæroppgaven ligger i å bli bedre rustet til å gjøre beredskap.
– Vi ser gevinsten av arbeidet og blir kjent med bygget, adkomsten, tekniske installasjoner og vanntilgang. Tenk så godt rustet vi er når vi en dag får en melding der, sier han.
Brigadesjefen håper å gjøre erfaringsutvekslingen mellom lagene på stasjonen enda bedre i framtida. Men han er også tydelig på at arbeidet allerede har gitt gode resultater:
– Vi har bidratt til å gi dem som bor i fadderbyggene en tryggere hverdag. Det er hevet over enhver tvil.
FAKTA OM FADDERBYGG:
- 28 fadderbygg, fordelt på 7 stasjoner og 4 brigader
- 1.800 dører er banket på
- 900 leiligheter besøkt
- 202 røykvarslere med batterier ble montert
- 123 slokkeapparater delt ut
- ukjent antall batterier og informasjonsmateriell delt ut
- røykvarslere og slokkeapparat betalt av byggeier, Boligbygg Oslo KF
COMMENTS