Man skal ikke forveksle tung redning med tung bergning. Tung redning handler om å ta hånd om skadde personer ved ulykker. Bergning er oftest et rent restverdioppdrag. Tung redning stiller helt andre krav til redningspersonellet, metode, teknikk, taktikk og utstyr sammenlignet med personbiler og skadepanoramaet kan være mye større.
Bakgrunn
Brannfolk er bra utdannet og oppdaterte på trafikkulykker med personbiler. Når det gjelder tunge kjøretøy er vi ikke like flinke. Vi øver verken spesielt ofte eller realistiskt med lastebiler og busser. Ofte øver vi på en lastebilhytte på pall uten innredning. Hv or mange slike ulykker kommer vi til? Ingen!
Bussulykker medfører ofte masseskadesituasjoner og spesielle problem ved redningsinnsatser som frigjøring, stabilisering, sikring, delløft av buss, tilkomst, evakuering og håndtering av mange skadde/uskadde. Listen kan gjøres lang over de ulike problemer som er ved redningsinnsatser med lastebiler og busser.
Det har skjedd store forandringer av materiale og kjøretøykonstruksjoner. Av de busser och lastebiler som idag trafikkerer veiene er 70 prosent av årsmodell 2000 eller nyere. Disse er bygd på en annen måte enn de vrakede hytter og kjøretøy som brannvesenet ofte øver på.
Vikitigst er at konstruksjonen har blitt forandret fra bjelkesystem til pressede, sammenføyde plater. Hyttene har blitt luftfjæret og nå finnes det beltestrammere og airbager også i lastebiler. Mange nye kjøretøy har limte frontruter der det før var lister. Det er ca 10-15 år siden som produsentene forandret mye av konstruksjonen, det gjør at vi ikke er oppdatert ordentlig på tunge kjøretøy. Vi er ca 10-15 år etter når det gjelder kunnskap om tunge kjøretøy. Bare gjennom realistiske og kvalitativ opplæring og ved å ta del av de erfaringer fra reelle ulykker med lastebiler og busser kan vi skape den kunnskap vi behøver for å gjennomføre raske, sikre og enkle redningsinnsatser med tunge kjøretøy.
Vi må starte med å trene på komplette kjøretøy for å få helheten, og skape realistiske øvelser etter dagens moderne kjøretøypark.
Brannvesenets fokus har tidligere vært mest på frigjøring. Ofte på bekostning av de viktige skrittene på veien: stabilisering, sikring og delløft av kjøretøy for å få løs fastklemte personer.
Gjennom flere år har vi gjennom firmaet Tung Redning skapt et konsept når det gjelder opplæring og utstyr som gir oss bedre forutsetninger for å gjøre en mer effektiv og sikrere redningsinnsats. Vårt fokus ligger på de skadde personene.
Utvikling
Ta vare på tidligere erfaringer ved ulykker med tunge kjøretøy. Se hvordan vi jobber og øver når det gjelder personbiler. Tanken er å arbeide så likt som mulig uansett om det er personbiler eller lastebiler og busser. Men det finnes store forskjeller; både konstruksjonsmessige, typer av materiale, vekter, høyder, antall skadde, tillgjengeligheten og samvirke mellom ulike myndigheter.
Under testene har fokus vært på metode, teknikk, taktikk og utstyr. Utstyret er det som har blitt mest utviklet, det fantes ikke formålstjenlig og godkjent utstyr til mange av de problem som oppsto. Det skal være raskt, sikkert og enkelt å anvende utstyret. Fram for alt skal utstyret være tilpasset for arbeid ved vanskelige redningsinnsatser. Idag har utviklingen av utstyret kommet veldig langt.
Det andre stora området var å se på metodene ved redningsarbeidet. De metoder som har blitt tatt fram under fire års tid har blitt testet av brann- og redningstjenester i Sverige og øvrige Europa med meget gode resultat. Vi klarer å gjøre mer effektive og sikrere redningsinnsatser idag sammenlignet med tidligere. Et eksempel er en buss som har kjørt av veien og ligger på siden med fastklemte personer under bussen. I dag er tiden for selve løftet ca 2 minutter.
Når vi begynte med testene var tiden 17 minutter. Det er en dramatisk förandring når det gjelder å få løs fastklemte personer under bussen, der tiden er direkte avgjørende for de fastklemtes sjanser til å overleve.
När det gjelder lastebiler så er stabilisering meget viktig med moderne lastebiler sammenlignet med de eldre. Frigjøringsarbeidet med lastebiler er idag utviklet mye fra hvordan vi arbeider med personbiler. Det er fordel å kunne arbeide med samme frigjøringssmetoder på personbiler og lastebiler for at redningsarbeidet skal bli effektivt og sikkert. Naturligvis finnes det forskjeller, men de er ikke like store med den nye frigjøringssmetoden sammenlignet med den eldre metoden og lastebilene.
Utstyr
Redningsverktøyet på markedet idag er av god kvalitet og kapasitet. Det er ingen problem med nye lastebiler, men problemet oppstår når vi arbeider med nyere personbiler. Personbilene er sterkere og mer kompliserte i frigjøringssynpunkt sammenlignet med lastebiler og busser. Det som mangler er optimalt stabiliseringsutstyr og løfteputer for å løfte busser og lastebiler raskt for å redde fastklemte personer.
Nå finnes det stabiliseringsutstyr som brukes ved bygningsskollaps som kan benyttes ved tung redning og også til å stabilisere personbiler. Stabiliseringsmateriellet, støtter og skolingsmateriell er godkjent utstyr som klarer store belastninger på 10-100 tonn.
Løfteputer som er tilpasset for oss i brann- og redningstjenesten har kommet sterkt på markedet. Løfteputene er av type som bilbergerne bruker med gode resultat. Løfteputene har blitt utviklet samme med redningstjenester under øvelser og opplæring. Vi løfter en buss idag på ca 10-15 minutter for å få løs fastklemte personer under bussen. Det er mye raskere enn når vi begynte å utvikle metoden for delløft av buss. Det tok ca 30-45 minutter å utføre delløft i starten og vi fikk ikke på langt nær de samme gode løfteresultatene da som vi kan skape idag med løfteputene. Også en spesialpute har blitt utviklet for raske redningsinnsatser, kilputen, for å løfte tunge kjøretøy når det haster. Med kilputen kan vi idag utføre ett delløft på ca 2-3 minutter. Vi får ikke samme løfteresultat som med de store løfteputene, men når vi har de rette forutsetningee for delløft med kilputen så er den uslåelig effektiv og sikker.
Løfteputene er såkalte lavtrykkputer som arbeider med ett maks trykk på 0,7-1 bar. Løfteputenes størrelse er en annan fordel, vi klarer å løfte kjøretøy på en effektivere og sikrere måte enn med høytrykksputer. Behovet for en arbeidsplattform når det gjelder frigjøring fra lastebil er ofte nødvendig for å klare den høydeproblematikk som finnes. Arbeidsplattformer finnes på markedet og utvikles hele tiden. Det er ofte plassmangel på våre kjøretøy idag som gjør at vi ikke har bra og brukbart utstyr i den utstrekning som vi kanske skulle behøve. Innkjøp av riktig og tilpasset utstyr er nødvendig for at vi skal kunne utføre effektivere og sikrere redningsinnsatser med tunge kjøretøy. Det utstyret som vi bruker i tung redning kan også brukes innen andre områder som personbilulykker, ras, skred og bygningsskollaps.
Opplæring
Vi har gjennom flere år utviklet metoder, teknikk og taktikk for å lage et opplæringssprogram som dekker de ulike typer redningsarbeid som oppstår ved ulykker med tunge kjøretøy. Det er viktig at det er kvalitet og ikke kvantitet som vi skaper. Gjennom å utføre tester og forsøk på lastebiler og busser hele tiden så kan vi alltid følge den moderne kjøretøysutviklingen. Vi benytter nye og moderne kjøretøy ved opplæringen. Vi har i løpet av tre år forbrukt 69 nye Scania lastebiler. Det gjør at vi har kunnet utvikle opplæringen hele tiden. Vi har utført ca 450 delløft av buss, det gjør at vi idag kan løfte en buss som ligger på siden eller på taket med en metode som er effektiv og sikker.
Det er viktig at vi utdanner oss får å klare å håndtere de kompliserte ulykkene med tunge kjøretøy. Det gjelder både brannmannen og innsatslederen. Hele kjeden må få en adekvat opplæring i sin rolle.
Det er viktig at vi samarbeider gjennom opplæring og øvelser med våra samarbeidspartnere som politi, ambulanse, bilbergere og kommunale krisegrupper. Hvis vi kan samøve med disse organisasjoner så skaper vi et mer effektivt redningsarbeid og organisering under vanskelige redningsinnsatser som for eksempel ved en vanskelig bussulykke.
I dag går det an å skaffe seg opplæring i tung redning som er av høy kvalitet og praktisk gjennomførbart gjennom realistiske typeulykker. Det har ikke vært slik tidligere, tenk å få øve frigjøring på en helt ny Scania lastebil, det er ikke alle som får den muligheten!
Dokumentasjon av opplæring og øvelser er viktigere enn vi trodde.
Under all opplæring vi gjennomfører i firmaet Tung Redning så dokumenterer vi via film och foto. Det gjør at vi hele tiden lager nytt opplæringsmateriell og et meget omfattende bilde- og filmmateriale. Materialet legges deretter ut på vår hjemmeside for at brann- og redningstjenester skal kunne hente bilder til egen opplæring og øvelser.
Det viktigste er kanskje likevel de erfaringer som finnes innenfor brann- og redningstjenesten når det gjelder ulykker med lastebiler og busser. Kan vi ta vare på dem og se hvordan redningsarbeidet fungerte, både positivt og negativt og utifra dette utvikle våre metoder, teknikk och taktikk. Da har vi skapt meget bra forutsetninger for å gjøre mer effektiv og sikrere redningsinnsatser ved trafikkulykker med tunge kjøretøy.
Jeg håper at vi sammen kan utvikle og skape ett forum for tung redning der vi jobber for å bytte erfaringer for å gjøre mer effektivt og sikkert redningsarbeid med tunge kjøretøyer. De skadde personene skal være i sentrum.
For mer informasjon så kontakt meg gjerne på e-mail: jimmy@raddning.se
Jimmy Säfström,
Tung Redning
Meget engasjert svenske
Tung redning er et begrep som har kommet tungt denne høsten.
Etter å ha besøkt Jimmy Säfstrøm tidlig i høst har det ene tatt det andre. Jimmy er en svensk brannmann som er ”noe over gjennomsnittet” interessert i buss- og lastebilsulykker. Først og fremst er han en kompetent brannmann med bakgrunn som bilberger. Arvelig belastet gjennom at Jimmys far var brannmann som også drev et maskinfirma. På farens verkstedområde har Jimmy utviklet kompetansen rundt tung redning. Egen brannbil, 3 – 4 nye lastebilhytter, noen busser og en container med utstyr utgjør kjernen i virksomheten.
I august reiste en delegasjon fra Norge for besøke Jimmy i Knivsta utenfor Stockholm. I delegasjonen var det folk fra Norges brannskole samt Harstad og Narvik brannvesen.
Vi fikk noen lærerike dager på feltet og gjennom besøk på brannstasjoner i området. Spesielt interessant var det å få ta del i erfaringer fra noen av de store tunge ulykker som har vært i midt-Sverige den siste tiden. Det ga oss et innblikk i og forståelse for problematikken ved å frigjøre mennesker fra tunge kjøretøy. På Jimmys øvelsesfelt fikk vi teste verktøy og metode ut i praksis. Utstyret er enkelt raskt og sikkert. På noen dager var en trønder og en gjeng med nordlendinger nærmest eksperter på tung redning. Vi mangler bare noe enkelt verktøy hjemme. Det er spesielt viktig at Norges Brannskole er ute ”snuser” på hva som skjer ute i den store verden og drar metoder med tilbake til skolen.
Etter Stockholmsbesøket tok det bare 14 dager før vi fikk en aksjon hvor en trekkvogn med stålrør gikk utfor veien og havnet på taket utenfor en skråning.
14. november arrangerte vi et hendelsesseminar i Trondheim med tema Tung Redning. En journalist hadde dokumentert hendelsen og redigert en film som ble vist for en forsamling på over 100 fra helse, politi og brann fra hele midt-Norge. Jimmy var invitert og han er ikke bare en praktiker, men også en svært dyktig foredragsholder.
En drøy uke etterpå ringte min telefon tidlig en lørdag morgen. ”Nå har det hendt en ulykke like ved deg” Det var ca 40 minutter etter at en buss hadde gått av veien ved Verdal i Nord-Trøndelag. Jeg har mine ord i behold ”noe over gjennomsnittet interessert”.
Se også hans hjemmeside www.reddning.se der er det titusenvis av bilder fra ulykker som Jimmy deler med seg av til alle.
Stein Yttereng,
”Brannmannen”
COMMENTS